Livmorprolaps/rektocele, erfaringer med ny graviditet?

[FruWalberg]

Hei, har etter første fødsel (4mnd siden) fått prolaps av livmor (livmorhalsen er rett innenfor åpningen, helt sykt) og høy grad av rektocele. Finner veldig lite om andre kvinner som har nedfall av livmor i en slik grad og ikke bare den lavere graden (mer vanlig) så føler meg ganske alene om dette... Har lyst på et barn nummer 2, men er nå livredd for å ødelegge hele underlivet. Er det flere som har hatt nedfall og som gått gravid igjen etter skaden har vært et faktum? Ble det værre?

 

[Klarsåklar]

Hei, har etter første fødsel (4mnd siden) fått prolaps av livmor (livmorhalsen er rett innenfor åpningen, helt sykt) og høy grad av rektocele. Finner veldig lite om andre kvinner som har nedfall av livmor i en slik grad og ikke bare den lavere graden (mer vanlig) så føler meg ganske alene om dette... Har lyst på et barn nummer 2, men er nå livredd for å ødelegge hele underlivet. Er det flere som har hatt nedfall og som gått gravid igjen etter skaden har vært et faktum? Ble det værre?

Jeg har prolaps av endetarm og skjedevegg så er kanskje ikke helt det samme. Følte det ble litt verre etter 2 fødsel, har hatt to tette svangerskap (et år i mellom) med to styrtfødsler. Det går hardt utover bekkenbunnen

Er nå høygravid med tredjemann og har passet ekstra godt på. Prøver å unngå hard mage og mye trykking ved toalettbesøk, knipeøvelser, unngå dårlig belastning på bekkenbunn/tung løfting osv. tenkte også å bruke støttebelte, men har ikke følt behovet. Det har ikke blitt verre i løpet av svangerskapet, så er veldig spent på hvordan det blir etter fødsel.

Jeg var like bekymret som deg om å ødelege hele underlivet, men klarte ikke å legge fra meg ønske om flere barn. Vil anbefale deg å sjekke ut vakum øvelser / hypropressiv trening norge. Det hjalp meg veldig og tenker å forsette med det etter fødsel denne gang også (kan ikke utføres under graviditet). Hvis det blir for gale siker jeg meg inn mot operasjon, og kommer til å be om fjerning av livmor også.

 

[Tia]

Hei, har samme som deg og er gravid igjen nå. Livmorsprolapsen var verre en stund i starten pga økt mengde hormoner og økt tyngde, men har hevet seg nå som jeg er i andre trimester. Rectocelen har fått kjørt seg ettersom jeg har vært mye forstoppet i starten av svangerskapet, men det og har blitt bedre nå. Jeg er selv spent på hvordan dette vil utvikle seg videre i svangerskapet, og skal på utredning på sykehuset om en måneds tid for å se om det trengs tiltak. Noen får pessar under svangerskapet for å hjelpe, men jeg håper jeg slipper det, og tror egentlig svangerskapet vil forløpe som normalt.

Ammer du forresten? Mens man ammer og man har flere hormoner I kroppen så er prolapsen på sitt verste, den kan stramme seg opp mer igjen om noen måneder. Jeg fikk og vagifem som er vaginale østrogenpiller for å hjelpe på dette. Og jeg opplevde at det hjalp, men har og såpass grad av både rectocele og cydtocele at det vil kreve operasjon i framtiden. Livmorsprolapsen min er som din og er fortsatt på innsiden, så det er ikke sett på som såpass alvorlig slik jeg har forstått det. Du kan bare sende meg pm om du lurer på noe om min opplevelse av det/utredning, så kan jeg svare etter beste evne Skrevet litt om det i dagboka mi på prøverforumet og.

 

[FruWalberg]

Takk for svar og litt tips ❤ Ammingen gikk ikke så bra for oss så jeg delammet bare 6-7 uker. Mensen kom tilbake for en mnd siden så har lagt hormon håpet litt på hylla.
Hadde også noe liknende en styrt fødsel, bare at det gikk såpass treigt i starten at de valgte å hjelpe meg videre ved å ta vannet da jeg var på rundt 5-6 cm. Da var hun ute 1 time senere .

Barneønsket hos oss er også såpass stort at jeg blir vel å kjøre på igjen. Tenker da egentlig å knipe som et helsike nå fremover og begynne å prøve igjen om 6 mnd for å få alt overstått så fort som mulig slik at jeg evt. kan operere og bli bra igjen. Frykten er at det skal bli så ødelagt at de sier selv operasjon ikke kan redde meg lenger .

