Eg snakket akkurat med min tante på msn...eg har ikkje møtt ho på over 1 år, og ho kjenner meg ikkje...
Og når eg forteller om korleis eg har det, ang. depresjon og terapi så KJEM MORALPREIKEN, før eg får sagt meir...[:(]
at eg IKKJE burde tenke på å få barn no, at eg måtte få jobb først, og at alt måtte vera stabilt først.. osv osv..at eg måtte lære av ho.. ho har tvillinger, og går no på skole, ho er 33 år...og sa at det fantes MEIR LYKKE I LIVET ENN KUN Å FØDE BARN! at eg kom til å få mangen overraskelser osv..
ER DET MULIG? OVERREAGERER EG ELLER?? [:@]
korleis kan ho sei noke om korleis eg tar mine valg, og veta kva eg føler er viktig i livet?? eg er så godt som frisk, nei eg har ikkje jobb enda, men me klarer oss økonomisk!
FOR OSS ER MEININGA MED LIVET Å FÅ BARN..DET ER DET STØRSTE I LIVET!
me klarer oss godt, og eg veit at me blir kjempe gode foreldre, så klart det blir overraskelser, uansett kor mykje ein snakker og planlegger, så er ingen førsgangs foreldre perfekt før dei starter!!! me må jo få lov å lære! og kjærlighet og trygghet kjem aller først!
Og når eg forteller om korleis eg har det, ang. depresjon og terapi så KJEM MORALPREIKEN, før eg får sagt meir...[:(]
at eg IKKJE burde tenke på å få barn no, at eg måtte få jobb først, og at alt måtte vera stabilt først.. osv osv..at eg måtte lære av ho.. ho har tvillinger, og går no på skole, ho er 33 år...og sa at det fantes MEIR LYKKE I LIVET ENN KUN Å FØDE BARN! at eg kom til å få mangen overraskelser osv..
ER DET MULIG? OVERREAGERER EG ELLER?? [:@]
korleis kan ho sei noke om korleis eg tar mine valg, og veta kva eg føler er viktig i livet?? eg er så godt som frisk, nei eg har ikkje jobb enda, men me klarer oss økonomisk!
FOR OSS ER MEININGA MED LIVET Å FÅ BARN..DET ER DET STØRSTE I LIVET!
me klarer oss godt, og eg veit at me blir kjempe gode foreldre, så klart det blir overraskelser, uansett kor mykje ein snakker og planlegger, så er ingen førsgangs foreldre perfekt før dei starter!!! me må jo få lov å lære! og kjærlighet og trygghet kjem aller først!