Lite forståelse fra mannen

Honeymom

Andre møte med forumet
det virker som om han ikke skjønner at formen kan gå opp og ned. Er kvalm hele dagen, men kan føle meg bedre etter jeg har spist. Om jeg spør om han kan være så snill å lage en skive til meg for jeg er så kvalm får jeg tilbake: jeg er ikke slaven din. Så får jeg slengt i trynet at jeg klarte jo å kjøre et sted i går, det virker som du bare ikke gidder når det er ting du ikke vil... Altså blir så lei meg! Han er ikke alltid sånn altså, har stilt opp mye, men det virker som han er så lei allerede. Har vært dårlig i litt over to uker. Hormonene gjør sikkert så det virker verre enn det er, men blir frustrert! Flere som har det sånn?
 
Har det ikke slik nå, men med første barn hadde jeg en annen barnefar, og han var slik. Nå var han mye bortreist pga jobb, men di ukene han var hjemme tok han lite hensyn til meg. Jeg mener ikke at vi gravide skal "slippe unna" med alt for vi et gravide og har rett til å oppføre oss slik som vi vil (føler noen gravide tror det), MEN vi er gravide, hormonelle og gjør en veldig god jobb med å bære fram et barn, noe som ikke alltid er like enkelt, og dette skal ihvertfall barnefar ta hensyn til, og jeg synes di faktisk må tåle litt ekstra i disse mnd.
Jeg har vært veldig mye dårlig og sovet mye denne gangen, og barnefar til dette barnet tar heldigvis mye hensyn i tillegg til at han tar seg mye av jenta mi på 4 år :) Alt uten å klage.
 
kjære deg då svarer du han så fint at han får holde de rævtankene for seg selv. og gjøre seg selv en tjeneste å lage den skiven til deg slik at du ikke kaster opp på han.
(hormonbazoka din vei nå)
Min mann klarer ikke alltid å forstå at jeg blir dårlig av å stå på kjøkkenet, men når han ser hvor mange pauser jeg må ta og gå fysisk ut av kjøkkenet når jeg lager mat så går det som regel et halvt lys opp og han tar som regel over...
 
Har det på samme måten her! Lite forståelse at formen går opp og ned og det er ikke lett å være gravid - da synest jeg det minste de kan gjør er å lage en j**** brødskive :p
 
Off så kjipt! Jeg har vært heldig og fått mye forståelse, fått hvile meg når jeg trengte og han laget ofte middager i de ukene jeg var verst.

Det eneste du kan trøste deg med da er at det går over og blir bedre om noen uker, selv om det selvsagt er en mager trøst! :meh:
 
Hadde nettopp en irritert mann fordi jeg ville spise igjen :p
Fikk ikke mat for det var for langt å gå :( så har heldigvis noen proteinbarer i veska. Mat om nesten 2 timer når vi er på båten :(
 
Mannen min har alltid vist forståelse og stilt opp, heldigvis! Men et triks er at hvis du må spy, så spyr du rett foran han :P Når jeg gjorde det første gang uten vilje her hjemme sa han etterpå, Off jeg viste ikke at du var sååå dårlig :/ Akkurat som han forstod det enda bedre da han fikk se det ;)
 
Har det likt her og. Jeg må gjøre slt husarbeidet. Og jeg sliter allerede med bekkenet og sumfysen. Har hypermobile bekken i utgangspunktet, og låsning i den ene siden. Så her startet smertene for en uke siden. Ingen massasje å få når jeg ber fint en gang. Han fårstår virkelig ikke hvordan jeg har det. Fikk slengt i trynet når jeg spydde som værst, å måtte be han hjem fra jobb for å ta seg av guttungen, at gravid ikke var bien sykdom. Sa at jeg gleder meg til han ligger med spysyken neste gang, for da skulle jeg minne han på hvordan det er. Noen ganger har jeg faktisk vært så oppgitt at jeg har vurdert abort, da jeg er redd jeg må ta alt med begge barna og huset alene. Han skulle bare visst hvilke tanker han satte igang med å ha så lite forståelse. Har før kjøpt pedagogiske bøker angående foreldrerollen til han, som ett hint, men han gir f. Har og sagt at han kan laste ned flere apper så han kan lese uke for uke, så han kansje fårstår litt. Men neida!
 
