Livet skal visst bli snudd på hodet.

[Powerpuffy]

Hei! Velger å lage en egen tråd, da denne situasjonen er ny for meg.

Fant ut at jeg var gravid for 2 dager siden da jeg plutselig hadde vondt i puppene og mensen var forsinket. Har blitt gravid på første gang uten prevansjon og sex bare 1 gang. Så totalt uforventet, livredd og i sjokk. Livet har fram til nå vært en dans av festing, reising og lange dager på jobb.. Tipper det blir andre boller nå. Tror jeg er 8 uker på vei i dag og termin ca 06.06.2020. Nå begynner kampen med å slutte med sigg, energidrikk, kaffe og øl.. Håper jeg ikke er alene om å synes det er hardt. Kjører gradvis nedtrapping akuratt nå, må vel hardere til verks etterhvert som tanken på å ha et barn i magen virkelig setter seg.

Må desverre si at jeg blir vettskremt av å lese på alle mammaforumene omkring. Bare tanken på bæsjebleier og amming gjør meg fysisk uvel. Har vel tidligere vært en av de som ALDRI vil ha barn, så å skulle bli mor er en omveltning jeg trenger tid på. Heldigvis lover de jeg kjenner meg at jeg kommer til å bli veldig glad i mitt eget barn. Håper hormonene og instinktene tar over etterhvert. Jeg kjenner jo at jeg gleder meg litt også, men IKKE til småbarnsperioden.

Flere som kanskje har det litt som meg?

 

[Powerpuffy]

Kanskje dette ble litt vel negativt for de fleste her inne til å svare på Men det er godt å kunne være ærlig om hva man føler. Selvfølgelig er det positivt også, men også kjempeskummelt!

 

[Ønskerbabynr3]

Gratulerer♡

Jeg skjønner at dette er skummelt. Det er jo en liten skapning som er totalt avhengig av oss hele tia.
Du har god tid til å forberede deg på. Jeg har aldri opplevd mer glede i hele mitt liv-det å bli mamma♡
Dette klarer du!

 

[Stallkjærringa]

Jeg hadde det litt sånn med førstemann. Jeg så svart å livet når jeg fikk den første positive testen. Gikk noen uker før jeg begynte å se lyst på ting igjen. Nå kunne jeg ikke være mer glad. Har 2 flotte barn og venter nå på nr 3 håper og tror det vil bli utrolig koselig når du bare greier å venne deg til tanken.

 

[Powerpuffy]

Tusen takk for betryggende svar

Har hørt i fra flere at det er vanlig å være skremt i starten, og flere av mine venner som har hatet barn sier nå at det er det største som har skjedd de og vil nå ha flere. Jeg vet ikke av noen som ikke er glad i sitt eget barn.. Har heldigvis akuratt fått fast jobb, kjøpt meg stort hus på bygda og tatt førerkort, så alt ligger til rette for at det skal gå bra. Har også verdens beste samboer som er kjempeflink med barn, utrolig stabil og jeg vet han stiller opp døgnet rundt.
Litt skummelt å glede seg også, for ting kan jo gå galt, det er tidlig enda. Jeg bare trodde at alle gravide ble KJEMPEGLADE med en gang man fik vite om nyheten og straks kuttet ut nikotin og koffein ect. Har vært så mye mentalt de siste to dagene at jeg har ikke helt klart å ta tak i den biten enda, noe jeg har kjempedårlig samvittighet for. Jeg må ta tak i det..

Har tatt abort før når jeg var yngre, aldri angret, men i dag har jeg ikke lyst til å ta abort. Er 27 år og livssituasjonen er en helt annen enn den var før.

 

[Powerpuffy]

Et annet spørsmål: Virker som de fleste her har visst veldig lenge at de var gravide og allerede tatt ultralyd? Jeg har ikke legetime før om 2 uker, har kun tatt 1 graviditetstest med VELDIG tydelige streker. De på legekontoret sa jeg skulle gå ut i fra at den stemte og at det ikke var vanlig med kontroll så tidlig. Fikk ikke en gang blodprøve for å bekrefte at jeg var gravid.

 

[Tuttelure]

Et annet spørsmål: Virker som de fleste her har visst veldig lenge at de var gravide og allerede tatt ultralyd? Jeg har ikke legetime før om 2 uker, har kun tatt 1 graviditetstest med VELDIG tydelige streker. De på legekontoret sa jeg skulle gå ut i fra at den stemte og at det ikke var vanlig med kontroll så tidlig. Fikk ikke en gang blodprøve for å bekrefte at jeg var gravid.

gratulerer!!!!

Tar ikke blodprøve for å bekrefte svangerskap som regel. Bare v evt blødning/frykt etter tidligere mislykket svangerskap og lignende.

Jeg fant ut at j var gravid 3+4.. og tida blir lang... dagene snegler seg avgårde. 5 uker i morgen bare.

tipper du begynner å glede deg etterhvert

 

[Peonen]

Hei! Velger å lage en egen tråd, da denne situasjonen er ny for meg.

Fant ut at jeg var gravid for 2 dager siden da jeg plutselig hadde vondt i puppene og mensen var forsinket. Har blitt gravid på første gang uten prevansjon og sex bare 1 gang. Så totalt uforventet, livredd og i sjokk. Livet har fram til nå vært en dans av festing, reising og lange dager på jobb.. Tipper det blir andre boller nå. Tror jeg er 8 uker på vei i dag og termin ca 06.06.2020. Nå begynner kampen med å slutte med sigg, energidrikk, kaffe og øl.. Håper jeg ikke er alene om å synes det er hardt. Kjører gradvis nedtrapping akuratt nå, må vel hardere til verks etterhvert som tanken på å ha et barn i magen virkelig setter seg.

Må desverre si at jeg blir vettskremt av å lese på alle mammaforumene omkring. Bare tanken på bæsjebleier og amming gjør meg fysisk uvel. Har vel tidligere vært en av de som ALDRI vil ha barn, så å skulle bli mor er en omveltning jeg trenger tid på. Heldigvis lover de jeg kjenner meg at jeg kommer til å bli veldig glad i mitt eget barn. Håper hormonene og instinktene tar over etterhvert. Jeg kjenner jo at jeg gleder meg litt også, men IKKE til småbarnsperioden.

Flere som kanskje har det litt som meg?

Jeg skulle heller aldri ha barn, men var nok litt lenger inn i babymodus enn du med første alikvel. Men kan kjenne meg igjen og husker det største sjokket var vel egentlig noen uker etter fødsel når jeg tenkte jeg aldri ville få være meg selv igjen! Alltid måtte sitte å amme. Var ganske brutalt men her er jeg, snart to år etter og velger å gjøre det igjen! Og det er jo fordi det er helt magisk! tøft til tider, absolutt, men er helt utrolig fint!

 

[Powerpuffy]

gratulerer!!!!

Tar ikke blodprøve for å bekrefte svangerskap som regel. Bare v evt blødning/frykt etter tidligere mislykket svangerskap og lignende.

Jeg fant ut at j var gravid 3+4.. og tida blir lang... dagene snegler seg avgårde. 5 uker i morgen bare.

tipper du begynner å glede deg etterhvert

Tusen takk. Og gratulerer til deg også.
Samboeren gleder seg i hvert fall veldig, og er kjempeglad. Har aldri sett han så engasjert før. Håper virkelig for hans del at det ikke blir spontanabort slik at han slipper skuffelsen.

Godt å vite at jeg ikke er den eneste som ikke har vært hos lege. Føler alle har sånn kontroll. Og jeg har ikke det. Får bare være tålmodig til legetimen kommer.

 

[Bella83]

Jeg skulle ALDRI ha barn og i hvertfall ikke før jeg var 30! Når jeg var 30 hadde jeg plutselig 2

jeg var også kjempe ukomfortabel med hele situasjonen , men når magen og sparkene kom så kom også gleden

Nå venter jeg 3.mann med en ny samboer og jeg kjenner på følelsen: gjør jeg virkelig dette igjen? Gå fra 2 til 3. Aldri være alene igjen osv...


Det er lov å bruke tid til p venne seg til tanken, og jeg tenker at det er en grunn til at vi går gravide i 9 mmd
Det skjer mye i hodet og sinnet denne tiden, heldigvis!

 

[Montørfrue]

Et annet spørsmål: Virker som de fleste her har visst veldig lenge at de var gravide og allerede tatt ultralyd? Jeg har ikke legetime før om 2 uker, har kun tatt 1 graviditetstest med VELDIG tydelige streker. De på legekontoret sa jeg skulle gå ut i fra at den stemte og at det ikke var vanlig med kontroll så tidlig. Fikk ikke en gang blodprøve for å bekrefte at jeg var gravid.

Gratulerer som gravid Med første var det tungt å gi slipp på øl, vin og festrøyk, no med nr 3 på vei derimot er det så lite med sånt til vanlig at det tenke eg ikkje over dessverre Skal til syden neste lørdag, einaste då veit eg at det blir tungt å sitte på altanen med ei Fanta når mannen tar seg ei øl...Vin og skinke <3 ...

Vi har prøvd ei stund, men av rein pessimisme venta eg til dag 35 før eg tok test - og fekk en kjempepositiv test! Er veldig glad, men framleis litt avventende og redd i tilfelle det skal gå gale no i starten. Venter med den store jublinga til etter TUL i vk 7 og 12. Eg har rett på disse UL pga alder, med første hadde eg til vanlig tid.

 

[Snurri]

Hei! Velger å lage en egen tråd, da denne situasjonen er ny for meg.

Fant ut at jeg var gravid for 2 dager siden da jeg plutselig hadde vondt i puppene og mensen var forsinket. Har blitt gravid på første gang uten prevansjon og sex bare 1 gang. Så totalt uforventet, livredd og i sjokk. Livet har fram til nå vært en dans av festing, reising og lange dager på jobb.. Tipper det blir andre boller nå. Tror jeg er 8 uker på vei i dag og termin ca 06.06.2020. Nå begynner kampen med å slutte med sigg, energidrikk, kaffe og øl.. Håper jeg ikke er alene om å synes det er hardt. Kjører gradvis nedtrapping akuratt nå, må vel hardere til verks etterhvert som tanken på å ha et barn i magen virkelig setter seg.

Må desverre si at jeg blir vettskremt av å lese på alle mammaforumene omkring. Bare tanken på bæsjebleier og amming gjør meg fysisk uvel. Har vel tidligere vært en av de som ALDRI vil ha barn, så å skulle bli mor er en omveltning jeg trenger tid på. Heldigvis lover de jeg kjenner meg at jeg kommer til å bli veldig glad i mitt eget barn. Håper hormonene og instinktene tar over etterhvert. Jeg kjenner jo at jeg gleder meg litt også, men IKKE til småbarnsperioden.

Flere som kanskje har det litt som meg?

Man venner seg til ting. Tenk på bønder i en fjøs som skuffer møkk uten å blunke. De vasser i det. Det blir langt enklere for deg Og når man må så må man og da tenker man ikke så mye over det. Det er mange som f.eks. synes det er ekkelt å tenke på å plukke opp bæsj etter en hund også, men helt ærlig talt så går det på automatikken og er ikke herslig. Det blir bare en naturlig del av det.

Så du trenger ikke bekymre deg for akkurat den biten.

Ellers høres det jo ut som en uplanlagt graviditet, og da trenger du jo litt tid til å omstille deg på. Dette tenker jeg høres naturlig ut og at reaksjonen din ikke er uvanlig eller noe. Du har lov til å synes at det er skummelt og at enkelte deler høres ekle ut. Det er helt ok. Og det tror jeg går over av seg selv når du får satt deg inn i ting og lest deg opp osv. Lån en bok om graviditet på biblioteket og fokuser på graviditeten nå, ikke småbarnsperioden. Graviditeten krever sitt og kroppen går gjennom en del heftige ting nå. Så det er mer enn nok i første omgang.

Pust rolig. Dette fikser du. Men ta en real full stopp på røyk og snus og alkohol. Og maks én energidrikk eller to kopper kaffe hver dag. Og hiv innpå med folsyre.

