Livet med baby og kjærestetid

Fabmamma40

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Vi har ikke hatt sex på rett over 1 år grunnet en hendelse i mitt voksne liv som gjorde at jeg fikk panikkanfall under akten. (Mistet min beste venninne). Så ble jeg gravid. Så "glemmer" man det på en måte.

Man koser, prater og ser hverandre. Kommunikasjon er det aller viktigste i ett forhold. Vi prater masse om dette og det er forståelse for det.

Men : kliner dere med mannen/samboer/kjæreste? Her kysser vi bare.. og noen ganger blir jeg frustrert og slenger ut en krass mld - på at det er kjedeøig å ikke kunne gjøre dét en gang.

Flere?
 
Å ja. Mye klining og kos. Stort sett ender det i sex.
Hvorfor fikk du panikkanfall? Kanskje du burde snakke med noen om det. Hva som ligger bak. En ting er at man kanskje ikke har sex i begynnelsen etter ett barn eller lengre tid etter, men det virker lenge syns jeg.
Har du lyst på sex nå? Er det pga babyen eller andre ting? Fyller babyen nærhetsbevovet ditt?
Prøver du å kose, kysse, klemme, kline? Mener ikke å stille for mye spørsmål her altså, og for all del du må ikke svare ;)
 
Nei. Lite nærhet nå for tiden. Har ikke hatt sex siden jeg ble gravid i februar. En av bivirkningene med å være gravid er at jeg lekker urin og jeg føler meg så ulidelig guffen pga det så jeg lar bare temaet ligge. Han jobber så mye og er så sliten så han orker sjeldent - både nå og ellers, så selv om det er frustrerende til vanlig så passer det ganske greit for meg nå.
Vi har vært sammen i 13 år og selv om jeg i utgangspunktet er en person med behov for mye kos og sex, er han i andre enden av skalaen og har alltid vært det. Så det ble et valg - mannen i mitt liv men mindre sex og kos, eller fortsette å lete...
 
Viktig med kjæreste-tid! Vi er jo grunnfundamentet i denne familien. Han er min beste venn og jeg virkelig elsker å være sammen med han. Så om det blir en kjapp en på morgenkvisten eller litt flørting under matlagingen, det er viktig for oss! For noe date eller alenehelg, deet blir lenge til med en 2 mnd gammel gutt:)
 
Vi setter av kvelder som vi tilbringer tiden sammen. Men det er dermed sagt at det gjelder sex eller klining. Nå har vi vært sammen 12 år og bodd sammen like lenge, vært gift i 8 år og har 3 barn. Barna tar veldig mye av tiden her siden de alle 3 har refluks og nr 2 har polypper i gangen mellom nese og munn som kommer og blir borte med medisiner men kommer tilbake senere. Nr 2 er operert for brokk 2 ganger, 1 gang for polypper og hatt narkose for gastroskopi. Første operasjon var når han var 8 uker. Vi fikk en skikkelig støkk med nr 2 og vi begge er veldig opptatt av barna i hverdagen. Nå reiser jeg på høstferie med barna så vi skal prøve å få en kjæreste kveld i dag. Men får se siden nr 3 får tenner og er tett i nesa, ikke mye søvn på han om dagen. Refluks en blir også verre når de får tenner så han brekker seg en del ved amming om kvelden.
 
Her fører klining alltid til sex, men ikke Altid vi kliner når vi skal ha sex, så klining er sjeldent her :p blir bare susing og klemming i hverdagen
 
Og en ting til. Å utsette sex såpass lenge kan bare føre til at det å komme seg opp på hesten(tissen) igjen blir veldig vanskelig. Så vil råde deg til å prøve, eventuelt søke proff hjelp hos sexolog om det ikke går. Sex er viktig i et parforhold, om man ikke har det så blir man liksom bare venner. Min mann hadde nokk ikke taklet så lenge uten, men alle har forskjellig sexdriv, så din er en skikkelig tolmodig skjel
 
Vi har sex omtrent like ofte nå som før vi fikk barn, men det var sjeldnere da jeg var gravid fordi jeg var mye dårlig, pluss at vi ventet 6-10 uker etter fødsel før vi begynte igjen. Jeg tror vi har sex ca 2-4 ganger i uka, og det er mye kyssing, kos og klining utenom det også. Eneste forskjell på nå og før er vel at vi alltid har sex på kvelden, stille, og nesten alltid på soverommet, pluss at vi blir avbrutt av at ungene våkner (ikke av oss, altså, men de våkner begge en del om natta). Kan kysse foran ungene, men kliner ikke foran dem eller andre.

det må ha vært vondt med panikkanfall, håper du klarer å komme forbi det. Fysisk nærhet og sex er ikke like viktig for alle, og jeg syns det er bra dere har gode samtaler og er kjærester på andre måter, men dette er noe jeg ville oppsøkt hjelp for hvis vi ikke fant tilbake til hverandre etter så lang tid.
 
