Litt stressa!

Jeg tenker en del på nå når vårt andre barn snart er her!
Forrige perm var kjempefin, men preget av enkelte episoder og opplevelser som gjorde ting litt vanskelig til tider!

Min svigermor er i overkant engasjert i alt ! Hun maset lenge før fødsel at hun kunne passe baby dersom det ble mye søvnløse netter, at alle fikk til å amme,-var ikke noen som ikke fikk det til osv !
Jeg kjente allerede før barnet var født at dette stresset meg litt! Og det uendelige spm hele tiden om : kjenner du tegn til fødsel? Hver dag!!!

Det ble ikke mindre mas når baby var født!
Eller på sykehuset var de ganske rolige og ikke maste , men da var mine der samtidig ! Da behersker de seg ofte

Med en gang vi kom hjem så skulle de selvsagt hilse på!

Vi avtalte at de kunne komme bort når vi var klar!
Jeg hadde litt problemer med amminga og håndmelket /pumpet 1 mnd før amminga kom i gang!
Noe hun hadde problemer med å skjønne!

Bare legg han til ,- sa hun når de var der!
Jeg var for det første ikke komfortabel med å øve på amminga fremfor dem, og for det andre så er det vi som styrer ikke hun!

Og så irriterte det meg at de alltid skulle holde baby! Fra det ene fanget til det andre ! Viss jeg uheldigvis holdt sønnen min selv ,så tok hun han ut av armene mine [emoji31]

Noen slektninger kom på besøk og litt naboer kom innom de første dagene, og det første hun sier er : hun pumper , og bruker brystskjold!
Wtf?? Hva med mitt privat liv?
Og når vi snakket med dem ellers ,så spurte hun og svigerfar daglig om han tok brystet nå, om han hadde sugetak osv!

Alt dette kommer litt sånn tilbake nå og preget meg veldig ! Følte et enormt press! Og hele tida spm om baby var innafor vekta! Kunne tro hun var redd han ikke fikk mat

Etterhvert som tida gikk så konkluderte vi med at besøk en gang i uken pr besteforeldre må være Ok!
Tydeligvis ikke,- svigerfar "kritiserte" meg for at vi ikke kom oftere osv ! Og jeg ble jo helt fra meg! Følte at den tiden vi har som familie oss 3 er så dyrebar og så skal vi i tillegg måtte besøke enna mer ? Har vi ikke rett på denne tiden selv?
Mine foreldre krever ikke noe og sier at de vet hvordan det er og at vi må få bestemme selv!

Det som alt endte med , var at jeg nesten førte rekneskap på hvor ofte vi var hos det ene eller andre settet med besteforeldre ! For fikk følelsen av at de trodde vi besøkte mine mer enn dem! Og så nedprioriterte jeg mine for å ikke stresse med de andre !

Kjenner jeg kvier meg litt til dette selv om vi har tatt en alvorsprat om dette med dem!
Men de er litt sånn at de skjønner det en uke og så er alt glemt !!

Jeg synes at vi må få styre denne tiden selv og ikke føle plikt ovenfor besteforeldre !
Men det gjør jeg!

Svigers er kjempesnille og hyggelige men på dette området har det vert litt vanskelig ! Selv om samboer har sagt tydelig ifra og svigers sagt at de forstår osv så stresser det meg!

Andre som har det litt sånn?
 
Huff. Håper det ikke blir slik denne gangen.
Er ikke bra å føle på stress fra andre, man har nok med seg selv og sin lille familie den første tiden!
Har dessverre ikke noen råd jeg vet hjelper, men kan være lurt å ta det opp med lege, helsesøster eller jm? Kanskje de kan hjelpe på noen måte så du ikke stresser for mye over det?
 
Uff, skjønner deg. Høres veldig slitsomt ut.
Vi hadde ikke sånn problemer sist, men jeg har tenkt en del over besøk nå. For jeg har vanskelig å si nei når folk spør om å få komme.
Men jeg tror det er viktig å prøve å kjenne inn i hva man ønsker selv. For min del tenker jeg at jeg må få ro til at ammingen går seg til, før det kommer folk på besøk. Man behøver den roen. Det er jo mye vi går igjennom hele svangerskapet, og fødselen. Man må få tid til å hente seg inn igjen. Det må bare folk akseptere :-)
 
Huff. Håper det ikke blir slik denne gangen.
Er ikke bra å føle på stress fra andre, man har nok med seg selv og sin lille familie den første tiden!
Har dessverre ikke noen råd jeg vet hjelper, men kan være lurt å ta det opp med lege, helsesøster eller jm? Kanskje de kan hjelpe på noen måte så du ikke stresser for mye over det?

Tenker at jeg kanskje kommer til å ta det opp med helsesøster dersom det blir som sist! Men også for å prate om det! For selv om jeg snakker med folk om det og prøver å legge det bort ,så greier jeg det liksom ikke likevel!
 
Uff, skjønner deg. Høres veldig slitsomt ut.
Vi hadde ikke sånn problemer sist, men jeg har tenkt en del over besøk nå. For jeg har vanskelig å si nei når folk spør om å få komme.
Men jeg tror det er viktig å prøve å kjenne inn i hva man ønsker selv. For min del tenker jeg at jeg må få ro til at ammingen går seg til, før det kommer folk på besøk. Man behøver den roen. Det er jo mye vi går igjennom hele svangerskapet, og fødselen. Man må få tid til å hente seg inn igjen. Det må bare folk akseptere :-)

Ja! Sist gang så ble det så mye besøk første tiden og jeg hadde også vanskelig for å si ifra !
Og kjenner bare på det ifht amming at jeg gruer meg til det!
Jeg tenker at dersom det går bedre denne gangen så vil jeg uansett trekke meg vekk under amming! Blir stresset av å amme blandt folk!
Men er ikke alle som skjønner problemet ! Og det er litt slitsomt !
 
Ja! Sist gang så ble det så mye besøk første tiden og jeg hadde også vanskelig for å si ifra !
Og kjenner bare på det ifht amming at jeg gruer meg til det!
Jeg tenker at dersom det går bedre denne gangen så vil jeg uansett trekke meg vekk under amming! Blir stresset av å amme blandt folk!
Men er ikke alle som skjønner problemet ! Og det er litt slitsomt !

Jeg slet også med ammingen sist. Og ville helst være helt i fred på soverommet.
Ble stresset av å ha folk rundt meg da...
 
Jeg slet også med ammingen sist. Og ville helst være helt i fred på soverommet.
Ble stresset av å ha folk rundt meg da...

Ja! Misunner dem som greier å slappe av med offentlig amming ! Tviler på at jeg kommer til å bli det! Føler det privat! Og har generelt aldri gått i feks for utringede klær feks !
Er jo naturlig ting å amme men for meg så er det viktig å få fred under amminga !
 
Back
Topp