Ellers er positive tanker alltid viktig. Må huske at det er et resultatet av å være så heldig å ha en kropp som fortsatt lever og værdens fineste jente . Lett å havne på forumene der alle er deprimerte som fort kan dra en litt ned igjen.

 

[Tia]

Hvis det er noen trøst så bruker fortsatt hormonene endel tid på å stabilisere seg etter ammeslutt, så kan hende det fortsatt strammer seg opp litt mer Anbefaler vagifem i kombinasjon med knipetrening/fysioterapi, da får man litt ekstra hjelp.

Håper de positive tankene går bra. Man får alltid litt negative tanker når det først dukker opp, jeg husker det hvertfall som et lite sjokk å finne ut om fremfallene. Men ble medlem av en facebookgruppe, prolapse postpartum moms club, og det hjalp for meg. Der var det mange som hadde vesentlig verre grad enn meg og som hadde helt fine svangerskap. Og ikke nødvendigvis alle som ble verre etter nytt svangerskap/fødsel, vil si det er ganske mange som opplever ingen endring. Så det er bare å være positiv, dette går bra! Og gynekologen min var helt ubekymret når det kom til dette, kunne bare kjøre på med tette barn om jeg ville det, og hun er god på dette området altså, så jeg tenker det absolutt bare er å tenke positivt. Dette ordner seg

 

[mkan]

Hvis det er noen trøst så bruker fortsatt hormonene endel tid på å stabilisere seg etter ammeslutt, så kan hende det fortsatt strammer seg opp litt mer Anbefaler vagifem i kombinasjon med knipetrening/fysioterapi, da får man litt ekstra hjelp.

Håper de positive tankene går bra. Man får alltid litt negative tanker når det først dukker opp, jeg husker det hvertfall som et lite sjokk å finne ut om fremfallene. Men ble medlem av en facebookgruppe, prolapse postpartum moms club, og det hjalp for meg. Der var det mange som hadde vesentlig verre grad enn meg og som hadde helt fine svangerskap. Og ikke nødvendigvis alle som ble verre etter nytt svangerskap/fødsel, vil si det er ganske mange som opplever ingen endring. Så det er bare å være positiv, dette går bra! Og gynekologen min var helt ubekymret når det kom til dette, kunne bare kjøre på med tette barn om jeg ville det, og hun er god på dette området altså, så jeg tenker det absolutt bare er å tenke positivt. Dette ordner seg

Jeg fikk både rectocele og cyctocele etter andremann, og ble operert for begge deler. Er nå gravid med nr tre, så spent på hvordan det blir denne gangen. Forsøker å hindre hard avføring, begynt med bekkenbunnstrening og vil komme fort i gang med hypopressiv trening etter fødsel. Håper det hjelper og at jeg slipper ny operasjon, selv om det kan ligge an til det dessverre.

 

[Tia]

Jeg fikk både rectocele og cyctocele etter andremann, og ble operert for begge deler. Er nå gravid med nr tre, så spent på hvordan det blir denne gangen. Forsøker å hindre hard avføring, begynt med bekkenbunnstrening og vil komme fort i gang med hypopressiv trening etter fødsel. Håper det hjelper og at jeg slipper ny operasjon, selv om det kan ligge an til det dessverre.

Huff, så kjedelig om du må ha en ny operasjon Det blir ikke snakk om keisersnitt i ditt tilfelle?

 

[mkan]

Bekalger på forhånd litt langt innlegg. Jeg fikk beskjed om å vente med operasjon til etter barn. Mest fordi det er høy risiko for tilbakefall ifm graviditet og fødsel slik jeg forstod det. Før graviditeten syns jeg rectocelen var kommet litt tilbake. Ikke like ille, men sånn at jeg ville bedt om vurdering for reoperasjon. I svangerskapet nå ba jeg om forløsningssamtale for å vurdere mulighet for naturlig fødsel v ks. Overlegen på sykehuseg leste epikrisen og sa ar naturlig fødsel skulle få fint, men ingen garantier. Følte mest hun pushet veldig for å inngå ks, at det ikke var en «enkel utvei». Ingen undersøkelse. Men opp til meg. Etter mye grubling ba jeg om ny samtale. Fikk ny lege, men under undersøkelsen ba hun samme overlegen. Ingen tegn til rectocele sa de (men den merkes ikke så godt liggende), og normal fødsel skal gå selv om det er både økt risiko for rifter og tilbakefall. Ble kjempeusikker, og valgte å gå privat for ny vurdering hos gynekolog. Hun hadde jobbet på et annet sykehus og syns det var kjemperart at jeg fikk valg om noe annet enn ks. Etter undersøkelse modererte hun seg litt, og sa det nok gikk fint uansett - men det var risiko, og hun ville valgt ks. Hun sa også jeg kunne få henvisning til anner sykehus for ny vurdering, men redd det gjør meg mer usikker. Tror INNERST inne jeg ønsker vf, men veldig usikker og vet lite om ks. Veldig vanskelig å måtte ta det valget selv syns jeg

 

[Tia]

Bekalger på forhånd litt langt innlegg. Jeg fikk beskjed om å vente med operasjon til etter barn. Mest fordi det er høy risiko for tilbakefall ifm graviditet og fødsel slik jeg forstod det. Før graviditeten syns jeg rectocelen var kommet litt tilbake. Ikke like ille, men sånn at jeg ville bedt om vurdering for reoperasjon. I svangerskapet nå ba jeg om forløsningssamtale for å vurdere mulighet for naturlig fødsel v ks. Overlegen på sykehuseg leste epikrisen og sa ar naturlig fødsel skulle få fint, men ingen garantier. Følte mest hun pushet veldig for å inngå ks, at det ikke var en «enkel utvei». Ingen undersøkelse. Men opp til meg. Etter mye grubling ba jeg om ny samtale. Fikk ny lege, men under undersøkelsen ba hun samme overlegen. Ingen tegn til rectocele sa de (men den merkes ikke så godt liggende), og normal fødsel skal gå selv om det er både økt risiko for rifter og tilbakefall. Ble kjempeusikker, og valgte å gå privat for ny vurdering hos gynekolog. Hun hadde jobbet på et annet sykehus og syns det var kjemperart at jeg fikk valg om noe annet enn ks. Etter undersøkelse modererte hun seg litt, og sa det nok gikk fint uansett - men det var risiko, og hun ville valgt ks. Hun sa også jeg kunne få henvisning til anner sykehus for ny vurdering, men redd det gjør meg mer usikker. Tror INNERST inne jeg ønsker vf, men veldig usikker og vet lite om ks. Veldig vanskelig å måtte ta det valget selv syns jeg

Skjønner at du blir usikker Tøft å stå I valget alene og.. Kan det kanskje være en idé å ta en god prat med jordmor om de ulike konsekvensene ved vf og ks? Si tydelig ifra på forhånd at du ønsker en objektiv samtale om det. Sa gynekolog noe om du må ny operasjon uavhengig av forløsningsmetode?

 

[Lenem94]

Hvis det er noen trøst så bruker fortsatt hormonene endel tid på å stabilisere seg etter ammeslutt, så kan hende det fortsatt strammer seg opp litt mer Anbefaler vagifem i kombinasjon med knipetrening/fysioterapi, da får man litt ekstra hjelp.

Håper de positive tankene går bra. Man får alltid litt negative tanker når det først dukker opp, jeg husker det hvertfall som et lite sjokk å finne ut om fremfallene. Men ble medlem av en facebookgruppe, prolapse postpartum moms club, og det hjalp for meg. Der var det mange som hadde vesentlig verre grad enn meg og som hadde helt fine svangerskap. Og ikke nødvendigvis alle som ble verre etter nytt svangerskap/fødsel, vil si det er ganske mange som opplever ingen endring. Så det er bare å være positiv, dette går bra! Og gynekologen min var helt ubekymret når det kom til dette, kunne bare kjøre på med tette barn om jeg ville det, og hun er god på dette området altså, så jeg tenker det absolutt bare er å tenke positivt. Dette ordner seg

Hei. Brukte du vagifem mens du ammet?

 

[Tia]

Hei. Brukte du vagifem mens du ammet?

Jeg var ferdig med å amme innen jeg ble utredet og fikk det skrevet ut. Så ville sjekket med lege om det. Søkte og fant dette: https://svelic.se/utredning/?id=4-3050 så virker som det skal være trygt å gå på mens man ammer, håper det! Har egentlig lyst til å starte på det kjappere etter neste fødsel

 

[Lenem94]

Står at det skal være trygt med lokalbehandling av østrogen for ammende. Så jeg forsøker det. Håper det vil trekke seg raskere tilbake