Litt nervøs

[Lutzern]

...i mangel på et bedre ord.
Har jo planlagt graviditeten og ønsker meg barn men allikevel så er det liksom noe som sier wææææ inni meg når jeg tenker på at nå er livet forandret for alltid og ingen vei tilbake. Vil jo ha en ny baby, ingen tvil. Men... Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Slik var det første graviditet også...


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3

 

[Spinners]

Kjenner at jeg er mer engstelig denne gangen. Når jeg fikk prinsessa tok jeg alt med ro,var aldri redd for å miste,spiste det jeg følte for osv. Men nå er det mange flere bekymringer... Men guri malla,jeg gleder meg noe sinnsykt også


-tasting fra telefon-

 

[Moderator Stine]

Er jo utrolig mye som fyker igjennom hodet når man plutselig sitter der med positiv test! Det er jo store forandringer på g, så ikke fritt for at man kjenner litt på nervene!

 

[Sara]

Jeg tenker på om vi er gal, tre!

To var aldri tvil, ønsket ikke enebarn. Men nå kan vi ta en hver. Vi er ikke tre voksne..

Men han er 5,5 når babyen kommer, hun er tre. Det går nok bra. Jeg gleder meg jo egentlig.

 

[Mumi]

JA! Skummelt! Nummer to her også

 

[*lykke*]

Jeg er også kjempe nervøs.... Nesten som jeg venter på å miste :-/

 

[Lutzern]

Har tenkt litt mer på det og er nok litt angst for den søvnløse slitsomme babytiden. Men ikke minst er jeg veldig redd for at noe går galt under graviditeten...


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3

 

[Bambi]

Kjenner igjen nervøsiteten, men min grunner i uttallelige aborter så langt. Håper denne spiren klamrer seg fast og blir til termin. Jeg blir helt rar bare av at noen av symptomene er litt svakere. Da kommer de negative tankene med en gang. Jeg vet jo ikke hvordan det er å ha barn, men jeg ser fram til tiden hvor et individ trenger mye mer av meg.