Åh jeg er glad jeg har en forståelsesfull mann. Har ingen gode råd til dere dessverre, men en god klem skal dere få❤️
 
Får vondt når jeg leser dette. Jeg har heldigvis en forståelsesfull mann som duller med meg når jeg er dårlig, går tur med hunden, gjør husarbeid og tar over matlagingen når han ser jeg sliter. Hormonbombene mine der jeg blir sur og urettferdig tåler han lite, men det skjønner jeg og legger meg helt flat etterpå:smiley-ashamed008
 
Mannen gjør som regel alt når jeg er dårlig, men ikke uten klaging. Han syntes han gjør alt og jeg ingenting. Brettet to stativ med klær i går og måtte ligge i en time etterpå pga kvalmen.. virker som om han tror jeg spiller litt ekstra syk noen ganger..
 
Har det likt her og. Jeg må gjøre slt husarbeidet. Og jeg sliter allerede med bekkenet og sumfysen. Har hypermobile bekken i utgangspunktet, og låsning i den ene siden. Så her startet smertene for en uke siden. Ingen massasje å få når jeg ber fint en gang. Han fårstår virkelig ikke hvordan jeg har det. Fikk slengt i trynet når jeg spydde som værst, å måtte be han hjem fra jobb for å ta seg av guttungen, at gravid ikke var bien sykdom. Sa at jeg gleder meg til han ligger med spysyken neste gang, for da skulle jeg minne han på hvordan det er. Noen ganger har jeg faktisk vært så oppgitt at jeg har vurdert abort, da jeg er redd jeg må ta alt med begge barna og huset alene. Han skulle bare visst hvilke tanker han satte igang med å ha så lite forståelse. Har før kjøpt pedagogiske bøker angående foreldrerollen til han, som ett hint, men han gir f. Har og sagt at han kan laste ned flere apper så han kan lese uke for uke, så han kansje fårstår litt. Men neida!

Uff,dette hørtes ikke bra ut :-( Har du er godt forhold til svigeforeldrene dine? Da ville jeg tatt en prat med de. Det gjorde jeg med eksen min så jeg gikk gravid med datteren vår. Det hjalp ganske mye. Han har vel vært med på å lage ungene,så da må han jo stille opp også.
Sender deg en klem :-)
 
Uff,dette hørtes ikke bra ut :-( Har du er godt forhold til svigeforeldrene dine? Da ville jeg tatt en prat med de. Det gjorde jeg med eksen min så jeg gikk gravid med datteren vår. Det hjalp ganske mye. Han har vel vært med på å lage ungene,så da må han jo stille opp også.
Sender deg en klem :-)
Har verdens beste svigerforeldre, så når di får vite om graviditeten, blir det nok andre boller:-)
 
Jeg forstår mannen din, men jeg synes ikke nødvendigvis det er greit likevel, kan for lite om deres historie for å uttale meg om det.
Det er ikke alle som liker å bli bedt om tjenester, spesielt ikke om det bare går ene veien - dvs at mannen din ikke ville bedt deg om lignende. Mulig din mann ville lidd i stillhet og ikke plaget deg med plagene sine mer enn nødvendig. Jeg er i alle fall slik. Jeg legger meg på sofaen når jeg trenger det, spiser når jeg vil og gjør ellers det jeg klarer - med fokus på ungene. Om jeg trenger hjelp til noe skal det være bra ille - jeg kaster heller opp. Mannen min respekterer meg og prøver å stelle rundt meg så godt han kan - noe han skal ha all ære for og jeg er han evig takknemlig<3 Han plages mye med ryggen og har ofte uro i beina. Han er derimot snar å be meg om massasje... Jeg kan gjerne massere han en gang i blant, men jeg blir fort lei og føler jeg selv også har behov for samme behandling. Forskjellen er at jeg sjelden spør. Noen perioder er det så ille med "surking" om vondt i ryggen at jeg blir kjempeirritert og ber han om å søke profesjonell hjelp for problemet osv osv. Enda vet jeg at smertegrensen hans er mye høyere en min...
Det jeg prøver å si er at vi mennesker er forskjellige og har ulike preferanser på alt i hverdagen. Vi oppfatter situasjoner ulikt og med ulike forventninger. En graviditet kan oppleves like forskjellig som en sommer i nord, det også sett fra en partners side, og vi kan miste tålmodigheten mer som en gang ovenfor hverandre. Mitt beste tips er å møte din partner med den samme forståelsen du vil han skal ha for deg - og snakk med han<3
 
Back
Topp