Livredd for hva vi har i vente...

[Faith]

Så sitter jeg her da, med alt for mange tanker i hodet.
Egentlig burde jeg være glad nå... Fikk positiv test i dag, etter 1 pp
Men, historien vår bremser meg....

For snart et halvt år siden måtte vi avbryte svangerskapet i uke 20, og vi fødte en pitteliten lillesøster
Dette er noe jeg tenker på hver dag. Savnet er stort. Hun skulle jo vært her nå, bare noen uker gammel.
Istedet sitter vi her, og må forberede oss på et nytt svangerskap.

Jeg vet at vi får tett oppfølging fra sykehuset denne gangen, og eventuelle avvik hos barnet vil bli oppdaget tidligere så jeg slipper å gjennom den fødselsbiten.. Men likevell.. Frykten for SA, MA, at noe skal være galt igjen - sitter langt inne!
Kjenner nesten jeg har litt angst. Mest lyst til å bare grave meg ned, og våkne når alt er over - bare leve småbarnslivet lykkelig, istedet for å leve med graviditeten og være livredd..

Formen er også ganske crap!
Mulig det ligger psykisk altså, men har mest lyst til å bare sove, sove og sooove hele tiden!

Bør jeg kontakte legen allerede? Er det noe de kan gjøre for at jeg skal få roet nervene ift svangerskapet?

Eller skal jeg kontakte sykehuset?
De sa at jeg kunne ringe direkte til dem, neste gang jeg ble gravid - så ville de ta meg inn til oppfølging og ul allerede fra uke 8-9.
Men det er leeenge til!

Og så er det jobb da - hva med jobb?
Er det trygt å jobbe?
Blir det for mye stress?
Litt tidlig å "legge inn årene" allerede nå vel? Har enda 8(!!) måneder med angst ( blandet med glede såklart! ) igjen.....

Kjenner dette blir tungt, allerede......

 

[McRaven]

Først vil jeg gi deg en stor klem gratulerer med ny spire! Lettere sagt en gjort men; prøv å tenk positivt. Husk; mater du frykten, vil frykten bli større.. Skjønner (ikke helt men noe) at det er kjempevanskelig det som skjedde med englesøster. Kjempetrist. Men tenk det lille frøet i magen din nå da det kom til deg, valgte deg som mamma fordi h*n synes du er verdens beste mamma! Gi frøet ditt masse glede å kjærlighet å varme. Dette er en ny frisk start på noe fantastisk. En ny start! (Selv om det ikke er lenge siden det gikk galt, så la det være fortid. Lev nå, ikke dvel ved fortiden.) kjempefint at du får ekstra oppfølging denne gangen. Håper det beroliger deg. Husk; den du mater, vinner.. Hvem mater du, frykten eller gleden!? Nyt din nye spire! Jeg heier på deg

 

[stormage]

Først vil jeg gi deg en stor klem gratulerer med ny spire! Lettere sagt en gjort men; prøv å tenk positivt. Husk; mater du frykten, vil frykten bli større.. Skjønner (ikke helt men noe) at det er kjempevanskelig det som skjedde med englesøster. Kjempetrist. Men tenk det lille frøet i magen din nå da det kom til deg, valgte deg som mamma fordi h*n synes du er verdens beste mamma! Gi frøet ditt masse glede å kjærlighet å varme. Dette er en ny frisk start på noe fantastisk. En ny start! (Selv om det ikke er lenge siden det gikk galt, så la det være fortid. Lev nå, ikke dvel ved fortiden.) kjempefint at du får ekstra oppfølging denne gangen. Håper det beroliger deg. Husk; den du mater, vinner.. Hvem mater du, frykten eller gleden!? Nyt din nye spire! Jeg heier på deg

Så flott sagt!

 

[Faith]

Først vil jeg gi deg en stor klem gratulerer med ny spire! Lettere sagt en gjort men; prøv å tenk positivt. Husk; mater du frykten, vil frykten bli større.. Skjønner (ikke helt men noe) at det er kjempevanskelig det som skjedde med englesøster. Kjempetrist. Men tenk det lille frøet i magen din nå da det kom til deg, valgte deg som mamma fordi h*n synes du er verdens beste mamma! Gi frøet ditt masse glede å kjærlighet å varme. Dette er en ny frisk start på noe fantastisk. En ny start! (Selv om det ikke er lenge siden det gikk galt, så la det være fortid. Lev nå, ikke dvel ved fortiden.) kjempefint at du får ekstra oppfølging denne gangen. Håper det beroliger deg. Husk; den du mater, vinner.. Hvem mater du, frykten eller gleden!? Nyt din nye spire! Jeg heier på deg

Tnaaaw! Det var utrolig flott skrevet!
Fikk tårer i øynene her.
Har faktisk ikke tenkt på det slik, at den jeg mater, vinner.. Skal prøve å tenke over det, når de tyngste stundene melder seg. Tusen takk

 

[Lillesooolstråle]

Så sitter jeg her da, med alt for mange tanker i hodet.
Egentlig burde jeg være glad nå... Fikk positiv test i dag, etter 1 pp
Men, historien vår bremser meg....

For snart et halvt år siden måtte vi avbryte svangerskapet i uke 20, og vi fødte en pitteliten lillesøster
Dette er noe jeg tenker på hver dag. Savnet er stort. Hun skulle jo vært her nå, bare noen uker gammel.
Istedet sitter vi her, og må forberede oss på et nytt svangerskap.

Jeg vet at vi får tett oppfølging fra sykehuset denne gangen, og eventuelle avvik hos barnet vil bli oppdaget tidligere så jeg slipper å gjennom den fødselsbiten.. Men likevell.. Frykten for SA, MA, at noe skal være galt igjen - sitter langt inne!
Kjenner nesten jeg har litt angst. Mest lyst til å bare grave meg ned, og våkne når alt er over - bare leve småbarnslivet lykkelig, istedet for å leve med graviditeten og være livredd..

Formen er også ganske crap!
Mulig det ligger psykisk altså, men har mest lyst til å bare sove, sove og sooove hele tiden!

Bør jeg kontakte legen allerede? Er det noe de kan gjøre for at jeg skal få roet nervene ift svangerskapet?

Eller skal jeg kontakte sykehuset?
De sa at jeg kunne ringe direkte til dem, neste gang jeg ble gravid - så ville de ta meg inn til oppfølging og ul allerede fra uke 8-9.
Men det er leeenge til!

Og så er det jobb da - hva med jobb?
Er det trygt å jobbe?
Blir det for mye stress?
Litt tidlig å "legge inn årene" allerede nå vel? Har enda 8(!!) måneder med angst ( blandet med glede såklart! ) igjen.....

Kjenner dette blir tungt, allerede......

Først og fremst så vil jeg gi deg en kjempe stor klem <3

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Så jeg får vondt langt inni hjerterota når jeg leser om følelsene og tankene dine.

Jeg måtte også avbryte i uke 21/22.
Nå er det snart 3 år siden. Og jeg tenker fortsatt på det hver dag.

Tanta mi forklarte sorgen veldig fint for meg. Sorg er som en stor kommode. Når du akkurat har vært gjennom en stor sorg, så ligger den i øverste skuff og er konstant. Men med tiden så flytter den lengre og lengre ned, sorgen kommer til å være der men ikke øverst og like konstant. Det tok nok 2 år før jeg følte at sorgen nå er litt lengre nede. Den plassert litt lengre bak i hodet, og ikke fremme i pannen min. Men om jeg tillater og hente frem tankene, så gråter jeg og blir veldig trøtt som du sier.

Når man er gravid igjen etter noe slik så kommer mange følelser tilbake. De følelsene sammen med gravid hormoner blir tungt å bære. Jeg skjønner du er trøtt <3

Men jeg har kommet frem til at jeg må prøve å styre tankene mine. Jeg må ta et valg. Skal jeg være trist og negativ? Eller skal jeg være glad og positiv ?

Det som skjer vil skje. Alt du kan gjøre er å spise Sundt, ta tilskudd og prøve å slappe av og lytte til kroppen din ta også
Og utnytt deg av oppfølgingen, ta ul for å se den lille om det beroliger deg <3

Det krever mye energi og styre tankene, men prøv så godt du kan <3

Prøv også å tenke på at dette er et helt nytt svangerskap. En helt ny sjanse vi er så utrolig heldige som kan bli gravide

Ville tatt kontakt direkte med sykehuset, så slipper du å ha så
Mange å forholde deg til. Du kan også ta kontakt med jordmor allerede nå for å snakke om tankene og følelsene dine<3

Dette går bra kjære deg <3

 

[Mami15]

Mange klemmer hører ikke til i januar, men har vært igjennom noe lignende!
Vi måtte avbryte i uke 22. Og fikk ei nydelig lita jente!

Skjønner så godt hvordan du har det! Alle tankene, både positive og negative. Jeg måtte sykemelde meg fra jobb veldig tidlig. Jeg klarte ikke konsentrere meg og formen var elendig, var redd for å gjøre noe som kunne skade lille i magen!
Kontaktet fastlegen min med en gang som tok meg inn og har fulgt meg kjempegodt opp, fikk henvisning til ul og har fått styre sykemeldinger etter mine egne behov!
Har du noen å snakke med? Jeg fortsatte å snakke med min terapeut, noe som hjalp meg veldig!

Ul for meg er vanskelige å stole på da det ble oppdaget så sent, men har fått god oppfølging og alt ser veldig fint ut, men frykten sitter i! Jeg jobber med å snu tankene mine til det positive, lille i magen fortjener det

Mange mange varme klemmer ! Og masse masse lykke til!

 

[Faith]

Mange klemmer hører ikke til i januar, men har vært igjennom noe lignende!
Vi måtte avbryte i uke 22. Og fikk ei nydelig lita jente!

Skjønner så godt hvordan du har det! Alle tankene, både positive og negative. Jeg måtte sykemelde meg fra jobb veldig tidlig. Jeg klarte ikke konsentrere meg og formen var elendig, var redd for å gjøre noe som kunne skade lille i magen!
Kontaktet fastlegen min med en gang som tok meg inn og har fulgt meg kjempegodt opp, fikk henvisning til ul og har fått styre sykemeldinger etter mine egne behov!
Har du noen å snakke med? Jeg fortsatte å snakke med min terapeut, noe som hjalp meg veldig!

Ul for meg er vanskelige å stole på da det ble oppdaget så sent, men har fått god oppfølging og alt ser veldig fint ut, men frykten sitter i! Jeg jobber med å snu tankene mine til det positive, lille i magen fortjener det

Mange mange varme klemmer ! Og masse masse lykke til!

Det er akkurat det med tidlig ul vi ikke stoler på heller...
Var på to tidlige ultralyder sist gang, og fikk beskjed om at alt var i skjønneste orden.
Ting ble ikke oppdaget før ordinær ul i uke 18, - og da viste det seg å være mange alvorlige avvik
Vi for vår del forstår ikke hvordan jordmor på de tidlige ultralydene kunne unngått å sett noe så alvorlig.

Så det at vi får tidlig ul er liksom mer et tilbud fra Sykehuset nå, til forskjell fra forrige gang, da måtte vi be om d selv. ( privatklinikk )
Men vi skal be om å få samme ul-jordmor som på sykehuset sist, så satser vi at hun kan jobben sin i allefall.

Har hørt så mange tilfeller der ting ikke blir oppdaget på tidlig ul, så egentlig er det ingen trøst.

Men det er som du sier, får jobbe med å snu tankene til det positive. En dag av gangen

 

[Mami15]

Det er akkurat det med tidlig ul vi ikke stoler på heller...
Var på to tidlige ultralyder sist gang, og fikk beskjed om at alt var i skjønneste orden.
Ting ble ikke oppdaget før ordinær ul i uke 18, - og da viste det seg å være mange alvorlige avvik
Vi for vår del forstår ikke hvordan jordmor på de tidlige ultralydene kunne unngått å sett noe så alvorlig.

Så det at vi får tidlig ul er liksom mer et tilbud fra Sykehuset nå, til forskjell fra forrige gang, da måtte vi be om d selv. ( privatklinikk )
Men vi skal be om å få samme ul-jordmor som på sykehuset sist, så satser vi at hun kan jobben sin i allefall.

Har hørt så mange tilfeller der ting ikke blir oppdaget på tidlig ul, så egentlig er det ingen trøst.

