Livredd for at vannet skal gå..

[lillesolstrålen]

jeg har på ingen måte fødselsangst, hadde en fantastisk, men kjapp, fødsel sist. Kjente absolutt ingen modningsrier/rier sist og når vannet gikk på overtid (etter jeg hadde kommet hjem fra overtidskontroll på føden) gikk smertene fra 0 til 100. Den gang var mannen heldigvis hjemme, men nå er jeg livredd for at dette skal skje igjen uten at han er her for da rekker jeg ikke frem til føden. Jeg har fått beskjed om å ringe ambulanse om dette skjer, men jeg kan ikke se at jeg engang klarer å forklare ambulansen hvorfor jordmor må være med.

Jeg er nå 37 uker på vei og var inne med regelmessige modningsrier for 2 uker siden. Jeg har fått beskjed om å ta kontakt ved den minste forandring da det gikk så fort sist. Siden har jeg hatt konstante smerter (ikke ekstreme) over skambenet. Er sykemeldt, så når jeg er hjemme alene på dagen er jeg mildt sagt redd. Når mannen kommer hjem, har jeg det mye bedre. Føler meg trygg! For ved kontrollen sist hadde jeg 1 cm åpning og selvsagt moden. Nå er jordmora mi på ferie frem til termindato, så eventuelle kontroller må gjøres med legen (som jeg ikke helt glad for, men det er en annen sak). Føler at babyen kan holde seg inne til termin, men føler at det er mye som skjer med kroppen min nå som dessverre ikke tilsier dette.

Jeg sitter nå og skal ringe føden for å be om en sjekk og forklare hvor redd jeg er for en vannavgang hvor jeg er alene. Men tenk å plage disse flotte damene med dette For å ha slike modningsrier kan ha hatt en påvirkning på den allerede eksisterende åpningen, og dermed kan jeg plutselig stå i samme situasjon som sist. Er det feil av meg å plage føden med dette?

 

[Babypie]

Jeg synes det er helt innafor å ytre sin bekymring om dette. Du får luftet tankene dine og kanskje du til og med får noen gode råd på veien. Kan hende de ikke greier å ta vekk bekymringen din helt, men det skader iallfall ikke å ta kontakt Det som er så flott med å være gravid i vårt helsevesen, ingen spørsmål skal være for dumme og ingen bekymringer for små for å ta kontakt.

 

[Snibelsnabel]

jeg har på ingen måte fødselsangst, hadde en fantastisk, men kjapp, fødsel sist. Kjente absolutt ingen modningsrier/rier sist og når vannet gikk på overtid (etter jeg hadde kommet hjem fra overtidskontroll på føden) gikk smertene fra 0 til 100. Den gang var mannen heldigvis hjemme, men nå er jeg livredd for at dette skal skje igjen uten at han er her for da rekker jeg ikke frem til føden. Jeg har fått beskjed om å ringe ambulanse om dette skjer, men jeg kan ikke se at jeg engang klarer å forklare ambulansen hvorfor jordmor må være med.

Jeg er nå 37 uker på vei og var inne med regelmessige modningsrier for 2 uker siden. Jeg har fått beskjed om å ta kontakt ved den minste forandring da det gikk så fort sist. Siden har jeg hatt konstante smerter (ikke ekstreme) over skambenet. Er sykemeldt, så når jeg er hjemme alene på dagen er jeg mildt sagt redd. Når mannen kommer hjem, har jeg det mye bedre. Føler meg trygg! For ved kontrollen sist hadde jeg 1 cm åpning og selvsagt moden. Nå er jordmora mi på ferie frem til termindato, så eventuelle kontroller må gjøres med legen (som jeg ikke helt glad for, men det er en annen sak). Føler at babyen kan holde seg inne til termin, men føler at det er mye som skjer med kroppen min nå som dessverre ikke tilsier dette.

Jeg sitter nå og skal ringe føden for å be om en sjekk og forklare hvor redd jeg er for en vannavgang hvor jeg er alene. Men tenk å plage disse flotte damene med dette For å ha slike modningsrier kan ha hatt en påvirkning på den allerede eksisterende åpningen, og dermed kan jeg plutselig stå i samme situasjon som sist. Er det feil av meg å plage føden med dette?

Du må gjerne ringe føden å snakke med dem! De er der jo for å ta vare på oss gravide!

Jeg kan på en måte kjenne meg igjen i redselen din, fordi jeg hadde en ekstremt rask fødsel sist gang, og er redd for at det vil riene vil pangstarte, og at vi ikke rekker sykehuset. Jeg startet også med vannavgang, men jeg fikk drypp etter to døgn fordi riene ikke startet. Hadde bare rier i totalt 2 timer da jeg fødte førstemann. Det gikk 1,5 time fra 4 cm til hun var ute. Jeg har fått beskjed om er at det er veldig sjelden at fødselen starter med vannavgang igjen. Sannsynligheten er størst for rier.
Jeg føler ikke angsten for å ikke rekke frem har blitt ivaretatt, legen min lo nærmest av meg. Men jeg har faktisk klart å finne en salgs trøst i at det er sjelden komplikasjoner med raske fødsler. Og så har jeg og mannen hatt en prat med jordmor om hva vi skal gjøre om det blir hjemmefødsel.
Vi har en avtale om at hvis jeg er usikker på om jeg rekker sykehuset, så skal jeg bli hjemme. Da kan jordmor komme hit og vurdere om det er greit å flytte meg til sykehuset. Hvis ikke blir det hjemmefødsel.
Det som er verst for meg er at jeg er redd for å få panikk hvis det går for fort. Men jeg prøver å tenke at det kommer til å gå bra, og at det blir mest sannsynligvis ikke på den måten jeg ser for meg. Jeg trøster meg også med at denne kroppen vet hvordan den skal føde et barn (det høres jo i aller høyeste grad ut som din også kan....), så vår oppgave når fødselen er i gang er bare å følge kroppen vår. Ta en rie av gangen, og finne roen i situasjonen. Den har sin egen regi når det kommer til fødsel, det må vi bare akseptere. Men det ER vanskelig å ikke ha kontroll.

Vet ikke om dette er til hjelp for deg. Gi gjerne en melding om hva de sier på føden. Jeg har også vurdert om jeg burde ha ringt føden for å få en sjekk, da jeg har veldig mye murringer og sterke kynnere... vet ikke om det har ført til åpning enda..

 

[Tofus]

Når man er bekymret slik så ta heller en tlf til føden, de har sikkert vært med på å finne gode løsninger på dette før. Hvor langt unna er mannen din på dagtid? Vet du om noen andre som kunne vært der for deg i løpet av minutter, enten for å kjøre deg til sykehus eller få forklart ting for ambulansen?