Tror jeg rett og slett er nødt til å opprette meg en plass å skrive ned saker og ting, før jeg eksploderer.
Jeg er 29år og samboern er 28, bosatt på en liten plass i Trøndelag. Jeg har en sønn på 12år, og nå har vi begitt oss ut på reisen om å få søsken. Vi prøvde avslappet å få barn i ett år, så prøvde vi sikkelig enda ett år.. men ting ville bare ikke skje. Så vi endte opp på medicus ❤
Jeg sitter i skrivende stund å ruger på dag nr 9. Til all frustrasjon så blør jeg ( ikke masse, langt ifra mensenblødning )hører samboern mer om den blødninga mi nå så tror jeg han dævver
Men den bekymrer meg så utrolig masse, selv om de sa jeg kunne oppleve det pga lutinusen så virker det som om hjernen min ikke vil ta inn den beskjeden. Såå jeg suttrer å jammrer meg over at dette ikke kommer til å gå på 1.forsøk.. ( Litt naivt å tro det gikk på forsøk nr1, men man er nødt til å ha håpet i behold oppi alle disse medisinene )
Jeg testa positivt fra dag nr. 5, dag 6, oog dag 7. Men nå tørr jeg rett og slett ikke å teste mer før blodprøven på fredag. Jeg har en dårlig følelse, men jeg håper såklart med alt jeg har at jeg ikke går inn i jula med tom mage
Har til og med tatt meg fri ett par dager på jobb for å få sammla hode, tankene og ikke mist roe ned pulsen ett par hakk
Og all respekt til alle dere fantaastiske prøvere som står i det, takler opp og nedturer, kjemper på uansett hvor sårt det er! Denne prosessen krever sitt bein i nesa ❤
Jeg er 29år og samboern er 28, bosatt på en liten plass i Trøndelag. Jeg har en sønn på 12år, og nå har vi begitt oss ut på reisen om å få søsken. Vi prøvde avslappet å få barn i ett år, så prøvde vi sikkelig enda ett år.. men ting ville bare ikke skje. Så vi endte opp på medicus ❤
Jeg sitter i skrivende stund å ruger på dag nr 9. Til all frustrasjon så blør jeg ( ikke masse, langt ifra mensenblødning )hører samboern mer om den blødninga mi nå så tror jeg han dævver
Men den bekymrer meg så utrolig masse, selv om de sa jeg kunne oppleve det pga lutinusen så virker det som om hjernen min ikke vil ta inn den beskjeden. Såå jeg suttrer å jammrer meg over at dette ikke kommer til å gå på 1.forsøk.. ( Litt naivt å tro det gikk på forsøk nr1, men man er nødt til å ha håpet i behold oppi alle disse medisinene )
Jeg testa positivt fra dag nr. 5, dag 6, oog dag 7. Men nå tørr jeg rett og slett ikke å teste mer før blodprøven på fredag. Jeg har en dårlig følelse, men jeg håper såklart med alt jeg har at jeg ikke går inn i jula med tom mage
Har til og med tatt meg fri ett par dager på jobb for å få sammla hode, tankene og ikke mist roe ned pulsen ett par hakk
Og all respekt til alle dere fantaastiske prøvere som står i det, takler opp og nedturer, kjemper på uansett hvor sårt det er! Denne prosessen krever sitt bein i nesa ❤