Litt bekymret

Tripple

Tripple

Glad i forumet
Merker jeg bekymrer meg litt om dagen. Spesielt om MA. Har hatt det før, og i tillegg til jeg var knust var den veldig skremmende. Like før jeg ble gravid med minstemann, hadde jeg en MA 2 mån før. Og fant det ut når jeg nesten akkurat hadde rundet av 10 uker, og da hadde embryroet vært dødt i 4 uker. Mens kroppen min fortsatte å tro den var gravid med ekstremt vonde pupper og matlyst som var ekstrem husker jeg. Men husker jeg ikke var kvalm da, og følte meg i ganske god form. Hadde småblødninger husker jeg, men knapt så utfloden var farget før jeg fant det ut på ul. Det merkelige var at dagen etter jeg fant det ut så slapp alle symtomene og jeg begynte å blø. Endte opp med styrtblødninger, og jeg var alene hjemme når det skjedde. Lå på badet (hadde heldigvis med meg mobilen inn. En vane jeg har å dra med den inn overalt) Men så ut som det blodbadet, og var ganske skremmende også. Fikk ringt og ble kjørt til sykehuset, og der ble det utskrapning for jeg fikk ikke blødd ut restene. Derfor jeg blødde og kunne være livstruende for meg og siden jeg blødde så mye. I tillegg var jeg veldig knust, klarte ikke spise og bare gråt i flere dager. Hadde jo gleda meg så ille.

Nå så bekymrer jeg meg for at det skal skje igjen da :/ I uke 4-5 hadde jeg masse strekkesmerter og livmoren min blåste seg opp veldig. Samt at jeg merket at den strammet seg innimellom og ble hard. Livmora mi var uvanlig høy 5 fingre fra navlen, og legen lurte på om jeg var en måned lenger på vei, og jeg kom på ul med en gang. Men jeg var 6 + 3, og riktig i følge meg og. Lurte litt på tvillinger da, om en kunne være gjemt. De nevnte bare en.

Men nå de siste 3 ukene merker jeg ingen ting på at noe skjer der nede i det hele tatt. Magen er myk, ingen ømhet når jeg kjenner på. Livmoren min har faktisk krympet ned igjen ganske mye. Og ingen strekkesmerter eller noe. Og det er sikkert ingenting å bekymre seg for, men blir det allikevel. Er 8 + 3 idag. Har ingen blødninger eller magekramper av noe som helst slag, og er fortsatt småkvalm hele dagen. Puppene og er veldig vonde. Var ikke det ved MA sist, og er nesten gla for den kvalmen. Er det beste tegnet på at det går riktig vei har jeg hørt. Men er redd de og skal være innbildte som ved sist MA. Er jo 3 gang jeg bærer fram barn, så burde visst bedre. Men helt annerledes dette svangerskapet her enn første. Men får meg lissom ikke til å ringe heller, men har lurt på å bestille time til privat ul. Tør ikke slippe gleden helt løs før jeg vet det går bra. 

Beklager så mye om innlegget er slitsomt å lese eller å overlumpe med bekymringer. Men trengte å få luftet meg litt. Og kanskje bare noen håp om at ting er helt normalt. Er jo så lenge siden føler jeg jeg var gravid, så merker at alt har gått i glemmeboka. Samt at dette her er helt annerledes enn de to forrige. Graviditet nr 2 hadde jeg gravidmage nå og måtte bruke mammabukser. Nå er jeg faktisk slankere enn ved første gang jeg fant det ut. 

Så lurer jeg på hvor mye det koster ca for privat ul? Og vil man vente lenge? Er det flere her som er 8-9 uker og ikke merker strekkesmerter eller sånne ting? 
 
Begynner med en klem jeg! *klem*
Det er normalt å være bekymret. Selv er det første gangen, så jeg aner jo ikke hva jeg går til. Siden det er første gang har jeg heller ikke selv opplevd sa/ma og jeg tror det hjelper litt på å beholde troen på at det skal gå bra. Man vet liksom ikke bedre.. Vanskelig å forklare, men jeg beskytter meg bak det og vet at dersom jeg hadde opplevd en sa/ma selv hadde jeg vært mye mer bekymret. Har selv ikke så mye plager og har ikke kjent livmoren strekke skikkelig på seg siden uke 3 1/2 - 4/5. Forrige uke kjente jeg nesten ingenting (litt trøtt et par dage), denne uken kjenner jeg litt svak kvalme og er trøtt, trøtt, trøtt. 
Vil uansett si at alle svangerskap er forskjellige. Også de som har flere bak seg, så er sjelden de forskjellige svangerskapene like. På godt og vondt ;)
Hadde jeg vært deg, og hadde hatt mulighet til det, ville jeg nok bestilt meg en tidlig ul. Når man ser at alt står bra til hjelper det til på bekymringene og man får mer glede i svangerskapet noe jeg tror også hjelper :-) 
Det er bare å komme med bekymringer og gleder her, det er det vi alle er her for! Støtt og erfaringer vi kan dele med hverandre!

Lykke til! :)
 
Forstår veldig godt hva du mener. Mitt første svangerskap endte i MA i des i fjor. Var 10 uker på vei da jeg hadde en UL hvor det ikke var noe liv lenger. I uke 8+2 stoppet min lille spire å leve.

Så lenge jeg er kvalm og dårlig så er jeg trygg på at alt er i orden, men den siste uken så har jeg vært veldig lite kvalm, og tankene begynner å svirre.

Jeg har fått veldig fin oppfølging på sykehuset og siste UL hadde jeg på mandag i forrige uke (uke 8+0). Alt så bra ut og hjertet slo sterkt. I følge nyere forskning så er sannsynligheten for at alt går bra veldig stor hvis alt ser bra ut på UL i uke 8! Er 9+2 i dag og har neste UL hos gyn torsdag neste uke...

Hvis du prater med lege/jordmor om dine bekymringer, kanskje du får henvisning til tidlig UL?
 
Takk for svar, jenter :)

Er mest sannsynelig ingenting å uroe seg for. Men en blir ofte det allikevel. Omfavner den kvalmen jeg har, og ville vel ikke vært kvalm kanskje om det hadde vært en MA. Var ikke det ved forrige MA, ei heller reagerte på lukter og sånn. Men hadde andre symtomer, som jeg tror var innbildte.

Har bestemt meg for å hvertfall ha en ultralyd, og bestiller nok en privat tenker jeg. Rundt 12 uker  tenker jeg for å være sikker. Så lenge jeg ikke har noen blødinger eller noe magevondter, er vel det også tegn på at det går rett vei. Men er så redd for å glede meg og planlegge masse, for å få det knust. Derfor er jeg hemmelig gravid og fram til den tid. Så slipper jeg og fortelle alle at det ikke blir noe av allikevel. Håper ukene mot 12 uker går fort jeg nå.. 
 
Får du ikke noe ekstra oppfølging fra lege/sykehus, siden du hadde en såpass alvorlig MA sist gang?? Kanskje du kan snakke med legen din angående bekymringene dine, og få en henvisning til tidlig UL, slik at du slipper å gå rundt å bekymre deg!!
 
Jeg skjønner godt du er bekymret, for jeg sliter med det samme selv, og jeg har aldri opplevd å miste før. (Dette er min tredje)

Jeg er veldig redd og bekymret denne gangen, noe jeg ikke har vært tidligere. Grunnen til det tror jeg er at dette ikke var planlagt, min mann synes det holder med to og var ikke spesielt begeistret for denne overraskelsen som kom som et sjokk på begge. Han begynner å venne seg til det nå, men jeg føler fortsatt han ikke er der jeg vil han skal være. Jeg mener at så lenge man er voksen, har god økonomi, stort nok hus, fast jobb så er det ingenting som ligger i veien for at ikke vi skal klare 3 barn. Derfor tror jeg at mine bekymringer rett og slett går på at hvis jeg mister nå, er det nok mest jeg som må gå gjennom en sorgprosess, og kanskje vil jeg aldri oppleve dette igjen.

Så derfor føler jeg mer på disse symptomene nå enn tidligere. Jeg har fått mer ømme bryster nå i det siste, det har vært mer eller mindre fraværende i det siste. Jeg må opp å tisse minst en gang om natta, og jeg kjenner faktisk livmoren min om morgenen som en hard ball når jeg ligger på ryggen, og dette må jo være positivt :-) I tillegg orker jeg ikke kaffe.... Og så er jeg sykmeldt denne uka pga ekstremt svimmelhet og hodepine, akkurat som sist.

Jeg tenker å vente med ul til det blir aktuelt for meg, så kommer ikke til å bestille privat ul. Dette får heller gå sin gang. Vi får prøve å slappe av  Klem til deg.
 

Uff det hørtes ikke mye greit ut å gå rundt å være bekymret hele tiden!! Jeg synes du kan høre med legen om en ny henvisning jeg!! Bare fortell akkurat hvordan du føler det og hvor bekymret du er! 

Sjansen er jo stor for at alt er greit så lenge du har sette et bankende hjerte allerede!! Husk på det!! :)

Masse lykke til videre i svangerskapet!! Krysser fingrene for deg!! :)

 

ColgateSmile skrev:
Får du ikke noe ekstra oppfølging fra lege/sykehus, siden du hadde en såpass alvorlig MA sist gang?? Kanskje du kan snakke med legen din angående bekymringene dine, og få en henvisning til tidlig UL, slik at du slipper å gå rundt å bekymre deg!!

Jeg fikk veldig god oppfølging etter MAen før svangerskapet med minstemann. Tok hcg prøver og tidlig ultralyd fram til uke 12, og oftere kontroller. Hadde ganske mye blødninger og tidlige vonde kynnere også. Så jeg ble sykmeldt med en gang. 

Føler vel at jeg ikke vil være en som maser unødvendig siden jeg ikke blør eller har vondt. Bare merker ingen ting på at noe skjer i magen, bortsett fra kvalme og ømme pupper.  Hadde småblødninger (farget utflod) ved MAen jeg hadde nesten hver dag, men hadde ingen smerter. Har egentlig ikke vært bekymret for MA før de siste dagene. Nå tenker jeg mye på det, men er redd for å virke hysterisk (føler meg egentlig litt det også) om jeg ringer ned og spør om en sjekk. 

Men prøver å tenke på at siden jeg ikke blør eller har vondt noe sted, og er kvalm så er det egentlig ikke noe å bekymre seg for. Men en privat ultralyd har jeg tenkt å ta, bare for å få det bekreftet hvertfall.
 

Fitness skrev:
Jeg skjønner godt du er bekymret, for jeg sliter med det samme selv, og jeg har aldri opplevd å miste før. (Dette er min tredje)

Jeg er veldig redd og bekymret denne gangen, noe jeg ikke har vært tidligere. Grunnen til det tror jeg er at dette ikke var planlagt, min mann synes det holder med to og var ikke spesielt begeistret for denne overraskelsen som kom som et sjokk på begge. Han begynner å venne seg til det nå, men jeg føler fortsatt han ikke er der jeg vil han skal være. Jeg mener at så lenge man er voksen, har god økonomi, stort nok hus, fast jobb så er det ingenting som ligger i veien for at ikke vi skal klare 3 barn. Derfor tror jeg at mine bekymringer rett og slett går på at hvis jeg mister nå, er det nok mest jeg som må gå gjennom en sorgprosess, og kanskje vil jeg aldri oppleve dette igjen.

Så derfor føler jeg mer på disse symptomene nå enn tidligere. Jeg har fått mer ømme bryster nå i det siste, det har vært mer eller mindre fraværende i det siste. Jeg må opp å tisse minst en gang om natta, og jeg kjenner faktisk livmoren min om morgenen som en hard ball når jeg ligger på ryggen, og dette må jo være positivt :-) I tillegg orker jeg ikke kaffe.... Og så er jeg sykmeldt denne uka pga ekstremt svimmelhet og hodepine, akkurat som sist.

