Lillpills tanker

Lillpill

Flørter med forumet
Tror jeg rett og slett er nødt til å opprette meg en plass å skrive ned saker og ting, før jeg eksploderer.

Jeg er 29år og samboern er 28, bosatt på en liten plass i Trøndelag. Jeg har en sønn på 12år, og nå har vi begitt oss ut på reisen om å få søsken. Vi prøvde avslappet å få barn i ett år, så prøvde vi sikkelig enda ett år.. men ting ville bare ikke skje. Så vi endte opp på medicus ❤

Jeg sitter i skrivende stund å ruger på dag nr 9. Til all frustrasjon så blør jeg ( ikke masse, langt ifra mensenblødning )hører samboern mer om den blødninga mi nå så tror jeg han dævver :dead:
Men den bekymrer meg så utrolig masse, selv om de sa jeg kunne oppleve det pga lutinusen så virker det som om hjernen min ikke vil ta inn den beskjeden. Såå jeg suttrer å jammrer meg over at dette ikke kommer til å gå på 1.forsøk.. ( Litt naivt å tro det gikk på forsøk nr1, men man er nødt til å ha håpet i behold oppi alle disse medisinene )

Jeg testa positivt fra dag nr. 5, dag 6, oog dag 7. Men nå tørr jeg rett og slett ikke å teste mer før blodprøven på fredag. Jeg har en dårlig følelse, men jeg håper såklart med alt jeg har at jeg ikke går inn i jula med tom mage :(

Har til og med tatt meg fri ett par dager på jobb for å få sammla hode, tankene og ikke mist roe ned pulsen ett par hakk :wtf:

Og all respekt til alle dere fantaastiske prøvere som står i det, takler opp og nedturer, kjemper på uansett hvor sårt det er! Denne prosessen krever sitt bein i nesa ❤
 
Tror jeg rett og slett er nødt til å opprette meg en plass å skrive ned saker og ting, før jeg eksploderer.

Jeg er 29år og samboern er 28, bosatt på en liten plass i Trøndelag. Jeg har en sønn på 12år, og nå har vi begitt oss ut på reisen om å få søsken. Vi prøvde avslappet å få barn i ett år, så prøvde vi sikkelig enda ett år.. men ting ville bare ikke skje. Så vi endte opp på medicus ❤

Jeg sitter i skrivende stund å ruger på dag nr 9. Til all frustrasjon så blør jeg ( ikke masse, langt ifra mensenblødning )hører samboern mer om den blødninga mi nå så tror jeg han dævver :dead:
Men den bekymrer meg så utrolig masse, selv om de sa jeg kunne oppleve det pga lutinusen så virker det som om hjernen min ikke vil ta inn den beskjeden. Såå jeg suttrer å jammrer meg over at dette ikke kommer til å gå på 1.forsøk.. ( Litt naivt å tro det gikk på forsøk nr1, men man er nødt til å ha håpet i behold oppi alle disse medisinene )

Jeg testa positivt fra dag nr. 5, dag 6, oog dag 7. Men nå tørr jeg rett og slett ikke å teste mer før blodprøven på fredag. Jeg har en dårlig følelse, men jeg håper såklart med alt jeg har at jeg ikke går inn i jula med tom mage :(

Har til og med tatt meg fri ett par dager på jobb for å få sammla hode, tankene og ikke mist roe ned pulsen ett par hakk :wtf:

Og all respekt til alle dere fantaastiske prøvere som står i det, takler opp og nedturer, kjemper på uansett hvor sårt det er! Denne prosessen krever sitt bein i nesa ❤

Hvordan går det med deg? :)
 
Det er mega tungt først forsøk når/om det blir mislykket! Jeg husker jeg ble helt lamslått av alle følelsene. Nå har jeg utviklet det litt tydeligvis, hvor det blir mye automatikk i det rett og slett. Nesespray, sprøytestikk, sjekk om det er klart, kanskje fortsette en dag til eller så er det klart. Få en dose flytende rett i blodet sånn at jeg blir «høy» for så å slenge beina opp i halvrusa tilstand ready set go! Så bare vente på beskjed om antall, å enda mer venting på beskjed om befruktning osv.. begynner å bli litt robot på det der nå, samtidig som at man ønsker det så sterkt :) men hadde ett års pause nettopp, å det satte ting i mer perspektiv om hva man ønsker ellers i livet :) stoooor klem til deg å ha ei god jul som mulig å et knakende godt nyttår! :)
 
Hvordan går det med deg? :)

Tusen takk som spørr ❤ Jeg er fremdeles gravid selv om jeg har blødning. Har ikke mista enda, så krysser alt jeg har !
Kvalmen og utmattelsen har tatt meg med full storm, midt oppi julekaoset. Så i år blir alt veldig enkelt og minimalt, kan ikke stå å lage middag uten å må sette meg 30.gang pga svimmelhet! Men om dette går bra, så er der en pris jeg gjerne betaler ❤
 
Det er mega tungt først forsøk når/om det blir mislykket! Jeg husker jeg ble helt lamslått av alle følelsene. Nå har jeg utviklet det litt tydeligvis, hvor det blir mye automatikk i det rett og slett. Nesespray, sprøytestikk, sjekk om det er klart, kanskje fortsette en dag til eller så er det klart. Få en dose flytende rett i blodet sånn at jeg blir «høy» for så å slenge beina opp i halvrusa tilstand ready set go! Så bare vente på beskjed om antall, å enda mer venting på beskjed om befruktning osv.. begynner å bli litt robot på det der nå, samtidig som at man ønsker det så sterkt :) men hadde ett års pause nettopp, å det satte ting i mer perspektiv om hva man ønsker ellers i livet :) stoooor klem til deg å ha ei god jul som mulig å et knakende godt nyttår! :)


Ja, dette har virkelig vært en karusell av følelser. Og vi har enda mye usikkerhet i vente, men vi holder hode kaldt og håper på det beste ! ❤

Hvordan går det med deg ?
 
Ja, dette har virkelig vært en karusell av følelser. Og vi har enda mye usikkerhet i vente, men vi holder hode kaldt og håper på det beste ! ❤

Hvordan går det med deg ?

det er sikkert og visst :) så braaa at du fremdeles er gravid :D
her går det overraskende bra egentlig. Ante ugler i mosen allerede da jeg fikk beskjed om at det var bare 2 delt da jeg satt i stolen. Men skal kutte gluten helt og holdent fra kosten å sukker utenom lørdager, så vil nok bare det hemme endomitriosen til operasjonen. Planlegger for fult nå, å det hjelper veldig på :)
 
Back
Topp