Livet med lillegutt i hus

Surita

Surita

Elsker forumet
Starta opp ny dagbok her jeg... tenkte det kunne være litt koselig å ha et sted å samle små ting som skjer i hverdagen til lillegutt nå på et sted.
Jeg har skrevet lite om hva som skjer med lillegutt her på forumet og sånn... men det er små ting hver dag som skjer her.

I går mistet han navlestumpen sin. Den var det jaggu godt å bli fri! Samboer'n måtte plukke den opp for meg... for jeg sto bare og brakk meg og ville ikke røre greia engang. [8D] Haha... snakk om pysete mamma jeg er! Men jeg syntes den var sååå utrolig ekkel... glad den er borte nå. [8D]

Det guttungen har gjort hittill er å ha mer og mer blikk-kontakt med oss og være mer og mer våken siden fødselen. Han har en del smile-grimaser og viser tydelig når han koser seg og ikke. Han er ikke vanskelig å tolke akkurat når det er noe han misliker. [;)] Medisin mot sopp på tunga er tydelig fysj og æsj... det fikk vi demonstrert i dag da vi gav han. Han brakk seg og kom med sånne fine "gwææææk" lyder mens han lagde noen imponerende grimaser. Er jeg slem som ler litt av han stakkars? [8D] Han har rulla seg rundt fra ryggen og over på magen en gang. Jeg ble helt sjokka da jeg så den lille kroppen velte seg rundt. Han lå da heldigvis på gulvet hos sine oldeforeldre. Jeg skulle bytte bleie på han og han var sulten. Han veiva iltert med armer og bein og vips så hadde han rulla seg rundt. Den lille kroppen er kjempesterk! Han prøver å heise seg opp på armer og bein når han ligger på magen... men fortsatt er hodet litt for tungt for han stakkar. Han prøver og prøver... skal ha for staheten sin altså! [:D] Når han bare får litt kontroll over hodet og nakken sin så kommer han til å krabbe som en mester! Det er jeg sikker på! [:D]
 
Åh dagbok! Ja han er en fantastisk gutt, ingen tvil om at dere har god grunn til å være stolte. Tenk at han har vokst frem inni deg 'a! Du er flink på å gro babyer altså :)
 
Har ikke blitt mye skriving her... men siste nytt er at han har begynt å løfte hodet mer og mer når han ligger på magen. Nå kan han holde det 1-2 sekunder oppe mens han ser på oss før det blir for tungt. Han tar i så han rister og prøver å reise seg opp i krabbestilling. Den gutten er supersterk jo!! [:D]
 
Hode løftinga går bare framover og nå holdt han hele overkroppen oppe lenge her! Jeg er så stolt av lillegutt! Jeg prata til han og oppmuntra han til å fortsette og han holdt hodet oppe kjempelenge jo!! Jeg og pappa'n lå på hver vår side av han på gulvet og han snudde hodet fra side til side for å se på oss mens han lå på magen! Han løfta seg opp og vridde seg rundt fra side til side for å se på oss! [:D]

Nå ligger han lys våken i vippestol og ser på meg som sitter og skriver her. Han storkoser seg i stolen så lenge han får sitte litt oppe og se seg rundt. Han hater å ligge når han er så våken. [:D] Lille gutten min som begynner å bli stor allerede! 3 uker i dag! [:D]
 
Jeg tror han smilte til meg i dag. [:D]
Han satt i vippestolen sin og jeg snakket til han. Da kom det et ordentlig smil. Han har smilt litt til meg før også, men jeg er usikker på hvor bevisst det var siden det har gått så lang tid i mellom smilene. Nå titta han rett på meg og satte opp DET gliset! [:D]
 
[:D] såååå herlig når det er tydelig smil!!!!! [:D] får som regel tårer i øynene da, jeg....[:)]
 
Det viser seg visst at lillegutt ikke tåler ku-melk. Jeg vet at man skal prøve lengre tid før man sier noe bestemt. Men vi har byttet til en type mme som man får kjøpt på apoteket som er beregna på barn som ikke tåler ku-melk. Nutramigen heter den. Kjempedyrt... men vi får igjen pengene om vi tar vare på kvitteringene. Måtte prøve det i to uker og hvis det funka skulle vi få det på blå-resept. Jeg ser allerede stor forskjell på gutten! Allerede etter første flaske var det noe helt annet enn hva det har vært før. Han var ikke så anspent og han begynte ikke å hylgrine rett etter å ha fått maten. Han sover mer og er mer rolig og fornøyd nå. Han hadde et par dager her med litt klaging, men tror det var litt gamle rester som måtte ut av systemet. Etter å ha levert en saftig bæsjebleie som holdt på å sende både meg og pappa'n i gulvet ble det litt bedre. [:D]

Jeg håper dette ikke bare er en midlertidig effekt og at det faktisk funker. Vi har fått en helt ny gutt i hus og han er mye lettere å roe ned. Nå er det ikke smerteskrik i gråten hans når han gråter. Hører stor forskjell på gråten hans og hører hva han vil nå. Hører når han er sulten og når han bare er trøtt og gretten. Han blir fryktelig gretten når han er trøtt og ikke får til å roe seg. [8D]

Har funnet et nytt triks for å få han til å slappe av og sovne for seg selv i vippestol/vognbag. Legge en tynn klut over hodet sånn at det dekker øynene men ikke resten av ansiktet da. Han blir så rolig når omverden blir litt stengt ute på en måte. Passer på at den ikke sklir ned sånn at han ikke får puste da, og gjør selvfølgelig ikke dette på natta når vi ikke er våkne og kan følge med.

En annen metode for å roe han ned er å putte han i bæresjal og gå litt rundt med han. Det er tydelig godt og han lager koselyder mens han titter opp på meg.
 
vesla også trivdes godt med tynn klut over ansiktet! merkelige de små altså :)

Det er godt å lese at det hjelper med ny MME. Heldige gutten deres som har foreldre som ikke bare kaller det kolikk men følger magefølelsen og sjekker opp!!

Bæresjal er magisk. Ingenting styrker tilknytningshormoner mer enn hudkontakt, eller nærkontakt, så det er veldig bra for både voksen og baby :)
 
Å kjære vene sier jeg bare!
Det ER virkelig noe med den nye maten... Han strevde litt i kveld hørte vi... så kom den typiske lukta og det var ikke til å ta feil av, nå var det på tide å få bytta bleie. Det var den typiske mørkegrønne gugga han har hatt i bleiene den siste tiden... Mens jeg holdt på å tørke vekk alt ekle klisset fra stumpen så kom det litt mer. Men det var ikke mørkegrønt! Det var gult!!! Endelig tilbake på den fargen det hadde da han var ferdig med det svarte barne-beket! Endelig så bæsjen normal ut! Den var litt fastere i form da, så det kan hende vi blir nødt til å ha oppi noe i maten etterhvert hvis han blir litt hard i magen. Den grønne fargen han har hatt må jo bety at han ikke har greid å fordøye maten ordentlig? Skal iallefall fortelle dette til barnelegen når vi kommer tilbake dit og høre hva han mener. [:)] Håååååper så inderlig at det fortsetter sånn nå og at det var dette som skulle til for å fikse magen til gutten!

I kveld er han urolig igjen da.. Av uviss grunn... men det er ikke smerteskrik, bare en slags irritert gråt. Får bare holde ut til vi finner ut hva det er for noe... [&o] Bare godt at det ikke er magevondt i det minste...
 
Nå har pappa'n lagt lillegutt på magen på et teppe på gulvet. Hodet er vendt bort fra pappa'n og lillegutt prøver å ta "snarveien" med å snu seg tilbake på rygg han! Hehe... men det var ikke lett med en arm som bare lå i veien og ikke ville helt som han ville. [8D] Han er ikke dum den gutten altså. Hehehe... Det er jo helt klart tyngre å måtte løfte på hodet og vri det mot pappa i stedet for å bare ligge på rygg og kunne vri det helt fritt fra side til side. [8D]
 
Vi har et gurglemonster! [:D]
I dag er gutten i supert humør. Han sjarmerte meg i senk da jeg skulle stå opp i dag. Pappa'n hadde gitt han mat og la han ved siden av meg i senga. Jeg kilte gutten og han gliste fra øre til øre. Så plutselig lagde han en morsom gurglelyd og gliste. Jeg herma etter og gutten ble helt vill! Han gliste og lagde masse lyder til meg. Vi ble liggende en stund å glise og lage lyder til hverandre før vi sto opp.

Han er trøtt nå og får ikke helt til å slå seg til ro, men han er i det minste ikke sur og gretten da. Må ligge på armen min, legger jeg han ned så våkner han etter 5 minutter max. Så det tar tid å få skrevet noe. Skriver med en hånd, jeg som er vant til å skrive i et rasende tempo med begge hender. [8D]
 
Så herlig :)

Både jeg og faren hennes hadde vesla på armen, liggende på datapulten, og så tastaturet foran der igjen, så fikk vi skrevet med begge hender mens hun sov hehe
 
Har ikke skrevet så mye her i det siste fordi det har vært litt dramatikk i heimen.
Pappa'n til lillegutt ble plutselig veldig dårlig på mandag. Formen hans ble bare verre og verre. Han klagde på verk i hele kroppen og en ekkel kvalme. Utpå kvelden ble det bare verre og verre... Han spiste kjempelite til kvelds og ikke lenge etter at han hadde spist begynte han å kaste opp. Det ble en urolig natt for både meg og min kjære. Han kastet opp minst 5-6 ganger i løpet av natten og formen hans ble bare dårligere for hver time som gikk. Tilslutt ble jeg veldig bekymret for blodsukkeret hans. Han har diabetes og jeg var redd for at han skulle få lavt blodsukker som følge av at han ikke fikk i seg noe næring. Det viste seg å være stikk motsatt av det jeg frykta. Blodsukkeret hans var skremmende høyt. Så begynte han å lese litt på nett og kom fram til at han hadde alle symptomer på syreforgiftning. Det var bare en ting å gjøre da... ringe til sykehus og be om hjelp. Svigermor kjørte oss dit og det ble innleggelse med det samme han kom inn.

Han var dehydrert og hadde et blodsukker som var vrient å få ned. Han var helt bortevekk og delvis bevisstløs. De satte på han tre forskjellige typer drypp og kobla til masse apparater som overvåka hjerte, nyrer og lunger og gud vet hva. Ble liggende i ett døgn med drypp og endelig ble formen bedre. Han måtte være på sykehuset helt fram til i går på grunn av det høye blodsukkeret som de ville få under kontroll. Det har vært en tøff tid mens han har vært innlagt på sykehuset. Men nå er det heldigvis over og den lille familien er samlet igjen.

Nå merker vi at lillegutt har blitt litt mammadalt etter å ha vært hos meg så mye. [8D] I dag tidlig var ungen urolig og da la jeg han oppå brystet mitt litt for å kose og roe ned. Gutten roet seg fort og sovnet. Så skulle pappa'n kose litt på han og det ble protester fra lillegutt. Han gryntet og vrei på seg. Ville bare være hos meg. Hehe... stakkars pappa'n. Men regner med at det jevner seg ut igjen ganske fort. Gutten kjenner igjen pappa'n sin og ser etter han når han går forbi og snakker til han og sånn.

Nytt nå er at gutten reagerer når jeg strekker armene ut mot han og spør med blid stemme om han vil opp. Da smiler gutten fra øre til øre og strekker armene mot meg. Han viser så tydelig at han liker oppmerksomheten og han er så utrolig søt! [:D]
 
Nå har vi fått til det første ordentlige smilebildet. Så da har jeg pynta litt på det og lagt det til signaturen min. [:D]
Godgutten min!!
 
Nå prøver vi å få lillegutt til å sove i vugga uten vognbag. Første natt uten og så langt ser det ut til å gå ganske bra. Han var så trøtt da jeg la han ned at han bare fortsatte å sove videre. Gryntet litt og rørte litt på seg, men roa seg veldig fort og våknet ikke ordentlig. Spent på om han våkner noe i natt når han ikke har den lille "hula" si rundt seg. Men han begynner å bli så stor nå at vognbag'en blir litt trang å ligge i. Vugga er heller ikke så stor sånn at det blir ikke mye større plass rundt han nå. [8D] Håper det funker bra, for da kan vi begynne å legge han i vugga på kvelden når det er natta for å markere enda tydeligere at nå er det kveld. Han sovner veldig fint på kveldene som regel fra før av, men det skader nok ikke å gjøre skillet på natt og dag enda tydeligere for han. [:)]

Både jeg og guttungen har sovet mye i dag. Jeg la meg til å sove da han sov midt på dagen i dag og dermed er jeg så våken nå at jeg blir nok sittende oppe en stund til. Hehe... Spent på om han sover hele natta også for han har ikke vært mye våken i dag. Kanskje max 2 timer tilsammen. Han har bare vært våken for å spise og bli skifta bleie på.

