Liv og røre fra den lille skatten..

Mammasol*

Elsker forumet
Nå er jeg 21+2 og jeg kjenner fortsatt ikke liv.
Jeg har vært på flere Ul og vet at det er liv.
Men jeg kjenner det ikke.
Noen andre som også sliter med å kjenne den lille skatten?

Jeg har vist en morkake som ligger forran å dette gjør at jeg ikke mærker mye liv.
Føler jeg går glipp av mye med tanke på knyttnings prossesen.
Skal på riksen neste uke så håper jeg kan få roet meg helt da med at alt er bra med den lille.
 
Med morkaken foran kan det ta det lenger tid å kjenne liv ja! Skjønner det er kjedelig, men alt er nok likevel helt fint med lille babyen :) Om h*n sparker i morkaken eller inn i ryggen er det vanskelig å kjenne det..

Det er nok ikke lenge til du kjenner noe nå uansett, men tror ikke det har noe å si sånn tilknytningsmessig. For førstegangsfødende (ser dette er din nr 4) er det jo mange som må vente til nå (eller lenger, kanskje, jeg er ikke sikker når det er "alle" kjenner liv), og om du kjenner det fra nå/snart har du jo fire mnd å kjenne liv på :)
 
Sant nok.
Men jeg har aldri opplevd å kjenne så lite liv som nå å jeg må si jeg føler et tap.
Med de andre så har jeg jo kjent masse liv fra rundt 14-15 uker..
Mens nå ingen ting.
Det å kjenne liv under hjertet er jo det som gjør hele denne opplevelsen så god og flott.
Det er det i det minste for meg.
Men ja jeg skjønner hva du mener.
 
Jag känner nästan ingenting heller, och är 19+4. Har också morkakan fram, men läkaren sa att de va heeelt normalt, men ändå så tänker jag på det, och oroar mig. Har vart på ul 2 gånger och allt har sett fint ut, så jag tror bara att jag får lugna ner mej :) snart känner vi liv, de är jag säker på!:)
 
Skjønner at det er kjipt å ikke kjenne så mye liv ennå, men tror ikke du skal bekymre deg for tilknytningen. Den kommer nok allikevel :-)
 
Sant nok.
Men jeg har aldri opplevd å kjenne så lite liv som nå å jeg må si jeg føler et tap.
Med de andre så har jeg jo kjent masse liv fra rundt 14-15 uker..
Mens nå ingen ting.
Det å kjenne liv under hjertet er jo det som gjør hele denne opplevelsen så god og flott.
Det er det i det minste for meg.
Men ja jeg skjønner hva du mener.

Jeg kan godt forstå du har ventet på det siden du har kjent det tidlig med de andre. jeg begynte også å telle ned/vente når det begynte å nærme seg 14 uker, da kjente jeg det med nr to, 16 uker med nr en.. Og det er absolutt noe som gjør svskapet veldig spesielt, særlig om formen er dårlig er det en god påminnelse om hvorfor dette er en glede likevel :) Men det kommer nok snart :)
 
Husk at barn også er forskjellige i mors liv. Det er aktive barn og roligere barn. Selv har jeg morkaken foran, hadde det med første også. Dette gjør at jeg kjenner liv "nede" i magen, og helst på venstre siden. I dette stadiet på svangerskapet begynner babyen å utvikle et søvnmønster også. Bare for å prøve å vise flere sider av dette.

Jeg er helt sikker på at alt er i skjønneste orden med lille ;)
Tenker bevegelsene kommer hvert øyeblikk, og det kanskje er med dette som med prøving på å bli gravid; prøve å ikkje tenke så mye på det, selv om det selvfølgelig ikke er helt enkelt..



Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jag känner nästan ingenting heller, och är 19+4. Har också morkakan fram, men läkaren sa att de va heeelt normalt, men ändå så tänker jag på det, och oroar mig. Har vart på ul 2 gånger och allt har sett fint ut, så jag tror bara att jag får lugna ner mej :) snart känner vi liv, de är jag säker på!:)

Huff fælt å si at der godt å lese om andre.. Men det er faktisk det. For selv om legene sier det så tviler jeg liksom siden jeg har kjent det såååå tydelig før. Har ikke vært borti maken jeg altså..
Men ka jeg krysser det som krysses kan for at vi snart kan kose oss med å kjenne den lille. <3
 
Om d kan være en trøst gikk æ nesten hele forrige sv.skap uten å kjenne særlig liv. Ble sendt på flere ul, mn alt bra. Hadde ikke foranligganes morkake, mn siden du har d e d jo ikke rart at du ikke kjenne nåkka. Den fungere jo som støtpute:)


IKM 10.juni, har gutt fra før født okt-12.
 
Jeg har også morkaken fremme, men jeg er så heldig å kjenner liv hver dag:)
Men tok tid før jeg kjente skikkelige spark..
 
Jeg skjønner godt at dette er litt vanskelig, da sparkene fra den lille liksom minner oss litt om at vi er gravide i en stressende hverdag. Jeg kjenner bare snuppa mi helt nede ved skambeinet ennå. Blir rart når hun sparker lengre opp og kanskje mannen får kjenne også :)
 
Back
Topp