x1xkombaja
Glad i forumet
Jeg kom hjem i går kveld etter en veldig lang reise(14timer).
Min Far skulle hente meg på toget.
Ca 20min før toget skulle være framme, ble det bytta over til buss, i det jeg skulle ringe og fortelle att jeg ble forsinka gikk desverre tlf min tom for batteri.
Jeg ble derfor ca 13min forsinka.
Nå jeg kom fram var min far borte, jeg hadde ikke batteri på tlf, og fikk litt småpanikk.
Spurte en dame om jeg kunne låne tlf hennes, så jeg fikk ringt til far.
Han var kjempe sinna når han tok tlf, prøvde å begynne å diskutere der, men jeg sa pent at jeg ikke kunne ta det da, for jeg hadde lånt en tlf, og om ikke han kunne komme og hente meg.
Da bare la han på.
Så satt jeg der, viste ikke om han kom, hadde en tung bagg med bagasje og ingen tlf.
Han dukket opp til slutt, og da var han veldig sint, kjeftet på meg, og sa at jeg bare var frekk, og at jeg hadde kjefta på han i tlf når jeg lånte, prøvde å forklare at det hadde jeg ikke gjort, og at det hendte at man gikk tom for batteri etter så lange reiser. Kom aldri så langt i settningen at jeg fikk beklaget, for han var ill sinna og avbrøyt meg før jeg kom så langt.
Ca 50 meter fra stasjonen sa jeg i fra at det må jo være mulig for meg og få snakke ferdig og ble sinna tilbake, følte jeg fikk kjeft for noe som egentlig ikke var noe å kjefte for, og ble derfor litt hissig tilbake.
Da stoppet han på en bensinstasjon og sa jeg bare fikk gå hjem.
Jeg spurte om han ikke i det minste kunne kjøre baggen min(bor 500meter fra hverandre), så ga jeg han fingeren i sinnet og gikk.
Han gikk da ut av bilen og kastet baggen etter meg.
Jeg plukket opp baggen og begynte å gå, men han ble bare kjørenes sakte ved siden av meg, der jeg gikk langs hovedveien og skrek til meg ut av vinduet på bilen.
Sa at jeg bare fikk sette meg inn igjen.
Dum som jeg var, så hadde jeg ikke lyst til å gå, jeg var sliten, og baggen var tung, så jeg satt meg inn igjen.
Jeg var sliten, trøtt, lei og følte meg veldig urettferdig behandlet, jeg gråt og gråt og gråt.
Da begynner han igjen, alle de tingene han sa til meg. Jeg var bare frekk, klarte ikke å snakke normalt til folk, jeg var en drittkjæring, møkkete og ekkel, hadde ingenting ute blandt folk og gjøre, og han skulle ønske noen tok barnet mitt.
Jeg var ikke vært noen ting, og det eneste jeg fortjente var bank.
Dette satt han og sa om og om og om igjen hele veien hjem, hvor stygg jeg er, hvor frekk og forferdelig jeg er, at jeg ikke har lært noen ting og som sagt ikke fortjente noe annet enn bank.
Ikke rart ingen likte meg når jeg var så ekkel drittkjæring som jeg var.
Jeg hadde ingen grunn til å gråte i det hele tatt, for så mye fortjente jeg ikke, jeg fortjente ikke å føle noe, jeg skulle bare vært ydmyk.
Jeg hadde ikke rett til å kalle meg voksen når tlf min gikk tom for batteri, for sånt skjedde ikke med voksene mennesker.
Jeg valgte og bare sitte fint og ta i mot, viste at uansett hva jeg sa nå så hjalp ikke det alikevell, så jeg satt bare der og tok i mot.
rett ved huset hadde sinnet hans tydeligvis toppa seg, så han dro til meg....
Da jeg gikk ut av bilen, snudde jeg meg og sa til han "vet du, jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsetter og late som jeg er glad i det stygge trynet ditt"
Det var første gangen jeg åpna munnen ometrent siden jeg gikk inn i bilen, værtfall første gangen jeg fikk lov til å fullføre en settning.
Siden det har jeg ikke snakket med han, han prøvde å ringe meg i hele går kveld, men jeg ville ikke snakke med han så jeg tok bare ikke tlf.
Han forsatte og skrive masse stygge ting til meg i chatten på face, så jeg logget bare av der og.
Jeg er så lei, og redd....
Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre nå.
Hvordan jeg skal takle det her....
Jeg har hatt det sånn hele livet mitt...
Hodet mitt surrer, jeg vet jeg er en snill person, jeg vet jeg har venner som er glad i meg for den jeg er, og jeg vet han ikke har rett i alt han sier, men alikevell, det stikker, det var pappan min, han som skal være mere glad i meg enn alt annet i hele verden, som sa alle disse tingene til meg. Kansje han har rett, kansje jeg bare er stygg, frekk og ekkel...
Griner og griner... vet ikke hva... men jeg følte nå for å få det ut....
ikke quote...
Min Far skulle hente meg på toget.
Ca 20min før toget skulle være framme, ble det bytta over til buss, i det jeg skulle ringe og fortelle att jeg ble forsinka gikk desverre tlf min tom for batteri.
Jeg ble derfor ca 13min forsinka.
Nå jeg kom fram var min far borte, jeg hadde ikke batteri på tlf, og fikk litt småpanikk.
Spurte en dame om jeg kunne låne tlf hennes, så jeg fikk ringt til far.
Han var kjempe sinna når han tok tlf, prøvde å begynne å diskutere der, men jeg sa pent at jeg ikke kunne ta det da, for jeg hadde lånt en tlf, og om ikke han kunne komme og hente meg.
Da bare la han på.
Så satt jeg der, viste ikke om han kom, hadde en tung bagg med bagasje og ingen tlf.
Han dukket opp til slutt, og da var han veldig sint, kjeftet på meg, og sa at jeg bare var frekk, og at jeg hadde kjefta på han i tlf når jeg lånte, prøvde å forklare at det hadde jeg ikke gjort, og at det hendte at man gikk tom for batteri etter så lange reiser. Kom aldri så langt i settningen at jeg fikk beklaget, for han var ill sinna og avbrøyt meg før jeg kom så langt.
Ca 50 meter fra stasjonen sa jeg i fra at det må jo være mulig for meg og få snakke ferdig og ble sinna tilbake, følte jeg fikk kjeft for noe som egentlig ikke var noe å kjefte for, og ble derfor litt hissig tilbake.
Da stoppet han på en bensinstasjon og sa jeg bare fikk gå hjem.
Jeg spurte om han ikke i det minste kunne kjøre baggen min(bor 500meter fra hverandre), så ga jeg han fingeren i sinnet og gikk.
Han gikk da ut av bilen og kastet baggen etter meg.
Jeg plukket opp baggen og begynte å gå, men han ble bare kjørenes sakte ved siden av meg, der jeg gikk langs hovedveien og skrek til meg ut av vinduet på bilen.
Sa at jeg bare fikk sette meg inn igjen.
Dum som jeg var, så hadde jeg ikke lyst til å gå, jeg var sliten, og baggen var tung, så jeg satt meg inn igjen.
Jeg var sliten, trøtt, lei og følte meg veldig urettferdig behandlet, jeg gråt og gråt og gråt.
Da begynner han igjen, alle de tingene han sa til meg. Jeg var bare frekk, klarte ikke å snakke normalt til folk, jeg var en drittkjæring, møkkete og ekkel, hadde ingenting ute blandt folk og gjøre, og han skulle ønske noen tok barnet mitt.
Jeg var ikke vært noen ting, og det eneste jeg fortjente var bank.
Dette satt han og sa om og om og om igjen hele veien hjem, hvor stygg jeg er, hvor frekk og forferdelig jeg er, at jeg ikke har lært noen ting og som sagt ikke fortjente noe annet enn bank.
Ikke rart ingen likte meg når jeg var så ekkel drittkjæring som jeg var.
Jeg hadde ingen grunn til å gråte i det hele tatt, for så mye fortjente jeg ikke, jeg fortjente ikke å føle noe, jeg skulle bare vært ydmyk.
Jeg hadde ikke rett til å kalle meg voksen når tlf min gikk tom for batteri, for sånt skjedde ikke med voksene mennesker.
Jeg valgte og bare sitte fint og ta i mot, viste at uansett hva jeg sa nå så hjalp ikke det alikevell, så jeg satt bare der og tok i mot.
rett ved huset hadde sinnet hans tydeligvis toppa seg, så han dro til meg....
Da jeg gikk ut av bilen, snudde jeg meg og sa til han "vet du, jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsetter og late som jeg er glad i det stygge trynet ditt"
Det var første gangen jeg åpna munnen ometrent siden jeg gikk inn i bilen, værtfall første gangen jeg fikk lov til å fullføre en settning.
Siden det har jeg ikke snakket med han, han prøvde å ringe meg i hele går kveld, men jeg ville ikke snakke med han så jeg tok bare ikke tlf.
Han forsatte og skrive masse stygge ting til meg i chatten på face, så jeg logget bare av der og.
Jeg er så lei, og redd....
Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre nå.
Hvordan jeg skal takle det her....
Jeg har hatt det sånn hele livet mitt...
Hodet mitt surrer, jeg vet jeg er en snill person, jeg vet jeg har venner som er glad i meg for den jeg er, og jeg vet han ikke har rett i alt han sier, men alikevell, det stikker, det var pappan min, han som skal være mere glad i meg enn alt annet i hele verden, som sa alle disse tingene til meg. Kansje han har rett, kansje jeg bare er stygg, frekk og ekkel...
Griner og griner... vet ikke hva... men jeg følte nå for å få det ut....
ikke quote...
