Vår historie, for de som er interessert.
Onsdag 8.juni kom vår vakre jente til verden. Hun ble tatt med planlagt ks i uke 35+6. Hun var 2650g og 48cm, omtrent det samme som storebror som kom i uke 37+0.
Vi visste at det var en litt forhøyet risiko for startvansker siden hun både ble tatt med ks og ble prematur. Heldigvis gråt hun høyt da hun ble født. Men mens jeg ble sydd sammen havnet hun kjapt i kuvøse, da hun slet litt med pustinga. Ingenting farlig, men guffent nok for oss foreldre. Hun ble sett til av barnelege, og de bestemte at hun måtte overflyttes til Riksen (Bærum har ikke barneavdeling). Ambulansen kom, og det viste seg at det var fullt på riksen, så hun ble sendt til nyfødt intensiven på Drammen (veldig happy med det, da vi hele tiden ønsket Drammen hvis noe skulle skje). Heldigvis trillet de kuvøsen innom meg på post.op. på vei ut, så jeg fikk sett litt mer til henne.
Jeg ble liggende litt ekstra på post.op., og det var ganske stusselig å bli trillet opp på barsel uten et barn sammen med meg. Det gikk greit så lenge jeg lå på post.op'en, men å høre de andre babyene som gråt var tøft for mammahjertet. Jeg ble heldigvis overført til Drammen samme kveld, men det var noen laaange 12 timer.
Alt er nå bra med Ingrid Olava. Hun lå på nyfødt intensiven i 3 dager, før vi ble overflyttet til barsel. I utgangspunktet var planen å ta noen ekstra dager på barsel, slik at jeg skulle få samle litt krefter og overskudd. Det ble ikke helt som planlagt, så vi dro hjem etter en natt på barsel. Godt å komme hjem til storebror.
Nå nyter vi å være hjemme. Jeg er sykemeldt, så pappaen har for tiden permisjon. Storebror er ufattelig snill med lillesøster - så vi er bare utrolig heldige og lykkelige. Det har vært to laaaange og tøffe svangerskap, som absolutt var verdt det, men det skal aldri gjentas.
Onsdag 8.juni kom vår vakre jente til verden. Hun ble tatt med planlagt ks i uke 35+6. Hun var 2650g og 48cm, omtrent det samme som storebror som kom i uke 37+0.
Vi visste at det var en litt forhøyet risiko for startvansker siden hun både ble tatt med ks og ble prematur. Heldigvis gråt hun høyt da hun ble født. Men mens jeg ble sydd sammen havnet hun kjapt i kuvøse, da hun slet litt med pustinga. Ingenting farlig, men guffent nok for oss foreldre. Hun ble sett til av barnelege, og de bestemte at hun måtte overflyttes til Riksen (Bærum har ikke barneavdeling). Ambulansen kom, og det viste seg at det var fullt på riksen, så hun ble sendt til nyfødt intensiven på Drammen (veldig happy med det, da vi hele tiden ønsket Drammen hvis noe skulle skje). Heldigvis trillet de kuvøsen innom meg på post.op. på vei ut, så jeg fikk sett litt mer til henne.
Jeg ble liggende litt ekstra på post.op., og det var ganske stusselig å bli trillet opp på barsel uten et barn sammen med meg. Det gikk greit så lenge jeg lå på post.op'en, men å høre de andre babyene som gråt var tøft for mammahjertet. Jeg ble heldigvis overført til Drammen samme kveld, men det var noen laaange 12 timer.
Alt er nå bra med Ingrid Olava. Hun lå på nyfødt intensiven i 3 dager, før vi ble overflyttet til barsel. I utgangspunktet var planen å ta noen ekstra dager på barsel, slik at jeg skulle få samle litt krefter og overskudd. Det ble ikke helt som planlagt, så vi dro hjem etter en natt på barsel. Godt å komme hjem til storebror.
Nå nyter vi å være hjemme. Jeg er sykemeldt, så pappaen har for tiden permisjon. Storebror er ufattelig snill med lillesøster - så vi er bare utrolig heldige og lykkelige. Det har vært to laaaange og tøffe svangerskap, som absolutt var verdt det, men det skal aldri gjentas.
