MammaMia:)
Glad i forumet
Jeg er nå gravid med nr 4, vi har alltid snakket om en siste baby når de andre hadde startet på skolen, graviditeten kom som en overraskelse og først var jeg usikker på om jeg skulle beholde det.
Vi hadde planer om og flytte til noe større først men pga jobb til mannen min har vi ikke mulighet til flytting før neste mai. Nå tenker jeg og grubler så mye, kommer jeg til og klare dette, tenk om vi (mot alle odds) ikke får flytte til neste år, så må vi fortsette og bo såpass trangt sol vi gjør. Tenk om mine andre barn føler di får mindre tid til mammaen sin, og minste får heller ikke vært baby så veldig lenge
17mnd blir han når denne kommer.
Men på den andre side så tenker jeg t dette klarer vi, flytting vet jeg går i orden og ungene kommer til og venne seg til det fort.
Så får jeg dårlig samvittighet for den i magen når jeg tenker sånn, hvordan mamma er det som tenker sånn liksom, abort er ikke tema lengre men jeg bekymrer meg veldig for at dette skal gå like bra som med di andre. Blir liksom lille sjokkert for hver gang jeg må ta medisiner og tenker "jeg er faktisk gravid igjen" ..
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, mannen er borte og jeg måtte bare få det ut litt..
Sitter på mobilen
Vi hadde planer om og flytte til noe større først men pga jobb til mannen min har vi ikke mulighet til flytting før neste mai. Nå tenker jeg og grubler så mye, kommer jeg til og klare dette, tenk om vi (mot alle odds) ikke får flytte til neste år, så må vi fortsette og bo såpass trangt sol vi gjør. Tenk om mine andre barn føler di får mindre tid til mammaen sin, og minste får heller ikke vært baby så veldig lenge
17mnd blir han når denne kommer.Men på den andre side så tenker jeg t dette klarer vi, flytting vet jeg går i orden og ungene kommer til og venne seg til det fort.
Så får jeg dårlig samvittighet for den i magen når jeg tenker sånn, hvordan mamma er det som tenker sånn liksom, abort er ikke tema lengre men jeg bekymrer meg veldig for at dette skal gå like bra som med di andre. Blir liksom lille sjokkert for hver gang jeg må ta medisiner og tenker "jeg er faktisk gravid igjen" ..
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, mannen er borte og jeg måtte bare få det ut litt..
Sitter på mobilen
Og du kan alltids lufte disse tingene her inne, det er derfor vi er her <3