Har brukt bare tøybleier på han i over ett døgn nå fordi han var så sår i stumpen sin stakkars. Ser at jeg faktisk kan få det til å gå rundt med tøybleier så lenge jeg vasker minst en maskin med klær om dagen nå. Har ikke så mange tøybleier enda fordi vi har hatt dårlig råd en lang periode nå, men tenker å kjøpe inn noen flere når vi får mer penger igjen. Synes det er utrolig kjekt med de bleiene og så er de jo så gode og myke for den lille stumpen hans! Ser allerede veldig bedring på områdene han var sår. Dunga på med potetmel og har vært nøye på å skifte ofte og da har det blitt veldig fint. Hadde en stund litt problemer med at det lakk tiss utover når han hadde på seg tøybleiene, men nå har han vokst og blitt litt større sånn at de bleiene jeg har passer nok litt bedre enn de gjorde til å begynne med. [;)] Har bare opplevd litt lekkasje på ene bleia i dag der vi sov så lenge uten å bytte bleie. Da var den så full av tiss at det var rett og slett ikke plass til mer inni den. Hehe... men tipper en vanlig engangsbleie hadde begynt å lekke litt også så mye tiss som det var i den stakkars bleia. Hehe... Har opplevd en del lekkasjer på engangsbleiene også så jeg tror det har mye å si at man skifter til riktig tid og at bleien passer uansett hvilken type bleie det er. [:)]
 
Du kjenner jo ei dame som har både mange tøybleier selv og stort nettverk av andre som hun sikkert kan skaffe billig brukt fra, da ! Jeg vil ikke skrive nick her siden dette er et åpent forum, men er jo ikke så veldig mange tøybleiemammaer vi kjenner begge to liksom ;)

Han er veldig heldig som har akkurat dere to som foreldre, som tar så godt vare på ham! Mye som aandre foreldre bare får beskjed om å måtte leve med, det går over osv som dere har fått ordnet opp i. Ikke rart han trives og sover godt når han først gjør det! Er et tegn på trygghet det, at de sover tungt :)
 
Denne dagboken har ikke blitt mye brukt gitt... Hehe... Mest i starten ser jeg.

Nå er guttungen straks 11 måneder. Helt vanvittig hvor fort tiden går. Jeg synes ikke det er lange tiden siden vi kom hjem fra sykehuset med en liten kropp som bare ville ligge i armkroken min og ikke sove noen andre steder. Jeg husker hvor uvant det var og hvor vanskelig jeg syntes det var at det lite menneske tok så fullstendig over hele livet mitt. Det å ikke kunne gjøre ting akkurat når jeg ville som før var veldig vanskelig. Jeg fikk ikke skrive på data når jeg ville og jeg fikk ikke se på film når jeg ville. Det var et lite menneske som krevde meg med hud og hår. Nå når jeg ser tilbake på det synes jeg jo at jeg oppførte meg litt tåpelig da. Enn å protestere så mye mot å ha det lille søte mennesket liggende oppå meg og sove i flere timer. Hvorfor kunne jeg ikke bare slappe av og nyte det? [8D] Nå er jo den tiden forbi for lenge siden og guttungen har ikke tid til å ligge oppå meg i flere timer og bare kose mer. Han durer som oftest rundt her i stua og pusler med sine ting. Når han vil ha selskap så er det fordi han er trøtt eller har falt og slått seg. Han har ikke tid til å sitte på fanget og bare slappe av med meg.

Veldig mye har skjedd denne tiden jeg har vært mamma. Jeg har lært veldig mye om meg selv og min kjære. Jeg har måtte slakke av på enkelte ting og jeg har begynt å bli mer bestemt på andre ting. Hodet mitt har liksom modnet seg etterhvert som tanken om at jeg er faktisk mamma har fått synke inn. Jeg har vokst inn i rollen som mamma. Jeg var i starten livredd for å gjøre noe feil og jeg tenkte mange mange ganger at jeg klarer da vel aldri å være en god mamma jeg? Men den lille sønnen min har vist veien og lært meg hvordan jeg skal gjøre ting. Jeg kjente på vonde følelser sånn som at jeg ble redd for at jeg aldri skulle bli ordentlig glad i gutten min. Jeg tok så grundig feil! Jeg er så glad i den lille gutten min nå at jeg kunne gjort hva som helst for han. Smilet hans som smelter meg tvers igjennom og gjør meg glad... gråten som gjør vondt langt inni meg fordi jeg bare vil at alt skal bli godt igjen. Når folk spør meg hvordan det er å bli mamma så sier jeg bare at det er tvers igjennom fantastisk! Jeg har fått så mye mer utav livet mitt! Ja, det er helt klart veldig veldig slitsomt til tider, men jeg får også så mye glede tilbake av bare små ting! Følelse-spekteret mitt har liksom blitt så mye bredere! Jeg kjenner mer på både godt og vondt og jeg elsker det! [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp