*Minibønna*
Forumet er livet
Hvor begynner man?
I høst fant min mor ut at mannen igjennom nesten 22 år hadde et forhold på siden, slag i tryne kan dere trygt si. Jeg ble forbanna, helst på måten det ble gjort og det at han i forkant av oppdagelsen drev å kjørte min Mor i grøften(psykisk) han var virkelig slem og det hele endte opp med et opphold på DPS, da hun var deg tok han med seg den nye dama her og der, middager, hotell osv osv..
Min mor er ingen dum dame og la merke til at han aldri la fra seg mobilen, gikk med den konstant i bukse lomme, jakke osv, en dag han var ute og glemte tlf hjemme sjekket hun den og fant masse sms fra dette mennesket!
Dette var rett før dåpen til Ellinor, hun kom alene, jeg ville ikke ha han der, såg på det som et enormt svik, jeg hadde spurt han flere ganger om han hadde en annen, noe han benektet. Han flyttet ut dåpshelgen som var 21 nov.
Min mor har jo håpet hele tiden at dette skulle ordne seg, ikke har han kommet med seperasjonspapirer eller noe. Julen nærmet seg og han gav uttrykk for savn etter min søster sine barn(mine driter han i) han ble invitert i jula til å feire med de, men sa nei.. Viser seg i ettertid at han har tatt den nye dama med å feiret jul med sine søsken, altså en mnd etter han flyttet og ikke er separert engang, det har vært mye reaksjoner på dette.
I tillegg prøver han å legge alt over på min mor, ringer min søster å slenger med munnen om min mor, og samtidig kjøper gaver å sender hennes barn. Alle barna har kalt han morfar, han har ingen biologiske barn selv!
I går var han hos min mor, sa at han aldri ville at de skulle bli sammen igjen, det var over, greit nok, vi har skjønt det lenge. Men det som sårer er at han sier..
Jeg skal gjøre alt for å ha kontakt med xxxxx(søsteren min) og eldste barnet hennes, for de er jeg gla i!!!
[8|]
Hva med min sønn som såg på han som en morfar i 3 år? Hva med meg? Jeg har bodd med den mannen fra jeg var 6 år gammel..
Hva med yngste sønnen til min søster? Som han er fadder på? Hvorfor kun eldste datteren til min søster på 4,5 år??
Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre, og jeg håper min søster også tar samme valg!
Uansett er det vondt, det er 21 år som må viskes bort.
Det hører med til historien at dette er 2 gang han ødelegger min familie...
Han innledet et forhold til min mor da min far var borte på en lang reise, han og min far var gode venner!!!
Vet ikke hvor jeg vil med dette, er bare lei av å stå midt oppi dette og ikke minst føle at alt som var familie forsvinner!!
I høst fant min mor ut at mannen igjennom nesten 22 år hadde et forhold på siden, slag i tryne kan dere trygt si. Jeg ble forbanna, helst på måten det ble gjort og det at han i forkant av oppdagelsen drev å kjørte min Mor i grøften(psykisk) han var virkelig slem og det hele endte opp med et opphold på DPS, da hun var deg tok han med seg den nye dama her og der, middager, hotell osv osv..
Min mor er ingen dum dame og la merke til at han aldri la fra seg mobilen, gikk med den konstant i bukse lomme, jakke osv, en dag han var ute og glemte tlf hjemme sjekket hun den og fant masse sms fra dette mennesket!
Dette var rett før dåpen til Ellinor, hun kom alene, jeg ville ikke ha han der, såg på det som et enormt svik, jeg hadde spurt han flere ganger om han hadde en annen, noe han benektet. Han flyttet ut dåpshelgen som var 21 nov.
Min mor har jo håpet hele tiden at dette skulle ordne seg, ikke har han kommet med seperasjonspapirer eller noe. Julen nærmet seg og han gav uttrykk for savn etter min søster sine barn(mine driter han i) han ble invitert i jula til å feire med de, men sa nei.. Viser seg i ettertid at han har tatt den nye dama med å feiret jul med sine søsken, altså en mnd etter han flyttet og ikke er separert engang, det har vært mye reaksjoner på dette.
I tillegg prøver han å legge alt over på min mor, ringer min søster å slenger med munnen om min mor, og samtidig kjøper gaver å sender hennes barn. Alle barna har kalt han morfar, han har ingen biologiske barn selv!
I går var han hos min mor, sa at han aldri ville at de skulle bli sammen igjen, det var over, greit nok, vi har skjønt det lenge. Men det som sårer er at han sier..
Jeg skal gjøre alt for å ha kontakt med xxxxx(søsteren min) og eldste barnet hennes, for de er jeg gla i!!!
[8|]
Hva med min sønn som såg på han som en morfar i 3 år? Hva med meg? Jeg har bodd med den mannen fra jeg var 6 år gammel..
Hva med yngste sønnen til min søster? Som han er fadder på? Hvorfor kun eldste datteren til min søster på 4,5 år??
Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre, og jeg håper min søster også tar samme valg!
Uansett er det vondt, det er 21 år som må viskes bort.
Det hører med til historien at dette er 2 gang han ødelegger min familie...
Han innledet et forhold til min mor da min far var borte på en lang reise, han og min far var gode venner!!!
Vet ikke hvor jeg vil med dette, er bare lei av å stå midt oppi dette og ikke minst føle at alt som var familie forsvinner!!
