Livredd!

[*IdaMor*]

Sitter nå å griner føseslsangsten har meldt seg for fult! Trodde jeg hadde dette under kontroll, Jeg er dritt lei alle plagene i dette svangerskapet! Men tiden har gått så fort at jeg føler meg ikke færdi med og gå gravid, dette er siste gang jeg går med kul på magen...(ifølge mannen, å uten han på lage, blir det litt vanskelig og lage en til )
Jeg vet jeg kommer til og savne spark og den svære magen... Å jeg er IKKE klar for og føde! Å siden det ikke er fastsatt at det blir keisersnitt, så er jeg livredd(livredd keisersnitt også) jeg gruer meg til smærter, gruer meg til amming og til tiden etterpå... Blir så å si alene med to små... Med førstemann var jeg så lei, å så klar for å trykke han ut, at når vannet gikk så var jeg i ekstase lite viste jeg at jeg hadde 37 smertefulle timer forran meg.. Dette har virkelig satt spor, merker jeg nå :/ kjenner panikken river i kroppen når jeg tenker på det som er nært fårestående...
Dette ble langt og litt rotete. Men takk til deg vist du giddet å lese alt
håper virkelig at angsten slipper taket når fødselen starter. (uansett om det blir KS eller ikke)
Lillebror må jo nesten ut, uansett hvilken vei...
Sent from my GT-I9100 using BV Forum

 

[Sane]

Uff, sender deg en varm klem. Sitter selv med følelsen av at jeg er shiiiit lei plagene. Håper du snart får svar på hvilken fødsel de planlegger for deg, kan ikke være greit å gå å vente slik.

 

[*IdaMor*]

Uff, sender deg en varm klem. Sitter selv med følelsen av at jeg er shiiiit lei plagene. Håper du snart får svar på hvilken fødsel de planlegger for deg, kan ikke være greit å gå å vente slik.

Tusen takk! Ja er dritt lei plagene, men ikke klar for å bli tobarnsmor litt av et dillema
Det er virkelig med og bygge opp under angsten min, det og ikke vite... Har aldri ønsket keisersnitt.. Men grunnet personlie årsaker så har nok det vært det beste nå.
Håper jeg får vite hva de har tenkt når jeg skal på kontroll på mandag.
Håper bare han holder seg inne til da. Har hatt små rier i snart 2dager. De kommer og går. Vil ikke ringe føden å si ifra (fikk beskjed om det) får da er jeg redd for at de starter hele sirkuse
Huff føler det har bare vært klaging på meg i det siste...

Sent from my GT-I9100 using BV Forum

 

[jc]

Sender deg en megadigerklem
Har panikk jeg og! Ønsker innimellom at han lå i sete sånn at jeg kunne velge ks, selv om jeg egentlig ikke vil det!

Har ikke så mange trøstende ord...men på en eller annen måte må vi jo komme oss igjennom dette. Og fornuften i meg sier at det kommer til å gå bra! Det er bare ikke alltid så lett å være fornuftig

Sent from my GT-N7000 using BV Forum

 

[*IdaMor*]

Sender deg en megadigerklem
Har panikk jeg og! Ønsker innimellom at han lå i sete sånn at jeg kunne velge ks, selv om jeg egentlig ikke vil det!

Har ikke så mange trøstende ord...men på en eller annen måte må vi jo komme oss igjennom dette. Og fornuften i meg sier at det kommer til å gå bra! Det er bare ikke alltid så lett å være fornuftig

Sent from my GT-N7000 using BV Forum

Tusen takk
JA de må nesten ut Ønsker at jeg bare våkner en morgen, løfter på dyna, og der ligger han Men siden jeg har vært gjennom dette før så vet jeg at det sjer ikke
Vet vi må gjennom dette, men det er redselen og all den angsten i forveien som er værre enn hele fødselen føler jeg... :/

Bra (eller det er ikke bra) at det er flere som har slike følelser.

 

[jc]

Om du skal føde vaginalt, så kommer du mest sannsynlig til å bruke færre timer!!!
Jeg prøver å trøste meg med at storebror har jo bana vei

Sent from my GT-N7000 using BV Forum

 

[*IdaMor*]

Om du skal føde vaginalt, så kommer du mest sannsynlig til å bruke færre timer!!!
Jeg prøver å trøste meg med at storebror har jo bana vei

Sent from my GT-N7000 using BV Forum

Jeg hører de sier dette med og bane vei... men det tror jeg ikke på, så flaks har jeg ikke Mamma brukte 5 timer på meg og 16 på lillebroren min. Hva skal man gjøre når man virkelig ikke vil ha keisersnitt og dør litt ved tanken på å føde vaginalt
Huff... Har ikke gåttopp for meg før idag at han skal ut

 

[2x 24November]

Jeg sniker litt her for å dele min opplevelse. Jeg hadde en grei første fødsel. Nr 2 endte i hastekeisersnitt og nr 3 varte i (det som føltes som) en evighet, og var i tillegg skikkelig,_skikkelig_ vond. Pgs dette utviklet jeg fødselsangst da jeg gikk med nr 4. Jeg var så innmari redd og gråt mye, og gikk til ukentlige samtaler med psyk.jordmor. Trudde aldri jeg kom til å klare føde og det ødela hele svangerskapet mitt. Vel, 5 dager på overtid kl. 4 på natta våkna jeg av en rie. Og kl. 08.21 var han ute. (i tillegg holdt jeg pressriene tilbake i 20min før det ble umulig). Og det første jeg sa når bylten kom opp på magen min var: oi, dette vil jeg gjøre igjen!!
Poenget mitt er, ikke gå å gru deg til noe du ikke vet hvordan blir. Jeg er så glad for at jeg fikk en drømmefødsel, men så lei meg for at jeg ødela svangerskapet med frykt.
Du vet jo ikke hvordan det blir
Uansett, masse masse lykke til

Sent from my GT-I9100 using BV Forum

 

[*IdaMor*]

Jeg sniker litt her for å dele min opplevelse. Jeg hadde en grei første fødsel. Nr 2 endte i hastekeisersnitt og nr 3 varte i (det som føltes som) en evighet, og var i tillegg skikkelig,_skikkelig_ vond. Pgs dette utviklet jeg fødselsangst da jeg gikk med nr 4. Jeg var så innmari redd og gråt mye, og gikk til ukentlige samtaler med psyk.jordmor. Trudde aldri jeg kom til å klare føde og det ødela hele svangerskapet mitt. Vel, 5 dager på overtid kl. 4 på natta våkna jeg av en rie. Og kl. 08.21 var han ute. (i tillegg holdt jeg pressriene tilbake i 20min før det ble umulig). Og det første jeg sa når bylten kom opp på magen min var: oi, dette vil jeg gjøre igjen!!
Poenget mitt er, ikke gå å gru deg til noe du ikke vet hvordan blir. Jeg er så glad for at jeg fikk en drømmefødsel, men så lei meg for at jeg ødela svangerskapet med frykt.
Du vet jo ikke hvordan det blir
Uansett, masse masse lykke til

Sent from my GT-I9100 using BV Forum

Åh så bra du fikk en drømmefødsel!

Jeg har tenkt positivt på fødsel helt frem til nå! Så heldigvis føler jeg ikke at jeg har ødelagt svangerskapet for det er jo de som har det værre enn meg, og har angsten rivende i seg helt fra de ser + tegnet på testen...
Nei ut må han og de på føden er jo informert om at vist denne fødselen drar ut i tid så skal de få fortgang i sakene Men gruer meg aller mest til tiden etter... Altså mtp renselse og etterrier og melkespreng, de smærtene synes jeg er værre enn fødselen :/ pluss at man blir jo skremt av de som sier at dette er myyyye værre andre gang :/ grøss..

Sent from my GT-I9100 using BV Forum

 

[Snuppa:)]

Jeg får ikke sove i kveld, for hver gang jeg lukker øynene så tenker jeg på fødselen og jeg blir livredd..Har jo vært gjennom det før, det tok bare 6timer så jeg skal ikke klage på det...men jeg vil ikke oppleve de smertene igjen! Vi har jo ønsket oss og gledet oss til dette barnet, men nå gruer jeg meg bare.. ikke noe kjekt,men jeg håper vi får en mye lettere fødsel enn vi ser for oss!

 

[dumidalia]

Kjære dere som sliter med disse tankene og redselen. Ring føden i morgen og snakk med dem, det er hjelp å få selv om det ikke er lenge igjen! Det er ingen som er tjent med at dere skal "klare dere selv" nå, ta i mot den hjelpa du kan få. Jeg håper av hele mitt hjerte at dere alle sammen får gode fødselsopplevelser denne gangen, og at det snart skal virke mer overkommelig å gjennomgå en fødsel. Det må være helt forferdelig å ha det slik.. Klemmer i fleng deles ut!

 

[*IdaMor*]

Jeg får ikke sove i kveld, for hver gang jeg lukker øynene så tenker jeg på fødselen og jeg blir livredd..Har jo vært gjennom det før, det tok bare 6timer så jeg skal ikke klage på det...men jeg vil ikke oppleve de smertene igjen! Vi har jo ønsket oss og gledet oss til dette barnet, men nå gruer jeg meg bare.. ikke noe kjekt,men jeg håper vi får en mye lettere fødsel enn vi ser for oss!

Jeg føler med deg *trøsteklem* Tror nok vi må snakke med jordmødrene våre. Vi skal jo ikke gå og ha det slik
Fødselen er sikkert ikke så forferdelig som tankene jeg har i hode, håper jeg

 

[*IdaMor*]

Kjære dere som sliter med disse tankene og redselen. Ring føden i morgen og snakk med dem, det er hjelp å få selv om det ikke er lenge igjen! Det er ingen som er tjent med at dere skal "klare dere selv" nå, ta i mot den hjelpa du kan få. Jeg håper av hele mitt hjerte at dere alle sammen får gode fødselsopplevelser denne gangen, og at det snart skal virke mer overkommelig å gjennomgå en fødsel. Det må være helt forferdelig å ha det slik.. Klemmer i fleng deles ut!

Vi får vel gjøre det... Er ikke noe gøy og gå slik...

Håper også at ALLE oss får en super fødselsopplevelse! Det er virkelig noe vi alle fortjener

 

[Snuppa:)]

Jeg føler med deg *trøsteklem* Tror nok vi må snakke med jordmødrene våre. Vi skal jo ikke gå og ha det slik
Fødselen er sikkert ikke så forferdelig som tankene jeg har i hode, håper jeg

Jeg har hatt to samtaler med jordmoren min, men det hjelper dessverre ikke.. Men jeg prøver så godt jeg kan å fokusere på at begge guttene våre er etterlengtet,vi har prøvd lenge og det er dem som ikke kan få barn i det hele tatt og de hadde ofret hva som helst for å være9mnd gravid og snart i mål!
Det går stortsett fint, men så får jeg noen netter som i natt hvor jeg ikke klarer å kontrollere tankene mine!

Takk for klemmene og om noen uker er jeg sikker på at vi sitter på hver vår gledes sky med søte babyer og skjønner ikke hva vi var så engstelige for!

 

[*IdaMor*]

Jeg har hatt to samtaler med jordmoren min, men det hjelper dessverre ikke.. Men jeg prøver så godt jeg kan å fokusere på at begge guttene våre er etterlengtet,vi har prøvd lenge og det er dem som ikke kan få barn i det hele tatt og de hadde ofret hva som helst for å være9mnd gravid og snart i mål!
Det går stortsett fint, men så får jeg noen netter som i natt hvor jeg ikke klarer å kontrollere tankene mine!

Takk for klemmene og om noen uker er jeg sikker på at vi sitter på hver vår gledes sky med søte babyer og skjønner ikke hva vi var så engstelige for!

Du skal vite at du ikke er alene! vi prøvde selv lenge på å få denne spiren til og sitte. Og jeg føler meg jo heldig, for som du sier, det er mange som ikke kan få barn. MEn det betyr jo ikke alt man ikke har lov til å grue seg til å få de ut.

Det er nok som du sier, om noen uker sitter vi der med værdens fineste unger og ikke helt skjønner hva vi gruvde oss til. og all smerte er glemt (håper jeg )