 

[Tuttelure]

Tusen takk. Og gratulerer til deg også.
Samboeren gleder seg i hvert fall veldig, og er kjempeglad. Har aldri sett han så engasjert før. Håper virkelig for hans del at det ikke blir spontanabort slik at han slipper skuffelsen.

Godt å vite at jeg ikke er den eneste som ikke har vært hos lege. Føler alle har sånn kontroll. Og jeg har ikke det. Får bare være tålmodig til legetimen kommer.

takk! Så stas med en klar og glad kommende pappa

j tok blodprøve pga frykt for ett nytt mislykka svangerskap etter en ma for 5 uker siden. Og da legen så svaret ville hun sette meg opp til time m d samme, så j skal til lege når j er 6+2. Tidlig men helt greit for meg

 

[Snurri]

Et annet spørsmål: Virker som de fleste her har visst veldig lenge at de var gravide og allerede tatt ultralyd? Jeg har ikke legetime før om 2 uker, har kun tatt 1 graviditetstest med VELDIG tydelige streker. De på legekontoret sa jeg skulle gå ut i fra at den stemte og at det ikke var vanlig med kontroll så tidlig. Fikk ikke en gang blodprøve for å bekrefte at jeg var gravid.

Mange her inne på forum har vært langtidsprøvere. De som blir fort gravid har ikke samme behov for å henge i forum, sånn generelt. Så det er nok en forklaring på at så mange andre virker å ha tatt blodprøver og tidlige kontroller osv. Det gjorde jeg også, men så prøvde vi i to år før vi ble gravide gjennom ivf. Så var allerede dypt inne i helsevesenet da jeg ble gravid. Da følges man ekstra opp med ultralyd i uke 8 allerede. Og alle de som har stålkontroll over når de ble gravide osv har garantert brukt eggløsningstester/tatt daglig temperatur og vært aktive prøvere en stund. Da utvikler man slik kontroll og oversikt, og en større prosentandel av oss aktive prøvere henger i forum enn de som ikke er/var så ihuga prøvere. Så det er ikke sånn at alle gjør dette og kan alt, men du har snublet inn i et forum med «eksperter» i prøving og de som er over snittet interessert i ting.

 

[Friluftsmor]

Gratulerer.

Dette kommer garantert til å gå fint.

Jeg venter nr 4 som er planlagt, men til tiden er følelsen litt opp og ned. Noen dager vil jeg ikke likevel. Det er bare en dun følelse jeg har nå som jeg er i dårlig form tror jeg. Det går over og etterhvert som jeg blir kjent med barnet i magen så blir det bedre. Samme som for deg antagelig.

Det er vanlig og ha første jormor eller lege time i løpet av de første 12 ukene, mener jeg. Du kan velge mellom lege og jordmor, det er fritt valg. Jeg velger jordmor og skal dit neste uke når jeg er 8 uker pluss pluss. Har termin 5.juni.

 

[Ørkenrev]

Gratulerer!

Skjønner det er et sjokk, men det blir nok veldig bra dette skal du se.

 

[Stak]

Gratulerer, kan tenke meg det er litt av en forandring en skal gjennom når tankene har vært på, at jeg ikke skal ha barn.

Gi det noen uker og venn deg til tanken

Jeg har ikke slutter med koffein i svangerskapene, men kuttet veldig ned. Kjenner flere som ikke har klart å stumpe røyken også. Er så klart ikke optimalt.

Ta dagene som det kommer og trapp ned litt etter litt som planen er

Utrolig kjekt at alt ligger til rette allerede, og at du har en samboer som er kjempe glad og gleder seg.

Forstår du tenker på samboer ang. spontanabort men tror nok han vil forstå at det ikke er den feil om det skulle hende.

Beste tips er og ikke søke for mye på nett da det kan være mye feil informasjon og skrekk historier ute.

Søkte aldri på fødsel selv og glad for det, var helt avslappet og tok det som det gikk. Her ble det keisersnitt til slutt men en utrolig fin opplevelse likevell