Lite farger = dårlig stimuli?

[Hageblomsten]

Barnerommet til jenta vår, som kommer i november, er veldig lite fargerikt. Vi tenker heller ikke ha noe særlig med farger på verken gardiner, sengetøy eller møbler. Det eneste som eventuelt blir fargerikt er lekene. Vi har valgt å gjøre det på denne måten ettersom vi selv liker et stilrent og enkelt design som er gjennomgående i hele huset vårt.
Nå har jeg begynt å tenke om det kanskje er litt dumt med så lite farger? Sterke farger er stimulerende for små barn, ettersom synet ikke er så bra. Dersom vi ikke har noen sterkt fargede møbler, tepper eller linkende, vil dette kunne medføre at hun ikke viser interesse for dette? Vi har for eksempel fått et lite barnebord med et par stoler til. Disse var i sterke, grusomme farger, så jeg malte heller alt hvitt. Kanskje hun ikke vil bruke dette, fordi de ikke er fargerike? Hva om hun ikke ønsker å kjenne på eller strekke seg etter ting fordi alt er i veldig lyse fargetoner? Kan dette medføre dårlig utvikling?

 

[Lykketreff]

Må først og fremst si at jeg snakker uten erfaring eller kompetanse, men jeg tror ikke det er farlig å ha lite sterke farger. Babyen kan kanskje ha en uro eller litt fargerik babygym som stimulerer mer enn møblene? Helt i starten vil hun nok bry seg mer om deg og andre personer enn lekebordet uansett, det blir mer spennende senere når synet også er mer utviklet. Jeg ville ikke bekymret meg for dette

 

[K+N=ML]

Lite farger på rommet og møbler her, mens lekene er i sterke farger.
Babygym, leketeppe vi hadde i stua, lekene på vippestolen hadde masse forskjellige og sterke farger. Tror dette er stimuli nok
Tror ikke dette er noe man trenger å bekymre seg over

 

[Marres]

Hadde nok vært opplyst om lite sterke farger på soverom hindrer normal utvikling pga manglende stimuli. Bruk leker med sterke farger,bla i bøker med farger og "ta-på" ting, gå på oppdagelsesferd hjemme og ute; er mer enn nok inntrykk der til å stimulere.

 

[Lutzern]

Siden soverommet i begynnelsen kun blir til søvn er det bedre at det ikke er så stimulerende. Så kan dere endre på det etterhvert som soverommet også blir et lekerom.

 

[NinjaInPyjamas (bygdejente)]

Det er gjerne en form for farger uansett

 

[Hageblomsten]

Hadde nok vært opplyst om lite sterke farger på soverom hindrer normal utvikling pga manglende stimuli. Bruk leker med sterke farger,bla i bøker med farger og "ta-på" ting, gå på oppdagelsesferd hjemme og ute; er mer enn nok inntrykk der til å stimulere.

Du sier noe der! Hun får nok mange fargerike og sanseutviklende babyleker til jul, så da bør det vel går fint

 

[87'modell]

Barnerommet til jenta vår, som kommer i november, er veldig lite fargerikt. Vi tenker heller ikke ha noe særlig med farger på verken gardiner, sengetøy eller møbler. Det eneste som eventuelt blir fargerikt er lekene. Vi har valgt å gjøre det på denne måten ettersom vi selv liker et stilrent og enkelt design som er gjennomgående i hele huset vårt.
Nå har jeg begynt å tenke om det kanskje er litt dumt med så lite farger? Sterke farger er stimulerende for små barn, ettersom synet ikke er så bra. Dersom vi ikke har noen sterkt fargede møbler, tepper eller linkende, vil dette kunne medføre at hun ikke viser interesse for dette? Vi har for eksempel fått et lite barnebord med et par stoler til. Disse var i sterke, grusomme farger, så jeg malte heller alt hvitt. Kanskje hun ikke vil bruke dette, fordi de ikke er fargerike? Hva om hun ikke ønsker å kjenne på eller strekke seg etter ting fordi alt er i veldig lyse fargetoner? Kan dette medføre dårlig utvikling?

Hun kommer ikke til å være der inne i begynnelsen, og innen hun interesserer seg for noe annet enn pupp, mamma/pappas ansikt, gulvteppet, fingrene/tærne sine osv, kan det hende dere ser at det ikke gjør noe om rommet hennes får være et barnerom, og ikke en interiørkatalog.

Utviklingen hennes blir ikke hemmet av duse farger. Det er fint at rommet er "rolig" i begynnelsen.

 

[Softis]

Siden soverommet i begynnelsen kun blir til søvn er det bedre at det ikke er så stimulerende. Så kan dere endre på det etterhvert som soverommet også blir et lekerom.

Enig

 

[Hageblomsten]

Hun kommer ikke til å være der inne i begynnelsen, og innen hun interesserer seg for noe annet enn pupp, mamma/pappas ansikt, gulvteppet, fingrene/tærne sine osv, kan det hende dere ser at det ikke gjør noe om rommet hennes får være et barnerom, og ikke en interiørkatalog.

Utviklingen hennes blir ikke hemmet av duse farger. Det er fint at rommet er "rolig" i begynnelsen.

Kommer nok ikke til å male om rommet før hun selv ønsker det Men godt å høre at vi ikke har gjort noe "galt" ved å velge lyse farger

 

[87'modell]

Kommer nok ikke til å male om rommet før hun selv ønsker det Men godt å høre at vi ikke har gjort noe "galt" ved å velge lyse farger

Sønnen vår er 18 mnd gammel nå, og har foreløpig ikke brukt rommet sitt, så dere har god tid til å tenke, evt. endre og bestemme dere, uansett hva som blir utfallet.

 

[Miss_30]

 

[Veslejenta88]

Aldri hørt noe om. Her er rommene dems "kjedelige". Men hu på 3 år har rosa gardiner og en rosa seng ( arvet). Ser ikke rommet der inne når hu leker. Da er det fargesprakende med alle lekene som ligger utover gulvet. Jeg er sånn som kunne malt i masse farger. Men her er det hvitlassert panel og vi leier av svigers, så ingen maling. Barn kan også bli overstimulert, så hvis man skal være veldig nøye så trur jeg man blir gal.

 

[Ensiste]

Jeg tror heller at for mye farger kan føre til overstimulering. Barnet skal jo sove på rommet, og da kan for mye farger og mønster gjøre det vanskeligere å finne søvnen, da det blir for mye å "følge med på".

Her er barnerommet helt hvitt(hvite vegger og tak), mens alle lekene er fargerike. Og hun virker ikke understimulert for å si det sånn

 

[Tofus]

Til et soverom burde man faktisk ha rolige farger som feks blå. Selv har jeg en gråbrunfarge på barnerommet ( litt tilfeldig) vi har selv hvitt rom, noe som heller ikke anbefales da det kan gi dårligere søvn barn får mest sannsynlig nok stimuli av alt av leker og slikt gjennom dagen