Liten interesse fra far....

S

sprellen81

Andre møte med forumet
Blir så frustrert over at det ikke er noe interesse for lille i magen fra far sin side.... Tror han har kjent på magen Max tre ganger siden jeg ble gravid (er nå i uke 31+6) og da er det JEG som har lagt hånden hans der når det er mye liv..... Ingen kommentarer eller noe!!! Når jeg forteller om morsomme episoder med magen som "danser" er det bare litt lite tilstedeværende "hehe, så bra" tilbakeEr dette normalt???? Blir skikkelig frustrert og litt fortvilet egentlig.... (Sikkert litt hormoner også da)
 
Jeg vet ikke hva som nødvendigvis er normalt...Uansett er det leit å høre du ikke føler han er interessert=/
Min bedre halvdel kjenner opptil flere ganger om dagen, legger øre inntil osv:)Så han er veldig interessert:)
 
Det er dessverre ikke alle kommende fedre som klarer å engasjere seg like mye i svangerskapet. De er jo litt på sidelinjen og får ikke oppleve det på den måten vi kvinner får. Samboeren min er ikke alltid sånn superengasjert han heller. Når jeg mangler respons og initiativ fra han så forteller jeg ham det, og da sjerper han seg som regel - en liten stund i alle fall :P Til gjengjeld er han veldig opptatt av at jeg skal ha det bra, så kanskje det er jeg som stjeler fokuset fra babyen.

Har du prøvd å snakke med han om det? Var/er han være med på UL og evt. andre kontroller?
 
Sniker litt... Min samboer var sånn og.. Viste ikke noe interesse når jeg var gravid. Men no gir han babyen mye oppmerksomhet
 
Min samboer er helt motsatt faktisk, noe jeg ikke hadde trodd. Han kjenner, prater, kysser og stryker på magen flere ganger om dagen:) han har gravid app på tlf og følger mer med enn hva jeg gjør:p og tiden går ekstremt sakte i hans øyne. .

Men er ikke noe fasit for hvordan samboer/partner oppfører seg. For alt du vet, blir han kjempe interessert når h*n er født;)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg skjønner det på en måte også. Det er koselig å kjenne spark, men samtidig hadde jeg syns deg hadde vært veldig merkelig hvis jeg hadde vært i hans situasjon. Og jeg hadde helt klart ikke greid å snakke til magen ol, det gjør jeg ikke selv heller.

Men slik er jeg. Kan du ikke spørre om det er en grunn til at han ikke viser mer interesse?
 
Samboeren min er heller ikke så engasjert denne gangen som sist, men jeg skjønner at det er vanskelig å være like interessert som oss siden det ikke er de som bærer på barnet.. Så jeg tar det ikke så tungt, for jeg vet at han er superflink og omsorgsfull far når babyen kommer ut:)
 
sprellen81 skrev:
Blir så frustrert over at det ikke er noe interesse for lille i magen fra far sin side.... Tror han har kjent på magen Max tre ganger siden jeg ble gravid (er nå i uke 31+6) og da er det JEG som har lagt hånden hans der når det er mye liv..... Ingen kommentarer eller noe!!! Når jeg forteller om morsomme episoder med magen som "danser" er det bare litt lite tilstedeværende "hehe, så bra" tilbakeEr dette normalt???? Blir skikkelig frustrert og litt fortvilet egentlig.... (Sikkert litt hormoner også da)
Klikk for å utvide …
Jeg vet akkurat hvordan det er ;) Sambo er akkurat samme, og det var han i forrige svangerskap også.. Sist var han med på alle kontroller (da tvinga jeg han), men denne gang har han bare vært med på oul og en jordmorkontroll.. Og så skal han være med på 3d førstkommende mandag.. Men null initiativ her fra hans side :confused:

På "mobben"
 
Min var også sånn forrige gang, omtrent det samme nå :) Han er en veldig engasjert pappa nå som herjer og leker med mini, men det tok sin tid også etter fødsel :)
 
Jada, har jo ei datter fra før. Han er jo flink med henne, men er bare så frustrerende å ikke få noe respons når man etterlyser det!! Skal på ul idag, da sa jeg at han fikk være med om han vil. Vil jo ikke tvinge han med heller..... (Han jobber på samme sykehus, på psykiatrisk avd.) ikke lange biten å komme bort for å være med. Men skjønner absolutt at det ikke er like lett for han å være så engasjert og interessert som meg, som faktisk bærer barnet da.....
 
Caroline :) skrev:
Min samboer er helt motsatt faktisk, noe jeg ikke hadde trodd. Han kjenner, prater, kysser og stryker på magen flere ganger om dagen:) han har gravid app på tlf og følger mer med enn hva jeg gjør:p og tiden går ekstremt sakte i hans øyne. .

Men er ikke noe fasit for hvordan samboer/partner oppfører seg. For alt du vet, blir han kjempe interessert når h*n er født;)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Så herlig at han har app :P :D
 
Noen klarer ikke knytte seg til babyen på den måten vi mødre gjør. Vi går jo å kjenner på alt av forandringer. Har hørt om flere som syns det er kjipt at pappaene ikke viser mer intr. At de må nesten tvinge de til å kjenne på magen eller vise litt mer vilje for å kjenne ting. De er likevel kjempe gode pappaen når ungen blir født, men tror det ligger i det at de har vanskeligheter med å knytte seg til babyen på den måten.

Her er det heldigvis helt motsatt. Var helt lik sist svangerskap også. Da var han med på alle kontrollene mine hos legen, for de fikk jeg før han begynte på jobb. Skulle jeg på kontroller på sykehuset, tok han fri eller avspassering. Denne gangen har han ikke hatt muligheten til å være med på samme måte, men de dagene han har hatt mulighet, har han vært med, av egen fri vilje. I morgen skal vi på ultralyd igjen, dessverre er han på kurs, så det er ikke sikkert han får vært med, men er han like heldig som i går, er de litt tidligere ferdig, så han kan akkurat rekke det :)

Han kjenner på magen hver dag, koser med den, snakker og tuller. Hver kveld må han holde litt på magen før han sovner, og han viser en haug av intr. Jeg syns det er utrolig deilig å se og vite, så jeg skjønner så utrolig godt den frustrasjonen eller sårheten dere måtte føle av at mennene ikke er intr nok :(
 
Helt normalt her i huset ja. Han har vist enormt glede under ultralyden og da barnerommet var nesten ferdig, men ellers har det vært lite engasjement. Tror rett og slett han bare ikke forstår hvordan det er for meg som sitter og kjenner liv her og der hele tida. Tror ikke det er det at de ikke bryr seg, de bare forstår ikke og vet ikke hvordan de skal forholde seg til det.
 
Her tror jeg han egentlig har lyst til å vise mer engasjement enn han gjør, men han vet ikke helt hvordan. KAn gjerne kjenne utenpå, men han synes det er veldig rart å snakke til eller synge for babyen. (tror aldri han kommer til å synge for babyen heller, han hater det :p ). Det er jo "bare en mage" for han.
Jeg ba han legge hodet på magen en gang, for å høre om han kunne høre noe (for at han skulle kjenne det på en litt annen måte), men da fikk han bare noe spark fra mini :p Hehe..
Så det er som de fleste over her sier, at det er vanskelig for de å sette seg inn i.
Sambo sa en gang han kjente på magen at "det må være rart å ha noe som beveger seg inni seg", så han skjønner nok mer enn han tror, og mer enn jeg noensinne kunne forvente meg at han skulle forstå. Han overrasker meg stadig.

MEn også det at han kjenner mye på mine hormoner og er veldig forsiktig mtp meg, kanskje det også kan være en grunn til at du oppfatter det som uinteressert i babyen? Han vet liksom ikke helt hvordan han skal reagere, hvordan du reagerer, og "hva er egentlig alt dette som skjer?". Da er det fort mye lettere å bare holde seg unna..?
 
sprellen81 skrev:
Blir så frustrert over at det ikke er noe interesse for lille i magen fra far sin side.... Tror han har kjent på magen Max tre ganger siden jeg ble gravid (er nå i uke 31+6) og da er det JEG som har lagt hånden hans der når det er mye liv..... Ingen kommentarer eller noe!!! Når jeg forteller om morsomme episoder med magen som "danser" er det bare litt lite tilstedeværende "hehe, så bra" tilbakeEr dette normalt???? Blir skikkelig frustrert og litt fortvilet egentlig.... (Sikkert litt hormoner også da)
Klikk for å utvide …
Her føler jeg akkurat det samme som deg, men jeg VET av erfaring siden vi har ei jente fra før at han bryr seg for han er kjempe flink med henne, det har han vært helt siden hun ble født :) Jeg tror rett og slett menn har litt vanskelig for å engasjere seg i selve svangerskapet, dem får jo ikke akkurat de samme båndene til babyen da sånn som vi gjør. Håper du føler det helt annerledes når babyen blir født hvertfall :)
 
sprellen81 skrev:
Blir så frustrert over at det ikke er noe interesse for lille i magen fra far sin side.... Tror han har kjent på magen Max tre ganger siden jeg ble gravid (er nå i uke 31+6) og da er det JEG som har lagt hånden hans der når det er mye liv..... Ingen kommentarer eller noe!!! Når jeg forteller om morsomme episoder med magen som "danser" er det bare litt lite tilstedeværende "hehe, så bra" tilbakeEr dette normalt???? Blir skikkelig frustrert og litt fortvilet egentlig.... (Sikkert litt hormoner også da)
Klikk for å utvide …

*har ikke lest med nedover* :P

Men tror det er ganske mange menn som er sånn før barnet blir født, og ofte en stund etter det også før de virkelig viser interesse.. de kjenner ikke det vi kjenner og er nok vanskelig for dem å helt forstå.. jeg syns de absolutt burde engasjere seg litt mer uten at vi nesten må kreve det :P har en mann som er ganske lik, dette er vårt 3 barn sammen, og han har ikke vært så veldig til å kjenne på magen å sånt, men alt det har forandret seg når barnet er født, så jeg har bare godtatt det ;):P
 
Min mann var ganske ivrig med nr 1, men med nr 2 og nå 3 har han vært giret på ultralyd og ellers ikke noe særlig. Tror helt sikkert det er fordi det er vanskelig å sette seg inn i + kanskje noe av dette gravidgreiene er mer stress enn kos for pappaen (hvis han feks må gjøre mer i hus og hjem el, pga dårlig form hos mammaen) + han tenker mer på den gravide (som han ser og kjenner) enn den ukjente og usynlige i magen.

Min mann er en super pappa, men som sagt, litt vanskeligere å sette seg inn i alt som vi kjenner fra innsiden.. Han har faktisk sagt han skulle ønske han kunne kjent det selv på samme måte, fordi han ikke helt skjønner/kjenner som jeg gjør, selv om han nå selvfølgelig kjenner mye om han vil (men kommer skjelden på det selv, men kjenner gjerne litt om jeg sier at han sparker).

Ps, hvis dette er barn nr to så kan jeg komme med en liten erfaring til, bare så det ikke blir et problem etter babyen er født, om din mann tenker litt likt min... Mannen min var superhappy når lillebror ble født og veldig stolt og glad osv, men husker vi snakket om kjærligheten til de to barna, der jeg ikke kunne velge fra dag 1, mens han sa lenge (hvertfall den første mnd, kanskje to) at selv om han var glad i babyen følte han ikke at han kjente han på samme måte, så han hadde valgt storebror om han måtte velge.. Jeg syntes jo det var veldig trist, men skjønte vel hva han mente.. Og babyen var veldig (!) klengete på meg, drakk omtrent konstant, så tok liksom litt ekstra tid å bli kjent med han for pappaen, siden mesteparten av våkentiden gikk med på ammingen.. Jeg prøvde å få han til å ta noen ekstra bleieskift, men du vet, ikke alltid det er så stas heller :P Men det kom seg, og i dag kan han ikke velge, like glad i begge :) Hjelper gjerne å få et lite smil av babyen - eller annen form for kontakt :)

Sorry lengden... :/ :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp