Litt skuffet over samboer...

V

Viica

Forelsket i forumet
Kanskje bare jeg som er hormonell og veldig følsom, men jeg synes at samboer engasjerer seg så lite nå som det nærmer seg termin. Har gitt han i oppgave å bestille EN ting til babyen, samt å ta seg av babypakkene. Det skjer aldri, har minnet han på det mange ganger. Også minimalt med engasjement når det gjelder logistikken rundt fødsel, forventninger, hvordan vi løser ting og ser for oss barseltiden osv. Selv om dette er barn nr to så har jeg behov for å lufte dette merker jeg. Skjønner at mennene totalt mangler dette med redebygging, men når det kun er 6 uker igjen straks hadde jeg ønsket meg at jeg ikke stod helt alene med alt av tanker, planlegging og klargjøring.
Det at vi snart får et nytt familiemedlem nevnes liksom aldri...

Hvordan er situasjonen hos dere andre for tiden?
 
Nr 2 her også og 6 uker igjen til termin. Mannen mener at det er langt frem og at vi har kjempe god tid til å ordne alt :p Jeg har gitt han klar beskjed om at innen 3 uker skal alt på listen være ordnet og at han skal bidra med dette slik at jeg kan ta det rolig frem til fødsel starter :) Måtte litt tårer til fra meg før han skjønte greia.
 
Smor27 skrev:
Nr 2 her også og 6 uker igjen til termin. Mannen mener at det er langt frem og at vi har kjempe god tid til å ordne alt :p Jeg har gitt han klar beskjed om at innen 3 uker skal alt på listen være ordnet og at han skal bidra med dette slik at jeg kan ta det rolig frem til fødsel starter :) Måtte litt tårer til fra meg før han skjønte greia.
Klikk for å utvide …

6 uker er ikke allverden da! Tiden flyr. Her har jeg forsøkt å forklare hva jeg føler, hvor responsen var "kanskje vi skal tenke på å pakke fødebagen snart". Hans tanker og fokus dreier seg mest om sin egen hobby (friluftsliv) for tiden. Synes det er så egoistisk.
 
Viica skrev:
6 uker er ikke allverden da! Tiden flyr. Her har jeg forsøkt å forklare hva jeg føler, hvor responsen var "kanskje vi skal tenke på å pakke fødebagen snart". Hans tanker og fokus dreier seg mest om sin egen hobby (friluftsliv) for tiden. Synes det er så egoistisk.
Klikk for å utvide …

Enig med deg der. Tiden flyr og man vet aldri når fødselen starter. Han her hjemme klarer bare ikke helt å sette seg inn i mitt behov for å ha kontroll på ting før fødsel...
 
Viica skrev:
Kanskje bare jeg som er hormonell og veldig følsom, men jeg synes at samboer engasjerer seg så lite nå som det nærmer seg termin. Har gitt han i oppgave å bestille EN ting til babyen, samt å ta seg av babypakkene. Det skjer aldri, har minnet han på det mange ganger. Også minimalt med engasjement når det gjelder logistikken rundt fødsel, forventninger, hvordan vi løser ting og ser for oss barseltiden osv. Selv om dette er barn nr to så har jeg behov for å lufte dette merker jeg. Skjønner at mennene totalt mangler dette med redebygging, men når det kun er 6 uker igjen straks hadde jeg ønsket meg at jeg ikke stod helt alene med alt av tanker, planlegging og klargjøring.
Det at vi snart får et nytt familiemedlem nevnes liksom aldri...

Hvordan er situasjonen hos dere andre for tiden?
Klikk for å utvide …

nr 2 her også.. og måtte tvinge mannen til å lete fram bilstol og bli med for å kjøpe en madrass til vuggen nå på lørdag. Bare fire uker til igangsettelse, så jeg vil ha ting i orden nå. Han var kjempesur dagen etter og sa at han hater når jeg "bestemmer over hans fritid" :o orker ikke krangle om det, og tenker at det rett og slett er hans måte å bearbeide det som skal skje på. Virker som han overfokuserer på sin hobby, slik som du sier. Tenker at det er egoistisk, men jeg prøver bare å la han få lov til å være i fred. Han viste at han stilte opp når fødselen startet i forrige svangerskap, og var fantastisk :)
 
Her har vi pakket ferdig fødebagen sammen, og gått igjennom listen jeg har skrevet ned for hva jeg ønsker å ha klart og hva vi mangler. Det vi manglet har han enten vært med ut å kjøpt eller bestilt på nettet. Han er med på alt og engasjerer seg like mye som det jeg gjør. Jeg er utrolig takknemlig for det! Han lager mat og prøver det han kan for at jeg skal ha det bra og ikke bli stresset. Føler meg utrolig heldig:Heartred
 
Jeg pludrer egentlig mest for meg selv med forberedelsene, er sykmeldt 100% og orker ca 1 ting pr dag men det går sakte men sikkert i orden! Min samboer er nesten litt slitsom å ta med på alt, hvis han blir spurt om en mening så oppkonstruerer han en mening heller enn å bare si at jeg kan gjøre som jeg vil, så i mange tilfeller er det best å bare ordne ut selv :p jeg orker ikke stå i butikken og begynne å Google samsoving liksom, fordi han ikke har lest seg opp på det enda og ikke vet hva han skal mene. Eneste nedsiden er at jeg ender opp med å betale for nesten alt, og som alle vet er det ikke billig å få sitt første barn. Har oppstått noen veldig såre diskusjoner rundt økonomi i det siste, men vi har klart å løse det meste. Han mener han bruker mye mer penger enn meg på mat både ute og inne for oss, men det kjenner jeg at jeg ikke har sympati for. Her går tross alt omtrent hele lønnen til graviditetsgreier (alt fra vitamintilskudd og medisiner til klær - kan jo ikke gå naken og det er lite som passer for tiden) pluss småting som trengs i huset med en nyfødt av kremer og saker som er veldig greie å ha og som samboer bare tror har vandret inn i skapene av seg selv de gangene han trenger dem. Så er det jo de litt større utgiftene på toppen av disse, som babynest, vugge, stellebord etc etc, de har også på mystisk vis bare grodd opp av gulvet omtrent :hungry:
Jeg merker at jeg ofte må «minne» han på at etter november er det ikke noe som heter fritid lenger, så han må få gjort unna de tingene som skal gjøres til vinteren før den tid, alt fra vinterlagring av båt til julegaver. Han svarer politisk hver gang at det har jeg helt rett i og at det er lurt å tenke på, men det er veldig lite som faktisk blir gjort med mindre jeg mister tålmodigheten og starter prosjektene selv - da er han raskt på plass og tar over for at jeg skal få hvile. Jeg kan klage mye men jeg har samtidig mye respekt for samboeren min, han stiller opp når det gjelder. Jeg tror vi bare må kjenne våre egne menn best - og finne ut hva som motiverer dem til å sette i gang og være litt pedagogiske og smarte i vår tilnærming for å få ting gjort. Og ærlighet kommer man et godt stykke med, om han ikke liker at du kontrollerer fritiden hans hadde jeg bare svart at det er ikke fritiden hans, det er vår felles tid som skal disponeres av begge. Sånn er det å bli voksen :shifty:
 
Jeg må innrømme at jeg liker å ha kontroll og syns det er helt greit at mannen har gitt meg kontroll på hva som må ordnes til lillesøster kommer. Jeg har spurt om hans mening ved flere tilfeller for å inkludere han, og da har han gitt sin mening. Min fødebag kommer nok til å være pakket en god stund før fødselen. Sist gang pakket han fødebagen sin i det jeg sa at vi måtte reise fordi riene hadde tatt seg opp :hilarious:

Jeg savner et engasjement rundt valg av navn og at han leter etter navn han kunne tenke seg. Her er det jeg som har funnet navn som jeg tenker kanskje kan funke og så har han vært med på elimineringen. Jeg må ta opp det med navn hvis det skal bli en diskusjon på det, og det syns jeg er litt synd. Sist gang hadde han funnet flere navn han kunne tenke seg og så la vi de til lista som vi gikk gjennom sammen. Jeg tenkte nok at det kom til å bli det samme denne gangen.
 
Jeg tror nok min mann føler seg litt mindre inkludert denne gangen,stakkars. Han tar seg av toåringen og jeg er helt utslitt og orker knapt å prate etter leggetid. Og så får han jo ikke være med på noenting. Blir nesten som om denne graviditeten er mitt show, og han er bare observatør.
 
Kjedelig...o_O:shifty::shifty:...
her er situasjonen litt annerledes, og jeg er veldig glad for det. Han engasjerer seg masse, kanskje noen ganger litt treig og slækk og trenger et spark bak:rolleyes:, men jeg får være takknemlig for at han snakker mye om babyen og alt... :) Vi skulle ha hatt en ordentlig nedvask her og den mener han vi har så utrolig god tid på, så vi får se om vi rekker det før baby kommer :hilarious:

Håper det løser seg for deg, tenker at det snur sikkert helt når ungen er født. Har du prøvd å ta en ordentlig prat med han om det?
 
Bygdejenta skrev:
Jeg må innrømme at jeg liker å ha kontroll og syns det er helt greit at mannen har gitt meg kontroll på hva som må ordnes til lillesøster kommer. Jeg har spurt om hans mening ved flere tilfeller for å inkludere han, og da har han gitt sin mening. Min fødebag kommer nok til å være pakket en god stund før fødselen. Sist gang pakket han fødebagen sin i det jeg sa at vi måtte reise fordi riene hadde tatt seg opp :hilarious:

Jeg savner et engasjement rundt valg av navn og at han leter etter navn han kunne tenke seg. Her er det jeg som har funnet navn som jeg tenker kanskje kan funke og så har han vært med på elimineringen. Jeg må ta opp det med navn hvis det skal bli en diskusjon på det, og det syns jeg er litt synd. Sist gang hadde han funnet flere navn han kunne tenke seg og så la vi de til lista som vi gikk gjennom sammen. Jeg tenkte nok at det kom til å bli det samme denne gangen.
Klikk for å utvide …

Kanskje man bare passer litt for godt på mennene? Hvis man hadde sluttet å minne på fødebag, og hvis man hadde latt være å nevne navn lenge nok, ville de ikke til slutt tatt mer ansvar da? Kanskje de bare er vant med at det blir ordnet for dem, eller så er bare damer litt mer stresset med at alt må skje i veldig god tid?
 
Selje skrev:
Kanskje man bare passer litt for godt på mennene? Hvis man hadde sluttet å minne på fødebag, og hvis man hadde latt være å nevne navn lenge nok, ville de ikke til slutt tatt mer ansvar da? Kanskje de bare er vant med at det blir ordnet for dem, eller så er bare damer litt mer stresset med at alt må skje i veldig god tid?
Klikk for å utvide …
De ville jo tatt ansvar til slutt, men da hadde det nok bare blitt et navn og så er vi ferdig med den saken. Det er mer enn nok ting å tenke på etter fødselen, i tillegg til alt av følelser, vondter, tilvenning for søsken osv. Så de tingene som er ordnet på forhånd er et pluss, tenker jeg.
 
Her er det eg som har teke ansvar for alt av innkjøp og organisering for minien. Skal seiast at eg syns det er litt moro også, så har vel kanskje gitt mannen litt fripass til no ;) Skulle likevel ynskt at mannen tok litt meir del i planlegginga, då eg no går litt i ring med eit par ting. Er midt i oppussing, og innser fyrst no at me ikkje kjem til å koma i hus før fødsel. Er difor mykje om må gjerast anleis enn kva eg hadde sett føre meg. Plutselig manglar me gode stellemulighetar på badet, me manglar enkelte møblar, og me har ikkje plass på soverommet vårt. Kunne tenkt med litt assistanse frå mannen på enkelte av desse tinga, men han meinar me har goooood tid enda :confused: Så no kjenner eg at eg er litt stressa. Får heller ikkje klargjort eit drit, fordi alt står på halv åtte og alt innebærer bæring og flytting av diverse tunge ting. Og alt blir jo betre tyngre og tyngre for min del, noko eg ikkje heilt trur at mannen forstår heilt.
 
5 uker til termin og opplever samboer mer engasjert nå enn første halvdel av svangerskapet. Vi snakker mye om fødsel og tiden rundt termin. Tror det har begynt å gå mer opp for han nå at det snart kommer et nytt lite menneske i hus. Dette er hans første og min nr2. Kommende storebror er også kjempe spent <3

Når det gjelder fødebag så har jeg pakket til baby, pakker fortsatt min og har skrevet en liste til samboer med ting han kan pakke med så gjør han det selv. Alt annet har jeg også tatt ansvar for som f.eks å ordne ting, vaske klær, sengetøy og så videre... syns det er koselig :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp