Livet og døden

Fab4

Fab4

Elsker forumet
VIP
Hva forteller dere barna om døden? Er det tabu å prate om død?
Hvilket forhold vil dere at de skal ha til liv og død?
 
Han er snart 5 og har begynt å spørre litt. Og så var vi en tur på kirkegården for han ville det. Har sagt at msn dør og blir gravlagt i jorda. Men han forstår nok ikke helt at man aldri kan se eller prate med noen som er døde.
Håper de kan verdsette livet og få ett "naturlig" forhold til døden.
 
Tabu er det ikke, og vi svarer når de spør. Særlig eldste snakker en del. De har ikke opplevd at noen døde, men har vært med på gravplassen og vet at mormor sine foreldre er døde og at oldemor hadde en mann som er morfar sin pappa som er død. Og alle oldeforeldre på farssiden er døde, men det blir ikke til at vi snakker så mye om dem, vi er mye mindre med svigers pga avstand.
 
Eldste har mistet fire oldeforeldre de siste 3 årene(blir åtte i år), har også vært med på å måtte avlive en hund han var veldig glad i, så det har kommet naturlig og vi svarer på det han spør om.
Døden er en naturlig del av livet og barna fortjener ordentlige svar.
 
Absolutt ikke tabu her, viktig å svare åpent på alle spørsmål syns jeg! Vi hadde alle et veldig godt og spesielt forhold til min farmor som døde for snart to år siden. Da var eldste rett over tre år og veldig opptatt av døden. Hun spurte og reflekterte masse og snakker fortsatt mye om farmor og hvorfor hun døde, hvor hun er og hva hun gjør osv. Opptstt av at vi sksl besøke henne og pynte med blomster fordi hun var så glad i blomster osv.
 
Mistet min bestemor for fire mnd siden, og jentene mine på 5 og 3,5 har Vært med på hele prosessen og vet mye om døden etter mange spørsmål:-) Her var de klar over at ho var gammel og syk, og den dagen jeg fortalte at ho var død, ville de gjerne se ho. De har I ettertid ingen spørsmål om selve syningen, mer generelt som Hvordan kommer man seg til himmelen (ja, vi har sagt at tankene til oldemor-sjela er der og passer på oss), hva skjer med kroppen I kista under jorda osv. Svarer så godt og utfyllende vi kan, og de er tilfreds med å få vite:-) de var også med I begravelsen, gikk veldig fint. Sendte opp gassballongene til ho på 17. Mai; -)
 
Her sier vi Hade til død fisk og hu sa Hade til kaninen til svigers når den måtte avlives. Hu koste og kyssa på kaninen rett før. Hu har spurt etter den og da sier vi at den er død og blir borte og at hu sa jo Hade til kaninen osv. Hu blir 2 så er ikke mye spm om det enda. Men det kommer nok siden alle hennes oldeforeldre lever enda.
 
Her har desverre eldste jenta vært på både å miste bestemor ( var da 2 år og 3 mnd ) og bestefar ( 3 år )..
:( Yngstemann var enda yngre så han har ikke forstått så mye av det. Men vi snakker ofte om de, ser på bilder, besøker gravplassen og pynter med blomster. De har sett oss voksne gråte og eldste var med i begge begravelsene.. Så føler det har blitt desverre en naturlig del av livet vårt..
 
Tema har liksom ikke kommet opp. Hun er bare tre år. Jeg kommer til å si det som det er.
 
Aldri snakket mye om det. Ingenting er tabu her i huset. Svarer på alt så ærlig som mulig med tilpasser ting også.
 
Jeg svarer åpent og ærlig på alle spørsmål.
Svarer alltid helt konkret, ikke noe tull som at de sover eller er i himmelen.
 
Fikk beskjed i barnehagen til jento (6år) mi at når kusino hennes på 5 mnd døde,så skulle vi fortelle sannheten. Og sku vi på minnestund med åpen kiste,så måtte hun få være med. Dette for at jento sku forstå at livet hennes var ferdig,og lettere forstå det. Dette gjorde vi,og det gikk veldig greit med ho. Og virket som at hun forstod at hun aldri kom tilbake
 
Vi svarer helt ærlig, han mistet onkelen da han var 3,5 , oldemoren da han var 4,5 , morfaren da han var 6,5 og marsvinet nå i å når han er 8,5
 
Flott å høre at alle er så åpen og ærlig om dette! Jeg er selv oppvokst med et åpent forhold til liv og død.
Utfordringen er nå når jeg er blitt bonusmamma, og der skal det ikke snakkes om slikt! Og jenten er stor!
Ja ja, må bare prøve så godt jeg kan og holde meg unna slike tema, for jeg vil ikke lyve.
Evnt egne barn skal vi være åpne med.
 
Svarer så godt vi kan på spørsmål og slikt. Eldste på 5 er tidvis veldig opptatt av døden og hvor man havner og slikt. Oldefaren døde da hun var 3,5 også måtte vi avlive ene hunden nå i januar.
Her tror vi at sjela drar opp til himmelen, dette har vært med på å gjøre sorg prossesen bitte litt enklere.
 
Nå er min bare 9 mnd. Men vil prøve å ha et åpent forhold til døden når han vokser til. Jeg er oppvokst med at det var et hysj hysj tema og det ikke var godtatt å snakke om dei døde. Ser nå i voksen alder at det lå nok mye i at sorgen var for stor for mor. Mistet far, farfar og bonus bestemor (kona til morfar) i løpet av 4 mnd når jeg var rett før 8 år og blitt 8 år. En onkel (bror til far min) og morfar når jeg var rundt 20.

Dette har påvirket meg veldig i oppveksten og har alltid vært vondt å ikke kunne snakke om det. Snart 22 år siden far døde, men me kan ennå ikke snakke om han til mor :-(
 
Sazzaz skrev:
Nå er min bare 9 mnd. Men vil prøve å ha et åpent forhold til døden når han vokser til. Jeg er oppvokst med at det var et hysj hysj tema og det ikke var godtatt å snakke om dei døde. Ser nå i voksen alder at det lå nok mye i at sorgen var for stor for mor. Mistet far, farfar og bonus bestemor (kona til morfar) i løpet av 4 mnd når jeg var rett før 8 år og blitt 8 år. En onkel (bror til far min) og morfar når jeg var rundt 20.

Dette har påvirket meg veldig i oppveksten og har alltid vært vondt å ikke kunne snakke om det. Snart 22 år siden far døde, men me kan ennå ikke snakke om han til mor :-(
Klikk for å utvide …
Huff, så trist å høre!
 
Junior har mistet både farmoren og oldefarmoren sin. Han var med i begges begravelse, men den siste har satt sitt preg på han.
Han vet at når folk dør så legges de i en kiste og graves ned i jorden.
Han er ikke redd døden, men veldig opptatt av hva som skjer etter at personen er i jorden og spør ofte om det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp