FlowerGirl
Betatt av forumet
Jeg har vært vennine med e flott jente i mange år.. Vi har virkelig holdt sammen i tykt å tynt å hatt det veldig trivelig.
Hun fikk en sønn i september 2011, jeg hjalp henne under svangerskapet og ga henne råd, var hos henne på fødestua når fødselen var i gang og hjalp henne. Å hun satte stor pris på dette. Etter hun fikk babyen syntes jeg det ble noe merkelig mellom oss. Hun sluttet å ta kontakt, hun holdte seg hjemme og var egentlig ikke å se. (Vi bor 6 hus unna hverandre). Etter noen uker så begynte hun og samboeren hennes å heller dra ned til mine svigerforeldre på besøk. (Di bor i huset nedfor oss) IStede for hjem til oss. Det skal sies at samboer og hennes samboer har vokst opp ilag og vært bestekompiser. Jeg hadde stor tro på at vi ville bli guforeldre på babyen siden vi hang i lag i tykt å tynt, å jeg tenkte hun kansje virker rar fordi hn var sliten. Men så får vi høre av svigerforeldrene mine. Som vårt vennepar nylig har begynt å besøke, at di er blitt spurt om å være guforeldre på babyen deres!
Jeg reagerte egentli med en kjempeskuffelse, å følte meg ganske såret. At min bestevennine skulle skyve meg bort å heller velge min svigermor.. Jeg synes enda dette er kjempesårt.. Vi har ikke snakket sammen på ca 1 år. Bare hei og hadet. I dag er det svigermor som gjør di tingene sammen med henne som vi brukte å gjøre i lag..
Er jeg rar, eller ville en hver av oss føle seg litt skyvd til sides å trykka på av å oppleve dette?
Jeg har grått mange tårer pga dette å tenker ofte at jeg mista min veste vennine, hun skyvde meg nna å tok svigermoren min i stede..
Hva ville dere gjort i en slik situasjon?!
Hun fikk en sønn i september 2011, jeg hjalp henne under svangerskapet og ga henne råd, var hos henne på fødestua når fødselen var i gang og hjalp henne. Å hun satte stor pris på dette. Etter hun fikk babyen syntes jeg det ble noe merkelig mellom oss. Hun sluttet å ta kontakt, hun holdte seg hjemme og var egentlig ikke å se. (Vi bor 6 hus unna hverandre). Etter noen uker så begynte hun og samboeren hennes å heller dra ned til mine svigerforeldre på besøk. (Di bor i huset nedfor oss) IStede for hjem til oss. Det skal sies at samboer og hennes samboer har vokst opp ilag og vært bestekompiser. Jeg hadde stor tro på at vi ville bli guforeldre på babyen siden vi hang i lag i tykt å tynt, å jeg tenkte hun kansje virker rar fordi hn var sliten. Men så får vi høre av svigerforeldrene mine. Som vårt vennepar nylig har begynt å besøke, at di er blitt spurt om å være guforeldre på babyen deres!
Jeg reagerte egentli med en kjempeskuffelse, å følte meg ganske såret. At min bestevennine skulle skyve meg bort å heller velge min svigermor.. Jeg synes enda dette er kjempesårt.. Vi har ikke snakket sammen på ca 1 år. Bare hei og hadet. I dag er det svigermor som gjør di tingene sammen med henne som vi brukte å gjøre i lag..
Er jeg rar, eller ville en hver av oss føle seg litt skyvd til sides å trykka på av å oppleve dette?
Jeg har grått mange tårer pga dette å tenker ofte at jeg mista min veste vennine, hun skyvde meg nna å tok svigermoren min i stede..
Hva ville dere gjort i en slik situasjon?!
