Litt redd for å bli ..

[susy123]

sett ned på, eller snakket stygt til eller bak ryggen min..

Jeg er 35år, fikk en datter i 2003, men hovedsakelig pga angst og fødselsangst så har det ikke vært lett å si jeg skal ha en til.. Jeg tok abort i 2011, da jeg var 12uker på vei.. Og nå etter MANGE MANGE år, 15år etter første.
Så er jeg gravid igjen, VELDIG tidlig da 4+3.. Men etter å ha prøvd i 2 år, så satt den..

Men så tenker jeg litt på reaksjonene til alle rundt meg..
Redd alle skal tenke negativt, at HERREGUD jeg har jo ei på 15år osv..
Men jeg vet jo at de ikke vet min historie..

 

[SloppyJane]

Tror ikke noen tenker negativt om det
Min eldste er 13 om dette går og hun som da blir i midten er 7..
Noen får tette, andre med god avstand mellom - alle har sine grunner

 

[Villkatta]

Hvordan ville du følt deg dersom du heller fikk en avtalt tid for keisersnitt istedenfor en vanlig fødsel? Om angsten din er såpass sterk som jeg har inntrykk av, så skal jeg love deg at dette er noe du og lege og/eller jordmor kan lage en plan rundt. Jeg har til og med hørt om noen svært sjeldne tilfeller hvor noen hadde det så hardt at de fikk være under full narkose ved forløsning - dette er som sagt under ekstreme omstendigheter og så absolutt ikke noe som vil være et førstevalg om det kan unngås, men poenget mitt er at fødselsangst er meget vanlig og jordmødre kan alt om det og er der for å hjelpe deg.
Du kan også få psykologisk hjelp i denne tiden samt barseltiden, og noen kommuner tilbyr dette også gratis ved helsestasjoner og lignende (varier fra sted til sted).

Jeg selv sliter med ekstrem sosial angst blant annet; ikke helt det samme nei, men jeg vet nøyaktig hva du kjenner på når angsten har fått klørne sine i deg. Det er ikke noe man bare kan overse eller puster seg igjennom (selv om kognitiv terapi kan gjøre det litt lettere å håndtere).

Når det gjelder fordommer, så tror jeg dette henger mye sammen med generell angst kanskje? Prøver ikke å tråkke på noen tær her nå, men jeg synes jeg ser en rød tråd i bekymringene dine. Jeg tror det beste du kan gjøre mtp dette er å holde hodet høyt og bestemme deg for hvordan du vil forholde deg til de. Fortell nyheten som en gledelig og ønsket nyhet, for oftere enn ikke, så smitter meninger basert på inntrykket du gir de. Men ikke bruk energi på noen som virker negative, det er ikke verd der i det hele tatt.

Det blir nå 10 år forskjell på min eldste og yngste, og jeg blir 29 år i juli, så jeg er ikke så utrolig langt unna dine tall jeg heller faktisk

 

[susy123]

Hvordan ville du følt deg dersom du heller fikk en avtalt tid for keisersnitt istedenfor en vanlig fødsel? Om angsten din er såpass sterk som jeg har inntrykk av, så skal jeg love deg at dette er noe du og lege og/eller jordmor kan lage en plan rundt. Jeg har til og med hørt om noen svært sjeldne tilfeller hvor noen hadde det så hardt at de fikk være under full narkose ved forløsning - dette er som sagt under ekstreme omstendigheter og så absolutt ikke noe som vil være et førstevalg om det kan unngås, men poenget mitt er at fødselsangst er meget vanlig og jordmødre kan alt om det og er der for å hjelpe deg.
Du kan også få psykologisk hjelp i denne tiden samt barseltiden, og noen kommuner tilbyr dette også gratis ved helsestasjoner og lignende (varier fra sted til sted).

Jeg selv sliter med ekstrem sosial angst blant annet; ikke helt det samme nei, men jeg vet nøyaktig hva du kjenner på når angsten har fått klørne sine i deg. Det er ikke noe man bare kan overse eller puster seg igjennom (selv om kognitiv terapi kan gjøre det litt lettere å håndtere).

Når det gjelder fordommer, så tror jeg dette henger mye sammen med generell angst kanskje? Prøver ikke å tråkke på noen tær her nå, men jeg synes jeg ser en rød tråd i bekymringene dine. Jeg tror det beste du kan gjøre mtp dette er å holde hodet høyt og bestemme deg for hvordan du vil forholde deg til de. Fortell nyheten som en gledelig og ønsket nyhet, for oftere enn ikke, så smitter meninger basert på inntrykket du gir de. Men ikke bruk energi på noen som virker negative, det er ikke verd der i det hele tatt.

Det blir nå 10 år forskjell på min eldste og yngste, og jeg blir 29 år i juli, så jeg er ikke så utrolig langt unna dine tall jeg heller faktisk

Takk for gode ord og at du tok deg tid til det

Jeg har vært veldig inne på tanken med keisersnitt, men hva er risken for at noe kan gå galt tenker jeg.
Og noen ganger tenker jeg at overstiger min generelle angst over det og ha et keiersnitt eller er jeg redd for alt som kan gå galt siden det er en operasjon..
Men ja absolutt, jeg skal ta dette opp første legetimen og jordmor time for jeg vil vite at det er et alternativ. Jeg kan ikke bli låst opp i et hjørne, da får jeg panikk(angst).
Og jeg har heller ikke lyst til å gå igjennom en abort til, det orker jeg bare ikke.

Men foreløpig takler jeg dette veldig greit, i forhold til forrige gang tror jeg. Jeg er ikke fullt så redd, men jeg er veldig forberedt på at hormonene kommer snikende på meg snart og da kan jeg bli angstfull, så jeg må bare jobbe med meg selv hele tiden

Ja det kan veldig gjerne være at jeg er redd folk skal dømme meg, sitter i at jeg har en angst.
Ingen tær er trødd på Jeg er veldig åpen om angsten min. (panikkangst)
Jeg gruer meg litt til å fortelle det på jobb og blant venner og bekjente, for jeg tror jeg vet hva responsen blir..

 

[smørblomst85]

Gratulerer så masse med positiv test og velkommen hit! Tror det er lurt å drøfte med lege/jordmor om de tankene du sitter med etter forrige fødsel.

 

[Sonniken]

Gratulerer så mye! <3 jeg har full forståelse for denne angsten, men la meg bare si: Det er jo ingen logisk grunn for at andre skulle ha negative tanker om det! Det at du har blitt gravid nå er jo bare en flott ting! Du har en eldre datter, som sikkert har mye glede av å få en liten lillebror eller lillesøster. Tenk hvor mye positivt som ligger i å ha en voksen og moden storesøster etter hvert som årene går da! Det er jo bare fantastisk! <3

 

[Tindo]

Jeg tenker at de fleste ikke har noen særlig mening om når folk får barn, og om de har det så holder de det for seg selv. Om jeg hører om noen som har stort mellomrom mellom første og andre barn så tenker jeg bare at det er en god grunn til det.

Ellers kan du jo prøve å finne en jordmor/helsesøster som har kompetanse på fødselsangst, slik at du kan starte tidlig i svangerskapet med samtaler. Lykke til. <3

 

[Snuffiluffi]

Gratulerer så mye!! Vet hvordan det er å plutselig lykkes etter lang prøvetid Jeg tror frykten din for hva andre vil tenke er mye større enn hva folk tenker, fordi de tenker ikke noe over det. Det er det jeg tenker iallefall ift at du har en på 15 og nå venter en liten en igjen. Jeg tenker det sikkert er etterlengtet og at det kommer til å bli koselig for både deg og datteren du har fra før. Kjenner mange som har stort sprik mellom barna. Du gjør det som føles rett for deg. Jeg fikk mitt etterlengtede barn da jeg var 35, etter å ha prøvd i mange år. Nå i en alder av 39 (vil være 40 når babyen blir født!), ble jeg plutselig gravid igjen når jeg ikke trodde jeg kunne få flere. Sikkert noen som himler med øynene ang alderen min, men det får de så gjøre, jeg er lykkelig og det er det som betyr noe.

 

[susy123]

Gratulerer så mye!! Vet hvordan det er å plutselig lykkes etter lang prøvetid Jeg tror frykten din for hva andre vil tenke er mye større enn hva folk tenker, fordi de tenker ikke noe over det. Det er det jeg tenker iallefall ift at du har en på 15 og nå venter en liten en igjen. Jeg tenker det sikkert er etterlengtet og at det kommer til å bli koselig for både deg og datteren du har fra før. Kjenner mange som har stort sprik mellom barna. Du gjør det som føles rett for deg. Jeg fikk mitt etterlengtede barn da jeg var 35, etter å ha prøvd i mange år. Nå i en alder av 39 (vil være 40 når babyen blir født!), ble jeg plutselig gravid igjen når jeg ikke trodde jeg kunne få flere. Sikkert noen som himler med øynene ang alderen min, men det får de så gjøre, jeg er lykkelig og det er det som betyr noe.

Ja jeg håper datteren min tar dette greit, og tenker at det er koselig med en lille i familien. Det hadde vært gull!

Det hadde og vært godt om jeg ble godtatt blant mennesker rundt forbi.. Jeg har så altfor mange tanker, jeg er redd jeg ikke skal ha en jobb å komme tilbake til osv..

Forstår godt hvordan du tenker, jeg har en kollega som ble gravid når ho var 42, uten å ha planlagt det Men det gikk helt fint, ingen kommenterte noe, men ho var litt flau tror jeg.

 

[susy123]

Jeg tenker at de fleste ikke har noen særlig mening om når folk får barn, og om de har det så holder de det for seg selv. Om jeg hører om noen som har stort mellomrom mellom første og andre barn så tenker jeg bare at det er en god grunn til det.

Ellers kan du jo prøve å finne en jordmor/helsesøster som har kompetanse på fødselsangst, slik at du kan starte tidlig i svangerskapet med samtaler. Lykke til. <3

Tusen takk for det Jeg har tatt kontakt med en jordmor og ser om jeg kan få en samtale.

 

[susy123]

Gratulerer så mye! <3 jeg har full forståelse for denne angsten, men la meg bare si: Det er jo ingen logisk grunn for at andre skulle ha negative tanker om det! Det at du har blitt gravid nå er jo bare en flott ting! Du har en eldre datter, som sikkert har mye glede av å få en liten lillebror eller lillesøster. Tenk hvor mye positivt som ligger i å ha en voksen og moden storesøster etter hvert som årene går da! Det er jo bare fantastisk! <3

Takk, for noen fine ord

Jeg har ikke klart å tenke disse tankene engang, men det har du helt rett i, det kan jo bli helt fantastisk med en fin og god storesøster