M-40327541
Flørter med forumet
Jeg forstår ikke helt hvordan dette oppstod. Husker barsel som kaotisk og i bruddstykker. Jeg forstod ikke amming. Jeg trodde det var noe naturlig som bare ordnet seg for de fleste, men hadde hørt at noen slet. Jeg visste ikke at jeg selv skulle jobbe for det med hyppighet. Det var et mas om amming konstant på barsel, og det var plagsomt. Jeg forstod ikke hvorfor de maste. Jeg hadde kunnskap om mye, men ikke nok om amming, til tross for ammekurs på forhånd. Jeg likte meg veldig dårlig på barsel og hadde høye skuldre konstant. Barnet mitt var også sugesvakt, har jeg forstått etterpå.
Jeg hadde ekstrem forstoppelse og vonde rier hver gang jeg ammet. Å dele rom ble stressende pga. magetrøbbel og kraftige blødninger. Jeg har aldri vært komfortabel med å vise brystene. Hvem er det? Ikke mange, men plutselig skal det være så naturlig. Jeg likte ikke å sitte med brystene ute. Partner kom og gikk uten å forstå sin rolle. Det ble stressende. Vi fikk også besøk. Det var folk ut og inn og fokuset mitt var ikke amming. Jeg visste ikke vikitigheten av hyppighet og vips gikk det 9 timer uten amming, uten at jeg spiste eller drakk. Jeg vet ikke hvor tiden ble av og hva jeg brukte den på. Når de maste om amming, ammet jeg, ikke ellers. Jeg bearbeidet fødselsopplevelsen og alle inntrykkene. Jeg hadde ikke sovet på 2 døgn, og alt de maste om var amming. Jeg hang ikke med.
På et eller annet tidspunkt ble mme introdusert. Jeg visste ikke hva det innebar, men må ha takket ja.På utreisedag kom det kun ut noen dråper tykk melk i pumpen de lærte meg å bruke.
Vi dro hjem og var i en ond sirkel. Det gikk opp for meg at vi var på villspor. Vi var avhengige av mme. Brystene mine ble ikke stimulert nok og jeg inneå etter å bruke pumpe at jeg hadde for lite melk.
Det har gått to uker og alt jeg får ut er 25 ml per gang jeg pumper og noen ganger mindre.
Jeg pumper hyppig for å produsere mer, men fånyttes. Jeg gir mme som gir barnet magevondt. Jeg ammer.
Jeg blir utslitt av dette
Noen solskinnshistorier? Noen som kjenner seg igjen?
Jeg hadde ekstrem forstoppelse og vonde rier hver gang jeg ammet. Å dele rom ble stressende pga. magetrøbbel og kraftige blødninger. Jeg har aldri vært komfortabel med å vise brystene. Hvem er det? Ikke mange, men plutselig skal det være så naturlig. Jeg likte ikke å sitte med brystene ute. Partner kom og gikk uten å forstå sin rolle. Det ble stressende. Vi fikk også besøk. Det var folk ut og inn og fokuset mitt var ikke amming. Jeg visste ikke vikitigheten av hyppighet og vips gikk det 9 timer uten amming, uten at jeg spiste eller drakk. Jeg vet ikke hvor tiden ble av og hva jeg brukte den på. Når de maste om amming, ammet jeg, ikke ellers. Jeg bearbeidet fødselsopplevelsen og alle inntrykkene. Jeg hadde ikke sovet på 2 døgn, og alt de maste om var amming. Jeg hang ikke med.
På et eller annet tidspunkt ble mme introdusert. Jeg visste ikke hva det innebar, men må ha takket ja.På utreisedag kom det kun ut noen dråper tykk melk i pumpen de lærte meg å bruke.
Vi dro hjem og var i en ond sirkel. Det gikk opp for meg at vi var på villspor. Vi var avhengige av mme. Brystene mine ble ikke stimulert nok og jeg inneå etter å bruke pumpe at jeg hadde for lite melk.
Det har gått to uker og alt jeg får ut er 25 ml per gang jeg pumper og noen ganger mindre.
Jeg pumper hyppig for å produsere mer, men fånyttes. Jeg gir mme som gir barnet magevondt. Jeg ammer.
Jeg blir utslitt av dette
Noen solskinnshistorier? Noen som kjenner seg igjen?
Forstår så godt at dette har vært utmattende. Jeg ville kommentere for å si at jeg fullamma i 6 mnd og ammet videre til ca 12 mnd, men jeg fikk aldri ut så mye som 25 ml om jeg brukte pumpe, med mindre jeg hadde skikkelig(!!!) melkespreng, da kunne det innimellom komme 50 ml. Noen har bare ikke «pumpevennlige» bryster og det trenger ikke ha noen betydning. 
