MammaLiten2013
Nyforlovet og snart mamma <3
Da har gubben dratt på guttetur og her sitter jeg alene i leiligheten og leser i F&B. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli den kjedelige mammaen som sitter hjemme og ruger, mens andre er ute og opplever verden.
Misforstå meg rett, mannen fortjener mer enn noe annet å få en real gutteweekend nå, etter flytting og meg innlagt på sykehuset. Men er det helt galt av meg å føle en form for sjalusi? Jeg storkoser meg med å gå rundt og ruge og forberede meg på lille prinsessen som kommer i desember, men i dag kjenner jeg at selv mor i huset har fått nok.
Føler meg ensom og følsom her jeg sitter i sofaen. Kjenner at tårene er på vei opp gjennom de berømte kanalene som har vært flittig brukt de siste månedene. Samtidig som jeg føler at jeg er verdens heldigste jente, så er det fremdeles en del av meg som kunne ønske at noen ting bare ikke forandrer seg.
Er det helt galt av meg? Er jeg den eneste i hele verden som føler en viss tomhet, ensomhet, redsel?
Misforstå meg rett, mannen fortjener mer enn noe annet å få en real gutteweekend nå, etter flytting og meg innlagt på sykehuset. Men er det helt galt av meg å føle en form for sjalusi? Jeg storkoser meg med å gå rundt og ruge og forberede meg på lille prinsessen som kommer i desember, men i dag kjenner jeg at selv mor i huset har fått nok.
Føler meg ensom og følsom her jeg sitter i sofaen. Kjenner at tårene er på vei opp gjennom de berømte kanalene som har vært flittig brukt de siste månedene. Samtidig som jeg føler at jeg er verdens heldigste jente, så er det fremdeles en del av meg som kunne ønske at noen ting bare ikke forandrer seg.
Er det helt galt av meg? Er jeg den eneste i hele verden som føler en viss tomhet, ensomhet, redsel?