Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Leser og hører til stadighet at man må reagere med en gang hvis bevegelsesmønsteret endrer seg/avtar.. Jeg skjønner jo at det er kjempeviktig, og at vi gravide ikke skal nøle med å kontakte sykehuset osv om vi er usikre.. Men, helt ærlig blir jeg bittelitt stressa av det Jeg har ikke registrert noe «fast» mønster på spark og bevegelse på lillemor.. -annet enn at jeg kjenner liv regelmessig..
Men jeg blir jo litt redd for at jeg ikke skal legge merke til om det går veldig lang/FOR lang tid uten å kjenne noe, hvis dere skjønner..!?
Jeg er fjerdegangs gravid, og kan ikke huske jeg har tenkt så mye på dette tidligere
Vanskelig dette ja, og absolutt ikke noe man blir tryggere på for hvert barn har jeg merket! Frøkna i magen her har jo hele tiden vært ekstremt aktiv (når jeg har målt har hun hatt 10 bevegelser på 1,5-3 minutt sånn i gjennomsnitt :O)... sist helg hadde hun plutselig to dager hvor hun var mye mindre aktiv.. jeg kjente godt at hun levde altså, men mye roligere enn hun har pleid å være. Jeg valgte å ringe jordmorvakt etter litt "press" og hun ba meg faktisk reise inn til sykehuset (flere timer) fordi de ikke skal endre mønster på den måten.... enda jeg håpte at de kunne sjekke noe her..
Gikk bra altså - frøkna hadde det bra! På sykehuset sa de at de var fornøyd med 4-6 bevegelser i timen... altså stooor kontrast til aktivtetsmønsteret hun her har til vanlig
Det er jo logisk at bevegelsene endrer seg i takt med at plassen blir mindre Men det var lettere å registrere bevegelsene da det var mer tydelige spark. Nå er det større og roligere bevegelser føler jeg, og dermed kanskje mye av det jeg ikke kjenner.. 4-6 bevegelser pr time ja, det skal jeg ha i bakhodet Er så vanskelig når det sies at de ikke skal endre mønster.. Jeg føler ikke at det er noe mønster i det hele tatt
Jeg merker og sånn sett "mindre" liv enn tidligere. Det som før var tydelige spark har nå blitt erstattet med roligere, men kraftigere bevegelser. Jeg har heller ikke merket er fast mønster på dette og opplever det som om det er noen lange rolige partier i løpet av dagen avbrutt av varierende aktivitetsnivå fra han lille. Regnet egentlig bare med at det måtte være slik ettersom baby får mindre plass, men blir også stresset av dette de sier med at aktivitetsnivået ikke skal endre seg
Godt å høre at vi er flere som tenker (kanskje litt for mye) på dette.. Jeg er ikke en person som generelt er bekymret av meg, men akkurat dette med lite liv kjenner jeg stresser meg litt
Er jeg usikker så drikker jeg noe søtt og legger meg ned, så kjenner jeg jo at det rører seg Alt er sikkert i orden altså.. Det har kanskje bare blitt litt for mye tid til å overtenke ting nå i disse hjemme-tider...
Må innrømme at jeg har blitt mer og mer stresset for hvert barn jeg da...
Med første gikk man liksom ut ifra at alt var bra, med andremann tenkte man mitt mer, og denne gangen har jeg vært nærmest et vrak i flekkene Merker at han har mindre plass og at bevegelsene er annerledes, og kan ikke si han har noe spesielt mønster. Det hadde de andre to. Men solbærsirup funker for å få litt action hvis jeg blir veldig usikker
Jeg blir også mer nervøs for hvert barn på slike ting. Mi har liggi med rumpa ut på høyre side en god stund og da har jeg kjent masse spark mot venstre og «bumper» ut mot høyre. Så snudde hun seg rundt med rumpa litt til venstre for midten. Der er morkaka. Dermed kjente jeg «ingenting» en stund. Bumpene blir i morkaka og sparka mot en ufølsom rygg. Må legge hendene på magen for å kjenne henne. Driver og kjenner nervøst etter til stadighet.
Vi bekymrer oss nok mye «unødig.» Men, det er jo ikke noe rart da, når man blir proppa full med info om hvor viktig dette er..!
Det ble ikke akkurat bedre når jordmor sa rett før jeg gikk ut at -husk at du ikke skal kjenne mindre liv nå fremover! Da må du ikke nøle med å ta kontakt Uff, nei, jeg må prøve å være litt mer avslappa tror jeg.. Og tenke mer positivt
Det hjelper faktisk veldig å høre at det er flere som har litt like tanker
Føler meg i samme situasjon her.Jeg kjenner også på angsten for at det er mindre liv. Våkner spesielt om natta, og må da trykke og flytte på meg til jeg kjenner spark. Hvis ikke blir man liggende våken og bekymre seg syns det er mye mindre kraft i spark, og må flere ganger om dagen kjenne godt etter om det er liv. Veldig slitsomt å bekymre seg sånn nå på slutten..
Jeg var på vekstkontroll på ahus i dag, og fikk se på målingene at lillemor faktisk rører MYE på seg uten at jeg merker det
Jeg ble så glad av å oppdage det...! Legen forklarte at nå på slutten, og spesielt siden hun er litt stor, så er bevegelsene ofte rolige og lange istedenfor raske spark som det har vært mer av tidligere.. Godt å høre
Har en ganske rolig unge i magen så nervøsiteten kjenner jeg på, men har slått meg til ro med det så lenge jeg kjenner noe morgen/formiddag og kveld som er hans rytme. Nå nettopp satt jeg og så at magen bulet seg ut, og det kjente jeg såvidt. Hadde jeg holdt på med strikking eller noe annet som tar fokuset så hadde jeg ikke merket det. Men blir godt å få han ut
Stresser litt med dette med bevegelse jeg også. Har mista en gang tidligere og klarer nok ikke helt å slippe redselen før nurket er ute og jeg vet alt alt er ok.
Noen dager syns jeg det er mer bevegelse enn andre dager. Men, jeg har notert meg en ting. De dagene jeg er mer på farten og ikke slapper av,s å er det roligere i magen. Er jeg derimot bare hjemme og tar det med ro, ja da er det rene turnstevnet i magen
Merker også at nå i uke 36 er det nok trangere der inne, den gnur seg rundt mer enn den sparker.