Men det er som du sier, får jobbe med å snu tankene til det positive. En dag av gangen

Vi opplevde Akuratt det samme! Var på ul i uke 10, fikk beskjed om at alt var som det skulle. Så en ul i uke 15, fikk fortsatt beskjed om at alt så fint ut. Var til og med på fostersiagnostikk på RH i uke 17, og alt så greit ut men måtte tilbake for de ikke finne sjekket hjertet 100%, men ble beroliget med at alt var fint! Da vi kom tilbake i uke 22, viste det seg at lille hadde en veldig alvorlig hjertefeil, som burde ha blitt oppdaget i uke 17! Så vi har hatt kjempeporblemer med å stole på ul vi har fått denne gangen. Men hjertet er vanskelig å se tydelig før senere i svangerskapet ! Vi fikk denne gangen tilbud om trippel/duo test, noe vi valgte for å kunne oppdage kromosomfeil, da legene mener at det kan ha vært årsaken sist.

Vi ba om å få samme jordmor og samme lege (de to som så at noe var galt ) og har fått det. Føler for oss at det har hjulpet da vi føler at de kunne jobben sin!

Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at det skal gå bra, selv om det er vanskelig! Lille i magen fortjener at vi tenker positivt uansett hvor hardt og vanskelig det er! Men det er også lov å kjenne på frykten, men prøv å ikke la den styre deg! håper på det beste for dere!

 

[Faith]

Vi opplevde Akuratt det samme! Var på ul i uke 10, fikk beskjed om at alt var som det skulle. Så en ul i uke 15, fikk fortsatt beskjed om at alt så fint ut. Var til og med på fostersiagnostikk på RH i uke 17, og alt så greit ut men måtte tilbake for de ikke finne sjekket hjertet 100%, men ble beroliget med at alt var fint! Da vi kom tilbake i uke 22, viste det seg at lille hadde en veldig alvorlig hjertefeil, som burde ha blitt oppdaget i uke 17! Så vi har hatt kjempeporblemer med å stole på ul vi har fått denne gangen. Men hjertet er vanskelig å se tydelig før senere i svangerskapet ! Vi fikk denne gangen tilbud om trippel/duo test, noe vi valgte for å kunne oppdage kromosomfeil, da legene mener at det kan ha vært årsaken sist.

Vi ba om å få samme jordmor og samme lege (de to som så at noe var galt ) og har fått det. Føler for oss at det har hjulpet da vi føler at de kunne jobben sin!

Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at det skal gå bra, selv om det er vanskelig! Lille i magen fortjener at vi tenker positivt uansett hvor hardt og vanskelig det er! Men det er også lov å kjenne på frykten, men prøv å ikke la den styre deg! håper på det beste for dere!

Takk for at du deler historien din, og takk for fine støttende ord
På en måte er det godt at en ikke er alene om slike ting.
Virkelig trist å høre om deres opplevelse, håper også at dere kommer dere greit igjennom dette.
Krysser fingrene for oss

 

[Moderator Grete]

Sender deg en kjempeklem - for en opplevelse du har hatt <3

Lytt til deg selv, er du usikker i ft stress - ta kontakt med legen din, be om oppfølging og støtte, det er det hjelpeapparatet er der for!

 

[Ønsker_andre_♡]

Sender masse varme tanker og gode klemmer til deg <3

 

[Mami15]

Takk for at du deler historien din, og takk for fine støttende ord
På en måte er det godt at en ikke er alene om slike ting.
Virkelig trist å høre om deres opplevelse, håper også at dere kommer dere greit igjennom dette.
Krysser fingrene for oss

Det er rart med det, men andres historer hjelper, man er ikke alene med tunge tanker! Og for min del hjelper det å høre historier for de det har gått bra for etterpå! Vi har ikke barn fra før, så vi krysser alt for at lille er frisk!

Håper at du etterhvert klarer å finne roen, og klarer å glede deg over det fantastiske som skjer i magen

Ønsker dere alle gode tanker, og masse lykke til

 

[mia1986]

Mannen i huset er mer "redd" for hva vi har i vente enn hva jeg har. Er det mulig at jeg har glemt alt?? Husker jo at det var vanskelig en periode med ammingen og at det var et par netter der hun bare gråt og jeg gråt med av fortvilelse. Men mest av alt husker jeg ALT det fantastiske med et nytt barn!! Mener nå selv at jeg hadde verdens snilleste baby som i dag er (en av) verdens snilleste treåringer! :-D
Hvordan er det med dere andre som har vært gjennom dette før...?