Håper det ordner seg for deg snart, å ha et sex-liv man er fornøyd med er jo veldig viktig... <3 alt han heldigvis ordnes, ønsker deg masse lykke til :)

Vi kliner aldri med mindre vi har sex, enten i forspillet eller litt under «økta»:p
Kliner ikke utenom det, det var bare som nyforelska :happy:
 
Mymlen93 skrev:
Og en ting til. Å utsette sex såpass lenge kan bare føre til at det å komme seg opp på hesten(tissen) igjen blir veldig vanskelig. Så vil råde deg til å prøve, eventuelt søke proff hjelp hos sexolog om det ikke går. Sex er viktig i et parforhold, om man ikke har det så blir man liksom bare venner. Min mann hadde nokk ikke taklet så lenge uten, men alle har forskjellig sexdriv, så din er en skikkelig tolmodig skjel
Klikk for å utvide …
Folk er nok forskjellige, mange parforhold (og menn ...) kan prioritere andre element i forholdet uten at det føles mindre viktig.
 
Vi har vært sammen i 14 år og har 4 barn sammen. Sexlivet vårt har generelt gått opp og ned i perioder. Får du hjelp for denne angsten din? Høres ikke noe godt ut og forstår godt reaksjonen på at du er skeptisk til å ha sex igjen, i fare for at det skal skje igjen? Her så kliner vi rett før, og/ eller under sexen. Jeg er en kvinne med mye sexlyst, og mannen har mindre sexlyst enn meg. Så én gang i uka holder for han, mens jeg ønsker gjerne minst annenhver dag.
 
I denne tråden så får jeg en viss følelse av at uten sex så er det ikke et forhold lenger, da er man kun venner. Det er så feil og alle opplever vi babytiden pg fødsel forskjellig. Noen er klare til å ha sex dagen etter fødsel og andre trenger tid. En partner som da presser på vil ødlegge mye. En partner må forstå hva en kvinne er igjennom det første året etter en graviditet og vise respekt for det. Det finnes andre måter å vise kjærlighet på uten å ha sex. Så veldig fint å høre dere har gode samtaler ts, og jeg tenker at det viser at mannen respekterer deg. Jeg synes ikke man skal hoppe til sengs om man ikke er klar det kan føre til redsel, forbinde sex med noe vondt og vaginisme kan man også utvikle om man har sex mot sin egen vilje.
men kanskje dere kunne prøvd å være nære hverandre litt og gjøre klart på forhånd at nå blir det ikke sex og sakte men sikkert bygge opp nærheten igjen og det igjen vil til slutt kanskje få fart på sexlivet?
Vi hadde Sex det første året men kunne gå mange måneder mellom hver gang det er fordi jeg var mettet på nærhet, kroppen min taklet ikke at noen tok på den da baby lå på meg omtrent hele døgnet. Det sa jeg til mannen og han forstod det. Småbarnslivet er unntak for alt og det er litt sånn at man må liksom holde ut. Nå begynner vi å få store barn, sexlivet er veldig bra, vi krangler også sjeldent og er igjen ganske så kjærester da vi holder hender, sitter sammen i sofaen osv. :)
 
Agnete skrev:
I denne tråden så får jeg en viss følelse av at uten sex så er det ikke et forhold lenger, da er man kun venner. Det er så feil og alle opplever vi babytiden pg fødsel forskjellig. Noen er klare til å ha sex dagen etter fødsel og andre trenger tid. En partner som da presser på vil ødlegge mye. En partner må forstå hva en kvinne er igjennom det første året etter en graviditet og vise respekt for det. Det finnes andre måter å vise kjærlighet på uten å ha sex. Så veldig fint å høre dere har gode samtaler ts, og jeg tenker at det viser at mannen respekterer deg. Jeg synes ikke man skal hoppe til sengs om man ikke er klar det kan føre til redsel, forbinde sex med noe vondt og vaginisme kan man også utvikle om man har sex mot sin egen vilje.
men kanskje dere kunne prøvd å være nære hverandre litt og gjøre klart på forhånd at nå blir det ikke sex og sakte men sikkert bygge opp nærheten igjen og det igjen vil til slutt kanskje få fart på sexlivet?
Vi hadde Sex det første året men kunne gå mange måneder mellom hver gang det er fordi jeg var mettet på nærhet, kroppen min taklet ikke at noen tok på den da baby lå på meg omtrent hele døgnet. Det sa jeg til mannen og han forstod det. Småbarnslivet er unntak for alt og det er litt sånn at man må liksom holde ut. Nå begynner vi å få store barn, sexlivet er veldig bra, vi krangler også sjeldent og er igjen ganske så kjærester da vi holder hender, sitter sammen i sofaen osv. :)
Klikk for å utvide …
Håper at min melding ikke kom frem som at sex er det eneste som betyr noe. Jeg mener det er opp til hver enkelt, og passer det for folk som ett par, så er jo det flott.
For meg og min mann så er sex noe vi begge har ett stort behov for. :)
Men i denne tråden så fikk jeg litt for meg at sex er en viktig del og man ikke helt vet hvordan man skal komme tilbake til det, men det kan kun ts svare på :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp