Litt provosert på fastlegen...

Snile

Forumet er livet
Septemberbarna 2019
Ingen stor sak, men hva er greia: han spurte først om det var planlagt - hvorfor spør folk om det??? Hva vil de med den informasjonen? Fordi de vil avgjøre om den gravide kan skylde seg sjøl for plagene sine, eller om ho har gjort seg fortjent til medlidenhet???? Deretter spurte han hvilket nr i rekka det var, og da jeg sa "fjerdemann" skar han en rar grimase, og det eneste han sa var: "jaja...".
Jeg kjenner jeg blir provosert av sånt. For det første er det er ganske privat spørsmål om et barn er planlagt eller ikke, og den gravide blir presset opp i et hjørne uansett hvordan det ligger an.
Enten må hun innrømme at det var planlagt, foran ansiktsuttrykk og reaksjoner som tydelig sier "er dere helt gale???", eller hun må innrømme at det IKKE var planlagt - og hvor gøy er det å omtale sitt eget barn som et "uhell". Jeg for min del skjønner ikke hvorfor folk må spørre om det i det hele tatt.

Sånn. Det var dagens utblåsningo_O
 
Jeg er enig, skulle helst sett at de ikke spurte. Vet ikke helt hva de vil med den informasjonen:confused004
Når jeg var hos legen etter SA så spurte han om det var et planlagt svangerskap, og det var det ikke. Så da følte jeg at jeg måtte forklare at vi likevel ønsket barnet og at det var veldig leit å miste. Fin lege altså, likte han godt. Men det spørsmålet gjorde at jeg følte jeg ikke hadde like stor rett til å bli lei meg..
 
Jordmor spurte om jeg var glad for denne nyheten når jeg ringte for å bestille time, haha. Tror hun spurte siden jenta våres er 8 mnd om noen dager. Jeg bare lo å sa at ja vi er glad for nyheten.
Tror at hvis jordmor/lege hadde spurt på svangerskapskontroll at de gjør det kun for at du skal kunne prate med de om det er noe du/dere ønsker å lette på hjerte. Noen ganger kan det være lettere å snakke om slike ting med de enn andre?
Men jeg hadde ikke satt pris på slik dårlig oppførsel som din lege viste til deg idag... Man skal ikke føle dårlig samvittighet uansett om det er planlagt eller ikke og om det er 1. barnet eller det 16. Det skal da ikke ha noe å bety for dem. Det er jo deres valg.
 
Sniker litt.
De har jo nettopp holdt baluba i media om at vi får for få barn, så kommer det noen og drar opp snittet, og får denne reaksjonen? Jeg hadde blitt grønn i trynet av irritasjon og sjokk :wideyed:
 
Jeg er enig, skulle helst sett at de ikke spurte. Vet ikke helt hva de vil med den informasjonen:confused004
Når jeg var hos legen etter SA så spurte han om det var et planlagt svangerskap, og det var det ikke. Så da følte jeg at jeg måtte forklare at vi likevel ønsket barnet og at det var veldig leit å miste. Fin lege altså, likte han godt. Men det spørsmålet gjorde at jeg følte jeg ikke hadde like stor rett til å bli lei meg..
Det er akkurat det jeg mener!! Om det var planlagt eller ikke blir så innmari irrelevant...
 
Sniker litt.
De har jo nettopp holdt baluba i media om at vi får for få barn, så kommer det noen og drar opp snittet, og får denne reaksjonen? Jeg hadde blitt grønn i trynet av irritasjon og sjokk :wideyed:
Ja ikke sant! Av og til må man bare klø seg litt i hodet. Jeg mener at det kun er én riktig tilbakemelding når en kvinne forteller at hun er gravid, uansett omstendigheter, og det er "gratulerer". Ikke Oi, ikke Såpass, og i hvertfall ikke gå rett på Var det planlagt?.
 
Jordmor spurte om jeg var glad for denne nyheten når jeg ringte for å bestille time, haha. Tror hun spurte siden jenta våres er 8 mnd om noen dager. Jeg bare lo å sa at ja vi er glad for nyheten.
Tror at hvis jordmor/lege hadde spurt på svangerskapskontroll at de gjør det kun for at du skal kunne prate med de om det er noe du/dere ønsker å lette på hjerte. Noen ganger kan det være lettere å snakke om slike ting med de enn andre?
Men jeg hadde ikke satt pris på slik dårlig oppførsel som din lege viste til deg idag... Man skal ikke føle dårlig samvittighet uansett om det er planlagt eller ikke og om det er 1. barnet eller det 16. Det skal da ikke ha noe å bety for dem. Det er jo deres valg.
Enig i at lege/jordmor skal legge til rette for fortrolighet, men da må jo helst initiativet komme fra pasienten... Og jeg tenker at det går an å gjøre det med helt andre spørsmål. Jeg har utelukkende opplevd spørsmålet "var det planlagt" som ganske invaderende, i alle fire svangerskap - kanskje aller mest i dette siste. Og ja - ble litt paff av den grimasen til legen (Etter jeg hadde fortalt at vi faktisk ønsket barnet!!!) Han er ellers en veldig hyggelig mann...
 
Enig ned deg. Unødvendig å spørre for det har ikke noe med saken å gjøre. Når man er der for en kontroll så har man jo bestemt seg for hva man vil med svangerskapet også. Unødvendig! I tillegg synes jeg det er dårlig at legen viser en reaksjon på hvor mange barn dere velger å få. Det er jo helt opp til hver enkelt familie :)
 
Enig ned deg. Unødvendig å spørre for det har ikke noe med saken å gjøre. Når man er der for en kontroll så har man jo bestemt seg for hva man vil med svangerskapet også. Unødvendig! I tillegg synes jeg det er dårlig at legen viser en reaksjon på hvor mange barn dere velger å få. Det er jo helt opp til hver enkelt familie :)
Nei, det har virkelig ikke noe med saken å gjøre... Takk for støtten!
 
Første gangen, med eldstemor, kom vi til legen, glade og lykkelige.
Og hva spør han om omtrent før han har hilst på oss?! Jo: «ønsker dere abbort?!»
Hva?!! sa jeg bare da! «Ønsker dere abbort?» spurte han da en gang til.
Nei dette er planlagt så det ønsker vi virkelig ikke. «Å nei» sa han bare da.

Så ble bare jordmor resten av svangerskapet. Men frk nr to brukte jeg jordmor og ny fastlege. Har samme fastlegen nå også og hun er så flink!
 
Back
Topp