Tanker i tiden nå når jeg ligger her og ammer lille gulljenta mi. På mandag blir hun 9 uker, og det slo meg at det føles ikke som det er lenge siden jeg ble aktiv på BV - forum på senvinteren i fjor. Da var det litt moro å følge med og dele dette med planlegging, symptomjakt, El, overfalle gubben, Ikm, Tr, Dpo, og spenningen rundt positiv eller negativ test. Når en etter en blir gravid og flytter inn i desembergjengen, planlagt eller ei, så begynner vi å dele symptomer, ymse plager etc I starten er gleden over et frø i magen så stor at alle symptomer er velkomne. Etter noen uker blir kvalme og ymse ubehag og ikke minst hormoner! ...ja, det blir såpass plagsomt at det er behov for å klage litt og lengte etter den dagen kvalmen slipper taket. Og hvis den slipper taket, er det nok til å undre over om alt er som det skal? Og så nedtellingen mot å passere 12 uker!! For de fleste blir andre trimester bedre og/eller ei hærlig tid. Magen begynner for alvor å bli synlig og rund og fin, og bevegelser fra knøttet blir mer og mer et fast innslag. O salighet, for en hærlig tid. Og så tredje trimester; begynner å kjenne på bekkenløsning for alvor og begynner å føle seg stor. Kynnere øket på, halsbrann, bekkenløsning, kynnere, bekkenløsning, halsbrann, søvnplager, propell i magen på natta, vonde kynnere, vonde spark, stikkinger, værre halsbrann, bekkenløsning og bekkenlåsing og stikkinger...og hmm masrier. Lengselen etter å få svangerskapet overstått er stor for nå er mor sliten. Drømmen om å bli gravid blir til drømmen om å gå det overstått. Syptomjakt og tryggheten i å kjenne disse relativt ubehagelige svangerskapsplagene....ja til slutt er en ganske lei å kjenne alt dette. Målet er nær...lengselen etter å kjenne at noe er på gang; modningsrier, modningstegn, slimproppen, rier eller vonde kynnere, vannavgang?,...og pang, når riene endelig er igang, huttetu så vondt og så slitn. Aldri mer! Tøffe tak for de fleste! Plankekjøring for noen, iallfall meg selv som endte med planlagt keisersnitt...en overraskende positiv opplevelse for min del, selv om jeg følte meg snytt for å føde som normalt. Ble jo igangsatt første gang, så denne naturlige oppstarten av en fødsel, har jeg enda tilgode å få oppleve... snufs. Og når endelig våre gull er her, er vi forelsket og går i bobla og ammetåka....og det blir litt rolig inne på forumet. Alle koser med sitt og av og til er det tøft og slitsomt av ymse grunner, men så glemmer man at en er sliten så snart lillegull smiler og flørter. Det var så inderlig værdt det, hver en vondte og hver bekymring. Og nå når jeg ser tilbake på reisen blir jeg litt vemodig. Det var jo tross alt en flott reise. Håper det ikke blir den siste ;-)
Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
sitter og kjenner på akkurat det samme daglig. Blir ikke siste gang her, håper jeg, men hvis det skulle bli det, så føler jeg meg priviligert som fikk oppleve å bli gravid og føde verdens nydeligste <3
Jeg for min del har nå to nydelige jenter, og skal ikke ha fler. Syns det er deilig å være ferdig, for å være ærlig. Men, what a journey it's been! Jeg hadde keisersnitt med første og vaginal med andre, så jeg syns jeg er heldig som har fått oppleve begge deler. Følte meg litt snytt første gangen, som du nevner. Men, det viktigste er at alt gikk bra! 
fantastisk gjennomgang av denne magiske reisen vi har vært så heldige å få oppleve 
![WP:]](/data/avatars/m/99/99181.jpg?1398344349){kind=avatar}
