Litt i ly av donor-debatten..

Cinnamon*

Cinnamon*

Gift med forumet
Jeg har et vennepar som må i gang med donor..
Mannen der er ganske skeptisk, men han vet vel at enten kan han gjøre det eller så mister han kona.
Hun har nemlig et brennende ønske om å bære frem et barn..

Men da lurer jeg litt..

Er kvinnens behov for å bære frem et barn viktigere enn en mans behov for et biologisk barn...?
 
Nja, tja... kanskje..?

Må tygge litt på den.
 
Jeg synes ikke kvinnen har rett til å bestemme slik, nei..

Faktisk så synes jeg ikke noe om donor.
 
hadde nok aldri jaget ut mannen om han ikke hadde gått med på donor..
ville heller søkt om adopsjon. tror jeg ville gjort det i utgp.
 
TROR jeg...
 
I deres tilfelle så synes jeg kona hans oppfører seg forferdelig egoistisk..

Men tror kanskje holdningen hun utviser er noe som går igjen blandt mange med samme problem.. Trist synes jeg.
 
Litt tricky problemstilling det, der, siden mannen kun er med på lagingen og kvinnen for ruging og fødsel.
Kvinnen har mye mer av det fysiske og psykiske rundt det å få barn, så det blir ikke helt sammenlignbart.
Men hvis jeg skjærer det ned til "menneskerettigheter"/rett på å ha et fritt liv er det jo ingenting som tilsier at det er mer rett for kvinnen - mannen bør jo også ha en rett på å velge.
 
Vis det er helt umulig å få et biologisk barn fra begge parter så syns jeg ikke det er egoistisk av  dama å ønske å bruke den metoden.

Her er faktisk begge parter i en situasjon der vi kan få det til med assistert bef.
Men mannen min har endel sykdommer og kansje en arveldig hjertesykdom som kan føre til tidlig død, å da ønsker han vis han får påvist dette at vi skal bruke donor for han ønsker ikke å risikere å skyve hele sin arv av sykdommer over på sitt fremtidige barn.
 
ORIGINAL: Imogene

Litt tricky problemstilling det, der, siden mannen kun er med på lagingen og kvinnen for ruging og fødsel.
Kvinnen har mye mer av det fysiske og psykiske rundt det å få barn, så det blir ikke helt sammenlignbart.
Men hvis jeg skjærer det ned til "menneskerettigheter"/rett på å ha et fritt liv er det jo ingenting som tilsier at det er mer rett for kvinnen - mannen bør jo også ha en rett på å velge.


Kvinnen har mer av det å bære frem barnet, men pappaen skal jo være en far resten av sitt liv.. Er det da riktig og presse han til å være pappa for et barn som faktisk ikke er hans..?

En ting er når begge parter ønsker dette, noe annet når en part ikke ønsker det.
 
ORIGINAL: Cinnamon*

ORIGINAL: Imogene

Litt tricky problemstilling det, der, siden mannen kun er med på lagingen og kvinnen for ruging og fødsel.
Kvinnen har mye mer av det fysiske og psykiske rundt det å få barn, så det blir ikke helt sammenlignbart.
Men hvis jeg skjærer det ned til "menneskerettigheter"/rett på å ha et fritt liv er det jo ingenting som tilsier at det er mer rett for kvinnen - mannen bør jo også ha en rett på å velge.


Kvinnen har mer av det å bære frem barnet, men pappaen skal jo være en far resten av sitt liv.. Er det da riktig og presse han til å være pappa for et barn som faktisk ikke er hans..?

En ting er når begge parter ønsker dette, noe annet når en part ikke ønsker det.

 
Nei, jeg kom frem til at jeg synes mannen skal få ta sin egen overveide stilling til det.
Etisk sett er det ikke riktig å presse ham, synes jeg.
 
Jeg tenker at jeg syns det er viktigere for mannen å få sitt biologiske barn. Det hadde nå i alle fall jeg tenkt om jeg hadde vært mann, og det skjønner jeg veldig godt!
:) altså kona får jo da begge goder om ho bærer det frem, både sitt biologiske barn og får bært det og fødet det. mens mannan (satt på spissen) får ingen av delene.

nå har ikke jeg så mye kunnskap om slikt bare så det er sagt, men slik jeg tenker [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp