Litt vemodig her jeg sitter

  • Trådstarter Trådstarter eLLe*meLLe
  • Opprettet Opprettet
E

eLLe*meLLe

Guest
...og tenker på at denne uken er den aller aller siste hvor jeg er hjemme med Liam. Etter 1,5 år helt og delvis hjemme med vår skatt så skal han begynne i barnehagen neste mandag.
Jeg gleder meg veldig på hans vegne, over alt det nye han skal få oppleve og alle de nye barna han skal få bli kjent med.
Samtidig som jeg gruer meg, så ville jeg samtidig ikke vært lenger hjemme med han om jeg kunne velge, for jeg vet jo at det er bra for han, og han trenger nye utfordringer nå.

Men er jo på mine egne vegne at jeg er trist. Trist fordi jeg skal få se han så lite sammenlignet med nå, og at han må ha i mine øyne lange dager i bhg (08.30 - 15.30). Trist fordi mye av det nye han nå skal lære vil vi ikke være vitne til på samme måte som nå. Er også redd for hva han kanskje måtte tenke når han plutselig skal være i barnehagen hver dag, hvorfor får han ikke være med mamma? Men de tenker sikkert ikke sånn.

Vet jeg ikke er alene om å ha det slik, men håper det går fort over når den nye hverdagen er godt i gang.
Vi skal på møte i barnehagen torsdag, så ser virkelig frem til det. Greit å vite hvordan de første dagene blir når det er en helt ny barnehage og mange barn som skal starte i den for første gang.

Takk for at du leste [:)]

Synes de ansatte i barnehagen er heldige som får være med alle disse små.
 
Kjenner meg så utrolig igjen i hvert eneste ord du skriver.
Jeg synes de to første ukene var ganske så tøffe[&o] De første dagene gikk kjempe fint, men så skjønte hun at hun skulle være der alene og det var ikke like stas. Hun klamret seg til meg og gråt sårt når jeg leverte. Det endte med at mannen måtte levere. Jeg synes det var grusomt å ikke skulle være der for henne når hun slo seg, var lei seg osv.
Dagene gikk og tilbakemeldingene fra barnehagen var helt supre. Hun storkoste seg sånn både med de voksne og barna. Hun fikk et fantastisk forhold til verdens nydeligste primærkontakt, og det gjorde nok at jeg slappet mere av. Nå, etter over 1 mnd i barnehagen angrer jeg ikke et sekund for at jeg valgte å begynne å jobbe igjen. Hun blomstrer opp og er en mye blidere jente når hun er hjemme også. Når vi leverer henne nå så vinker hun hadet til oss med en gang vi er innenfor døra i barnehagen. Tusler bort til barna og begynner å leke [:)] Og de voksne kaller henne bare for solstrålen [:D]

Det kommer sikkert til å bli tøft for dere begge i begynnelsen, men gi det litt tid og det kommer sikkert til å gå kjempe bra!!
 
ORIGINAL: *snuppis*

Kjenner meg så utrolig igjen i hvert eneste ord du skriver.
Jeg synes de to første ukene var ganske så tøffe[&o] De første dagene gikk kjempe fint, men så skjønte hun at hun skulle være der alene og det var ikke like stas. Hun klamret seg til meg og gråt sårt når jeg leverte. Det endte med at mannen måtte levere. Jeg synes det var grusomt å ikke skulle være der for henne når hun slo seg, var lei seg osv.
Dagene gikk og tilbakemeldingene fra barnehagen var helt supre. Hun storkoste seg sånn både med de voksne og barna. Hun fikk et fantastisk forhold til verdens nydeligste primærkontakt, og det gjorde nok at jeg slappet mere av. Nå, etter over 1 mnd i barnehagen angrer jeg ikke et sekund for at jeg valgte å begynne å jobbe igjen. Hun blomstrer opp og er en mye blidere jente når hun er hjemme også. Når vi leverer henne nå så vinker hun hadet til oss med en gang vi er innenfor døra i barnehagen. Tusler bort til barna og begynner å leke [:)] Og de voksne kaller henne bare for solstrålen [:D]

Det kommer sikkert til å bli tøft for dere begge i begynnelsen, men gi det litt tid og det kommer sikkert til å gå kjempe bra!!


Åh, sånn håper jeg virkelig det blir for oss også. Det hadde vært drømmen.
 
Akkurat det samme har jeg tenkt også.
En får veldig lite tid med ungene sine, men samtidig har de det veldig bra i bhg.
Snuppa vår har vært veldig trygg hele tiden, så det har ikke vært vanskelig å levere henne der.

Nå skal vi flytte og hun skal begynne i ny bhg. Og det er jeg veldig spent på. Håper hun finner seg fort til rette der.
Jeg har lest et sted at det viktigste er å fylle tiden med ungene med noe positivt, og ikke tenke på hvor lite tid man har sammen. La oppvasken stå og lekene flyte litt utover, og bruk tida med ungene.

Vi har heldigvis mulighet til at jeg kan jobbe redusert stilling, så ungene ikke får så lange dager i bhg. Jeg føler meg veldig heldig som kan det.
 
Tror de fleste har sånne tanker når permisjonen går mot slutten.

Men her går det i full jobb og mye mye lengre barnehagedager enn det blir hos dere, og mini storkoser seg!! :) Trym hadde helt klart godt av å starte i barnehagen, selv om jeg personlig syns det var for tidlig med start i april (men sånn ble det bare). Nå starta han "på nytt" i ny barnehage i august, og det har også gått kjempebra. Han tasser blid og fornøyd inn med matboksen sin om morran og er like lykkelig når vi henter :)
 
hadde det slik jeg også.. de første ukene hylte han så sårt når jeg sa hade, men nå! bare vinker til meg med en gang vi er inne i barnehagen og vil ikke hjem når jeg henter han :) er så deili å tenke på at han koser seg slik i barnehagen![:)]
 
var grusomt å dra fra emilie de første dagene, men etterhvert så gikk det helt fint. tok ca ei uke før hun sluttet å gråte når æ dro. nå bryr hun seg ikke lenger. sier bare hade og begynner å leke. hun blir også kalt solstrålen av de ansatte. hun er et lite lykketroll i barnehagen. Hun er mye blidere hjemme og. hadde henne hjemme idag pga en montør som var her. merket at hun kjedet seg ja, og bare gikk å bøllet.
 
Back
Topp