du ska få en dag i mårå
Andre møte med forumet
Det er to år siden vi mistet veslejenta vår. Den gangen følte jeg meg så alene. Men forumet hjalp. Det betydde utrolig mye å få trøstende kommentarer og hjerter på mitt aller første innlegg her inne, selv om jeg ikke visste hvem dere var. For da så jeg at jeg ikke var alene.
Selv er jeg ikke så flink til å kommentere her inne. Men jeg ser det er mange her som gjør det. Fortsett med det. Det betyr mye for mange!
Noen mennesker strekker det også litt lenger, som Turkistliv, som har tegnet veslejenta for oss <3 En uselvisk gjerning som gjør at jeg også får lyst til å gå ut og glede noen jeg ikke kjenner, bare for at de skal få kjenne den samme gleden som jeg fikk kjenne på da jeg mottok tegningen i posten.
Gode minner betyr alt når man har mistet. Savnet etter veslejenta er der fortsatt, men det gjør ikke lenger så vondt å tenke på henne.
Selv er jeg ikke så flink til å kommentere her inne. Men jeg ser det er mange her som gjør det. Fortsett med det. Det betyr mye for mange!
Noen mennesker strekker det også litt lenger, som Turkistliv, som har tegnet veslejenta for oss <3 En uselvisk gjerning som gjør at jeg også får lyst til å gå ut og glede noen jeg ikke kjenner, bare for at de skal få kjenne den samme gleden som jeg fikk kjenne på da jeg mottok tegningen i posten.
Gode minner betyr alt når man har mistet. Savnet etter veslejenta er der fortsatt, men det gjør ikke lenger så vondt å tenke på henne.
