Jeg er også livredd. Jeg har aldri vært gravid, og derfor heller aldri mistet, så har jo ingen grunn til å være redd, annet enn hva andre skriver, men føler på det likevel.
Jeg har tenkt at hvis jeg mister så kommer jeg til å være like trist selv om jeg har vært bekymret eller gledet meg i tiden i forveien. Så jeg prøver faktisk å få tiden til å gå ved å drømme meg bort i Pinterest babyrom, og ved å lese om hvordan det er å ta vare på en baby.
Det fungerer ikke helt perfekt, for jeg er fortsatt bekymret. Men jeg prøver å ikke være redd for å glede meg, for det kan jo faktisk hende at dette går kjempebra, og da vil jeg bruke tiden til å glede meg, og ikke ta sorgene på forskudd!
Men skal sies at jeg er ekstra forsiktig med kroppen min for tiden. Egentlig bare på en tullete måte der jeg ikke tør å gjøre for brå bevegelser eller løfte for tungt. Selv om jeg vet at det ikke har noen innvirkning på barnet på dette tidspunktet