Desemberbaby24
Flørter med forumet
Da min sønn fikk påvist atypisk autisme i 2019 gikk jeg ned i kjelleren i langvarig depresjon, mistet jobben og følte jeg ikke levde lenger, men eksisterte… Livet ble på en måte knust. Da lillesøster fikk samme diagnose gikk jeg inn i nektelse og kampmodus. Ville klage. Få ny vurdering. Tenkte, vi kan jo ikke være så innmari uheldig? Så jeg er livredd for at kommende attpåklatt får samme diagnose, håper og ber til universet om at dette ikke skal skje igjen… Er i grunn min største frykt i dette svangerskapet. Merkelig nok. Noen som har fått friske barn i ettertid? Uten diagnose? Jeg er glad i alle barna mine, og de har god fungering selv om de må ha ekstra hjelp på skolen men jeg ser at de er annerledes, dette er så sårt på en måte… Noen som kan hjelpe meg å roe ned angsten litt? Autisme ligger i fars familie, om det har noe å si. Er 7 år siden siste fødsel. På forhånd takk 