Jeg tenker å vente med ul til det blir aktuelt for meg, så kommer ikke til å bestille privat ul. Dette får heller gå sin gang. Vi får prøve å slappe av  Klem til deg.
Kanskje også dette er grunnen her og at alt kjennes annerledes ut fordi situasjonen er helt annerledes enn forrige 2. Kom som et sjokk her og, og mannen var ikke begeistret. Selv om han har slått seg til ro med at vi blir tre så gleder han seg ikke akkurat. Vi snakker nesten ikke om det i det hele tatt. Derfor så føler jeg ikke at jeg kan dele mine bekymringer der når det gjelder dette. Har verdens beste mann altså, som støtter meg uansett :) Men han deler bare ikke gleden helt ennå, men vet det kommer mer etterhvert når det begynner å bli synlig og han selv kan føle litt på graviditeten. 

Vi får heller prøve å slappe av ja, så vil jeg nok tro det går bra :) Skuldrene senker seg nok litt mer når 12 uker er passert. 
 

Tripple skrev:

Fitness skrev:
Jeg skjønner godt du er bekymret, for jeg sliter med det samme selv, og jeg har aldri opplevd å miste før. (Dette er min tredje)

Jeg er veldig redd og bekymret denne gangen, noe jeg ikke har vært tidligere. Grunnen til det tror jeg er at dette ikke var planlagt, min mann synes det holder med to og var ikke spesielt begeistret for denne overraskelsen som kom som et sjokk på begge. Han begynner å venne seg til det nå, men jeg føler fortsatt han ikke er der jeg vil han skal være. Jeg mener at så lenge man er voksen, har god økonomi, stort nok hus, fast jobb så er det ingenting som ligger i veien for at ikke vi skal klare 3 barn. Derfor tror jeg at mine bekymringer rett og slett går på at hvis jeg mister nå, er det nok mest jeg som må gå gjennom en sorgprosess, og kanskje vil jeg aldri oppleve dette igjen.

Så derfor føler jeg mer på disse symptomene nå enn tidligere. Jeg har fått mer ømme bryster nå i det siste, det har vært mer eller mindre fraværende i det siste. Jeg må opp å tisse minst en gang om natta, og jeg kjenner faktisk livmoren min om morgenen som en hard ball når jeg ligger på ryggen, og dette må jo være positivt :-) I tillegg orker jeg ikke kaffe.... Og så er jeg sykmeldt denne uka pga ekstremt svimmelhet og hodepine, akkurat som sist.

Jeg tenker å vente med ul til det blir aktuelt for meg, så kommer ikke til å bestille privat ul. Dette får heller gå sin gang. Vi får prøve å slappe av  Klem til deg.
Kanskje også dette er grunnen her og at alt kjennes annerledes ut fordi situasjonen er helt annerledes enn forrige 2. Kom som et sjokk her og, og mannen var ikke begeistret. Selv om han har slått seg til ro med at vi blir tre så gleder han seg ikke akkurat. Vi snakker nesten ikke om det i det hele tatt. Derfor så føler jeg ikke at jeg kan dele mine bekymringer der når det gjelder dette. Har verdens beste mann altså, som støtter meg uansett :) Men han deler bare ikke gleden helt ennå, men vet det kommer mer etterhvert når det begynner å bli synlig og han selv kan føle litt på graviditeten. 

Vi får heller prøve å slappe av ja, så vil jeg nok tro det går bra :) Skuldrene senker seg nok litt mer når 12 uker er passert. 

Ja akkurat det samme her. Jeg vet han kommer til å glede seg etterhvert, men vi snakker  også veldig lite om det. Derfor blir det til at jeg holder alle bekymringer og gleder over små ting som skjer for meg selv. Han er også verdens beste, men han er ekstrem  til å planlegge og vil ha litt kontroll på ting. Jeg er 10 uker idag, og 12 uker kan ikke komme fort nok!
 
vett veldig godt hva du mener. Har det på samme måten , noen ganger virker det som han gleder seg, andre ganger så stenger han alt ute... Håper det blir bedre når vi har vært på ul om det går bra denne gangen..

sender en stor klem til deg=)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp