Lite spørsmål..

[Lillapus]

Om du hadde sett/hørt hjertebank på tidlig UL hadde du da følt en sterk tilknytning til spiren i magen?

og la oss si du egentlig er litt usikker (vet mange av dere er super sikre her inne) men, så får du tidlig tidlig UL og hører hjertebank, hadde du da følt en så sterk tilknytning til spiren i magen at du da hadde sagt plent nei til å ta abort?

Selv er jeg så usikker og kjæresten vil ta abort, men jeg lurer på om jeg har en urealistisk tilknytning når jeg hører hjertebank. Derfor spør jeg her så jeg kan begrunne meg litt klarere ovenfor han...

 

[•Ellibelli•]

Vi var i samme situasjon da jeg ble gravid med S.. Fordi vi var i den livssituasjonen vi var i så ville mannen at jeg skulle ta abort.. 5 min etter jeg hadde fortalt at jeg var gravid kom en god kamerat inn døra, og skjønte med en gang at jeg var gravid..
Det endte med at de to gutta leste om hvor langt jeg kunne være på vei, og at det var tilogmed fingre på embryoet..

Det avgjørende for vår del var da mamma og pappa valgte å støtte oss uansett valg, da var mannen enig i at vi skulle beholde og gjøre det beste vi kunne

Lykke til! Kanskje mannen/samboeren din føler større tilknytning om han hører hjerteslagene selv?

 

[•Ellibelli•]

Forøvrig vil jeg råde deg til å ta et valg DU føler er riktig.. Om jeg hadde latt meg overtale til abort og egentlg ikke ville, så vet jeg at jeg personlig ville slitt med det lenge-lenge..

 

[Starfish]

Jeg tenker at alt blir mer virkelig med hjertelyd. Det er jo bevis på at det er en levende skapning der inne. Samtidig så er jo embryoet bittelite, bare noen millimeter. Så noen baby er det jo ikke enda.

For min del ville nok en ul med hjertelyd gjort meg mer knyttet til det som skjer og at det føles mer som en baby.

Er du usikker på situasjonen hadde jeg ventet med uk til det var bestemt å beholde barnet. Viktigst for meg ville vært å bruke tiden til å tenke. Klart dette er en skremmende situasjon for dere, og det enkleste for din kjæreste er nok å si at du kan ta abort, så går situasjonen tilbake til det vante. Men det er jo vi kvinner som bærer frem barnet og ofte har vi flere tanker rundt dette valget.

For meg ville det vært viktig å vite at jeg var villig til å oppdra barnet alene dersom barnefaren dro. Selvsagt ville det også vært viktig og snakket med ham og hørt hvorfor han vil ha abort, hva er han redd for? Tror dere at dere er sammen om 2/7/15 år? I så fall hvordan vil et barn få det da? Mange forhold har jo diskutert dette i forkant av en graviditet og man er derfor sikrere på hvordan partner står i forhold til ønsket om å dele livet med hverandre, skape en familie osv.

Kjæresten din trenger sikkert også noen å prate med. Har han det?


Dette ble mange tanker fra meg. Ikke sikkert alle er like nyttige for deg. Anbefaler deg å kontakte f. eks Amathea. De kan sikkert gi gode og velteflelterte råd! http://www.amathea.no/vare-tjenester/

Lykke til! Håper du kommer til en løsning som du kan leve med

 

[Verpehøna]

Ja jeg tror du automatisk kjenner en større tilknytning. Jeg har selv gått gjennom en abort da jeg var yngre og når jeg var inne på sykehuset for undersøkelse så lette de etter hjertelyd men de lot ikke meg få hverken se eller høre. Tror nok det er fordi det gjør situasjonen mye verre.

Jeg tenker at en tilknytning til barnet i magen aldri er urealistisk. Det en ekte tilknytning/kjærlighet du føler, en som bare vil bli sterkere og vare livet ut.

Men, jeg kan selv si at jeg har aldri angret på den avgjørelsen jeg tok. Selv ikke i tiden som prøvere. Men jeg var veldig sikker på at det var det som var det riktige å gjøre. Men vær forberedt. Det er langt i fra en hyggelig opplevelse...

 

[Vidorra]

Jeg tok abort tidlig i tenårene. Var veldig bevisst på å ikke se under ultralyden, eller se på bildene. Det er jeg veldig glad for i dag. Tenker veldig mye på dette, og er glad for at jeg ikke har noe visuelt bilde av dette barnet... Har aldri angret på aborten, det var det riktige den gangen, og det er det riktige i dag.

Tenker på deg som må ta dette valget, jeg vet hvordan du har det. Send meg gjerne en personlig melding hvis du vil "snakke". Det er 10 år siden aborten min nå, og jeg ble steril på grunn av den. Så nå i voksen alder måtte jeg gjennom IVF for å bli gravid. Men som skrevet tidligere, valget var riktig for meg. Mange gode klemmer til deg!