Jeg hadde termin 7. januar. Hadde hatt litt småtrøbbel i hele svangerskapet, var blant annet inne i uke 28 med rier. Men, tilbake til saken :p
18.des (fredag) var jeg inne på kontroll. HAdde kjent lite bevegelse, og var litt bekymret. Tok masse prøver, blant annet målte de fostervann. Målet(som jeg ikke husker hva heter i farten) skal ligge mellom 5 og 25. Jeg lå da på 3,8. Altså litt under nedre grense. Legen ville avvente situasjonen til dagen etter, kunne hende at babyen hadde drukket litt fostervann, og at det var derfor målingen var lav. Jeg fikk ny time dagen etter(lørdag) og fikk beskjed om at hvis det var 5 eller under på målingen så skulle jeg settes igang. Jeg stilte til timen om lørdagen, fikk en to minutters halvslapp sjekk av en lege, som sa at målet var ca 5, men at ingen skulle settes i gang på hans vakt! Jeg ble sendt hjem, bekymret som bare juling! Ettersom det fremdeles var lite aktivitet hele lørdagen dro jeg på nytt inn til KK om søndagen. Da var det tre tippehøner som skravlet og lo mens de tok målingen, som nå var på 6,7. Jeg ble beroliget og lettet, og skulle klare å slappe av til over jul :)
Jeg fikk ny time til kontroll mandag den 28.des. Den dagen ble jeg først undersøkt av en lege, som sa at målingen var på 7,8! Men, hun hadde en litt dårlig magefølelse, så hun ville ha en second opinion. Hun hentet inn legen som hadde undersøkt meg først av alle(han som målte 3,8). Han kom inn på undersøkelsesrommet, tok en rask ultralyd, og sa "her kan jeg si at mengden fostervann er på 1, og da tar jeg godt i" ALLE de andre legene hadde altså målt feil!! Fostervannet hadde bare blitt mindre og mindre. Legene innrømmet feilen, de hadde glemt å trykke på en enkelt bryter på UL-maskinen under undersøkelsene... Morkaken hadde begynt å svikte, vekten til lille hadde stagnert, og navlestrengen virket ikke som den skulle!
Jeg fikk innsatt ballongkateter, og fikk beskjed om å komme tilbake morgenen etter dersom ingenting hadde skjedd. Kl 6 om morgenen startet riene, og kl 10.25 var lille født! Det hele gikk kjemåefint når det først var igang, heldigvis!
Huff, det ble veeeeldig langt ser jeg nå, men, STÅ PÅ KRAVENE, og IKKE gi deg. Dersom DU ikke føler deg helt trygg, be om en ekstra undersøkelse. Jeg tør ikke å tenke på engang hva som kunne skjedd dersom jeg ikke hadde blitt undersøkt den ekstra gangen av han legen som undersøkte meg aller først. Og jeg skal be om ekstra oppfølging ved eventuelle flere svangerskap.
LYKKE TIL! [:)]