Livredd for å miste

[Bkno0568692]

Hei!

Jeg er førstegangs, og er 5+1 i dag, og siden positiv test hatt en ekstrem redsel for å miste. Har hatt en kjemisk eller SA (usikker hva som regnes som kjemisk og SA i tidlig SA, men det var i uke 4+4) i juli, og fikk positiv test igjen nå i september. Jeg klarer ikke å glede meg. Alt jeg tenker på er at dette kommer til å gå galt. Hva kan jeg gjøre for å slappe litt mer av ift. dette? Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre av meg om jeg mister den lille spiren min... Tar graviditetstester hver morgen for å sammenligne streker, og ser meg helt blind på det. Leser at kontrollstreken og teststreken skal være like mørke etter så og så lang tid på ulike forum og ser på mine tester at de ikke er 100% like mørke. Blir helt gaaaal av dette...

 

[Frøken mini]

Off, du har min medfølelse.
Jeg er samme plass, første baby her også, men har mistet 3 ganger før denne.
Er så uvirkelig å vanskelig å glede seg, når en vet hvor fort det kan gå over.
Jeg snakker til magen hver kveld jeg legger meg å ber spiren om å holde seg fast. Samme hva jeg gjør, eller hvor mye jeg ønsker å prøver, så er det ikke opp til meg om spiren klarer seg. Så lenge jeg gjør hva jeg kan ( mat, null stress, hvile,osv) så kan jeg ikke gjøre så mye mer.

 

[Livvea]

Hei!
Jeg har også hatt samme som deg 2 ganger (februar og mai), mistet veldig tidlig.

Jeg var litt nervøs, men sier til meg selv at denne gangen går det bra. Jeg venter litt til med å glede meg skikkelig, men tillater meg å glede meg litt. Og så blir jeg fornøyd for hver dag og hver uke som går.
Jeg har også valgt, og bestemt meg for, å ikke tenke for mye på dette. Prøve å være litt løs å tenke at "jaja, det går som det går".
Bare for å bli mer avslappet og for å berolige meg selv
Og så må jeg si til meg selv, at nå er det viktig å være tålmodig.

Og en ting til: jeg synes tiden går så fort, så jeg tenker på ting jeg vet vi skal på i høst. Da virker ikke tiden så lang likevel
"Snaart er det førjulstid"
"Den helgen vi skal på samling, gleder meg til det".
"Den helgen der vi skal på tur"..

 

[Livvea]

Ikke les for mye, i vår leste jeg så mye at jeg ble gal.
Så sluttet jeg å lese så mye, og da ble jeg roligere med en gang.
Ikke skrem deg selv ved å lese for mye om hva andre opplever.
Dette er din opplevelse, følg din magefølelse.

 

[Stinky]

Man er ofte redd for å miste, å jeg kjenner så godt til følelsen! Jeg har mistet 3 ganger, å har vært kjempe stressa. Men lytt til magefølelsen, den stemmer som regel alltid! Jeg har en dårlig følelse hver gang jeg mister, denne gangen er den foreløpig ikke her. MEN jeg har vært superstressa, grått og pusta meg gjennom små angstanfall, etter en samtale med legen ble det litt bedre. Bekymringene vil nok være der uansett, men du kan få hjelp til å roe følelsene ned litt

 

[Bkno0568692]

Men magefølelsen min roer meg jo absolutt ikke.. Ingen symptomer (utenom pos g-test og uteblitt mens), og DET stresser meg enda mer... Hvor kan jeg få hjelp til å roe meg? Tidlig UL ? HCG-test ? Noen andre tips ? Har allerede bestilt meg TUL i midten av oktober (privat). Skal til legen på torsdag, så skal lufte litt min redsel der. Tør ikke kontakte jordmor for svangerskapskontroll i redsel for å måtte ringe og avbestille igjen..

 

[Stinky]

Dra å mål hcg hos legen

 

[Ugla95]

Jeg leste et sted et råd om å tenke at du er gravid til du eventuelt ikke er det. Så hvis du prøver å tenke på gledene istede for å ta sorgene på forskudd? Jeg tror alle kjenner seg igjen i frykten for å miste, men man kan jo faktisk ikke gjøre noe med det om det skjer. Selv har jeg vært på tul, og det hjalp veldig! Nå bare gleder jeg meg

 

[Snykvit]

Jeg er også redd for å miste. Var hos legen i dag. Da hun målte blodtrykket mitt tre ganger å var forvirra for det var så lavt, blei jeg bekymra. Satser på at det går bra. Ser etter blod på papiret etter hver gang jeg har vært på do.

 

[MamaH]

Er også livredd for å miste... Sikkert helt ubegrunnet, men sånn er det nå engang håper alle spirene våre sitter til de er store nok til å komme ut, og at bekymringene er ubegrunnet.

 

[Jimsik]

Jeg har også det på samme måte. Mistet i uke 9+2 i mars, og nå venter jeg tvillinger så bekymringene ble ikke akuratt mindre. Jeg burde være overlykkelig, men jeg kjenner jeg holder litt igjen og har ikke helt gleden enda. Får jo kjepe dårlig samvittighet for det også.

 

[mammatillycke]

Med min første graviditet var jeg på ultralyd enten hver uke, eller annen hver frem til jeg kjente liv. Var så redd for å miste! Det ble et dyrt svangerskap, men gud så verdt det!