Litt oppgitt... (Klaging..)

sb88

Glad i forumet
Julibarna2014
Jeg tenkte meg gjerne ikke om da jeg ble gravid. Faren min hadde gledet seg veldig til jeg ble gravid, og selv om jeg bare er 22 (snart 23 år), maste han mye om at han ville bli bestefar. Jeg og min samboer planla ikke å bli gravide, men ble det allikevel. Vi var sjokkerte, men også glde over dette! Siden min far hadde gledet seg sånn til dette og mast så mye, ringte jeg han med det samme og fortalte han om nyheten. Han var henrykt! Problemet har vært at han nå har mast konstant om å få fortelle det til min farmor. Fra jeg var 4 uker på vei og frem til nå har han mast hele tiden. Han har fortalt at han har en tøff periode og at det hadde hjulpet han osv. Jeg har sagt nei og at han må vente til jeg er 12 uker på vei eller kanskje til etter jeg har vært på UL så lenge jeg nesten er 12 uker da. På fredag var jeg på UL og fant ut at jeg var 9+5 istedefor 10+6. Jeg sendte melding til faren min med bilde, men sa at jeg var 9+5. Han ringer meg opp igjen og insisterer på å si det til min farmor. Jeg forsøker å si at det er litt for tidlig ennå og at jeg ikke var klar (har slitt med angst og depresjon frem til nå, og trenger å bruke god tid på dette), men han vil ikke høre. Han sier at farmoren min har det så vanskelig nå og at dette hadde hjulpet henne. Jeg følte da jeg ikke hadde noe valg, men sa til slutt ja til han. Nå vet farmoren min det og sannsynligvis alle andre også. Kjenner jeg er litt bitter. Men jeg skal ikke klage for mye, de er jo glade på mine vegne da :)
 
sånn er det med kommende besteforeldre. mamma var helt henrykt med førstemann også og fortalte det til hele verden før vi rakk å si noe. men det er bare koselig det da. Men vi brydde oss ikke så mye om det da, heller ikke om å si det når vi var 12 uker. Vi sa det i uke 5 da vi fant det ut med førstemann. Og jeg tenker at det er likegreit om det skulle skje noe så er det godt at familien vet hva som skjer. Resten av verden og venner kan vente til uke 12. For å si det sånn så går det ikke an å snakke med mamma eller svigermor når guttungen er i nærheten. De er helt tussete:) Litt søtt:) 
 
Skjønner deg godt. Har også erfaring med at noe faktisk ikke respekterer at vi vil holde det hemmelig og vips så vet den ene og andre det. Sa det til foreldre og besteforeldre ganske tildlig sist og plutselig ble jeg HØYLYTT gratulert av ei venninne til datteren til venner av mine foreldre midt inne på butikken når jeg var i uke 10-11 og ikke hadde gjort det offisielt enda. Ble litt irritert da, for vi ville jo ikke si det på jobb enda og ville ikke at gud og hverman skulle spinge rundt å gaule det.

Nå har de jo klart å røpe det til samme venneparet IGJEN så det er jo bare tidsspørsmål før det er "offisielt" i følge de da også. Prøver å tenke at de bare røper det fordi de er så glade for nyheten og vil dele gleden med noen, men samtidig kjenner jeg jo innerst inne jeg syns det er litt respektløst. Heldigvis kun ei uke til UL nå og ser det ok ut da så tror jeg vi bare sprer nyheten og "blir ferdig med det".
 
Med vår første fikk svigermoren min vite det i ca uke 8 og før vi rakk å si noe til noen andre hadde hun snakket med alle andre i sambern min sin familie. Kjenner jeg er litt bitter i ettertid. Hun fortalte det liksom samme dagen tilogmed, uten å spørre oss om det var ok, så vi følte oss litt trampet på.

Menmen. Alle er jo bare glade for alt osv, så prøver å ikke bry meg så mye :)
 
Ja, moren til kjæresten min er likedan..
Hun har sagt det til mange allerede da vi bare var 7uker på vei , så hele bygda vet vi skal ha unge..
& spør du henne, så har hun ikke sagt noenting! Litt senere så har hun plutselig sagt noe..

Vi hadde jo ikke sagt det til vennene våre, og hadde vel heller ikke helt planer om det, men plutselig var vi jo nødt å fortelle det før de fikk vite det av noen andre.

Merker jeg er temmelig forbanna på henne.. Er faktisk forbi det stadiet hvor jeg skal prøve å tenke at hun gleder seg, for jeg synes bare hun er hel-teit!
Litt greit å se at det er flere som har det sånn merker jeg.. Hehe!
 
Back
Topp