mmth
Glad i forumet
Ja hvem hadde vel trodd jeg skulle inn i et slik forum igjen da..... ikke jeg og mannen min ihvertfall.
Men ting kan skje og det veldig fort....
Er nå 11 uker på vei, og det største sjokket har vel lagt seg, selvom jeg får litt "angst" innimellom.
Har to barn, på 7 og 9 år. Så dette blir en liten attpåklatt. Det må jeg jo si jeg ser frem til - nå som barna er såpass store så får jeg nok litt mer tid til å kose meg enn det jeg gjorde med andremann.
Formen - ja den er heldigvis blitt mye bedre - ja sett bortifra at jeg kunne sovet døgnet rundt. Mannen er litt lettere oppgitt...... hehe...
Pga formen har vært ganske så dårlig pga kvalme så følte jeg at jeg måtte informere de jeg jobber mest med på jobben, noe jeg i ettertid har sett ikke var så lurt ettersom en ikke klarte å holde på hemmligheten. Så idag hadde jeg en kjempe morsom samtale med søstern.......... hehe..... fortalte at jeg var gravid, ble mye latter og hun ble litt stille....... så kom hun med samme nyhet - hun skal ha mnd etter meg - tenk det da dere!!!! Blir kjempe stas.
Skal informere mamma idag også da jeg skal ned og hente ungene. Må innrømmer jeg er veldig spent på reaksjonen hennes.
Navn??? har tenkt litt allerede ja... har jo to gutter som heter Thomas og Tobias. Tobias er oppkalt etter tipptippoldefaren sin på mannen min sin side. Morsomt med oppkallinger, ja ihvertfall da man liker navnet. Da førstemann skulle få navnet sitt hadde jeg ei liste med 10 guttenavn som mannen min fikk velge ut i fra... vi ble nemlig ikke enige.... med andremann ja så fikk jeg vel så og si med meg halve slekta med å presse mannen min til å like navnet Tobias...... og da sa han at dersom vi fikk et barn til skulle han bestemme [&:] håper virkelig han har glemt det gitt........
22. januar var jeg på innvending ultralyd hvor jeg fikk se hvor langt jeg var på vei. Må innrømme jeg ikke var forberedt på å se et lite miniatyr menneske der inne. Lå der og fekta med armene.... blir noe helt annet da man ser at det virkelig er noe der inne. For man merker jo hele tiden forandringer på kroppen.... ja for det er sikkert og visst... måtte ut å kjøpe mamma bukse her om dagen. Magen har vokst ja. Og buksene jeg har er ubehaglige å ha på nå.
Sykehus??? ja det er også et tema, har født på to forskjellige sykehus. Førstemann fødte jeg på sykehus X med spinalbedøvelse da vi fant ut at epidural ikke funka på meg. Det var en lang fødsel, men følte jeg hadde mer kontroll enn da jeg skulle ha andremann. Det var på sykehus Y (et mye mindre sykehus hvor de virkelig har tid til en i barselstiden) hvor de satte epidural og nektet å sette spinal da vi igjen så at epidural ikke funka. Ergo jeg fødte uten noe, og det må jeg si jeg ikke ønsker en gang til.
Skulle gjerne født på sykehus X og hatt barselstiden på sykehus Y...... men det går jo ikke - så jeg velger nok sykehus X nå, selvom det er et stort sykehus og jeg føler det er litt på samlebånd........
Ungene har ikke fått vite noe. Er så rart med eldstemann, for uka før jeg tok graviditetstest i midten av desember så sa han at du har baby i magen du mamma..... nå skal det sies at bestemoren hans mener han har evner til å se ting. Og jeg ble litt skremt da han kom å sa det. Jeg var jo over tiden.... men ventet en uke med å ta testen som viste at jeg var gravid..... scary...
Blir en spennende tid fremover......
Men ting kan skje og det veldig fort....
Er nå 11 uker på vei, og det største sjokket har vel lagt seg, selvom jeg får litt "angst" innimellom.
Har to barn, på 7 og 9 år. Så dette blir en liten attpåklatt. Det må jeg jo si jeg ser frem til - nå som barna er såpass store så får jeg nok litt mer tid til å kose meg enn det jeg gjorde med andremann.
Formen - ja den er heldigvis blitt mye bedre - ja sett bortifra at jeg kunne sovet døgnet rundt. Mannen er litt lettere oppgitt...... hehe...
Pga formen har vært ganske så dårlig pga kvalme så følte jeg at jeg måtte informere de jeg jobber mest med på jobben, noe jeg i ettertid har sett ikke var så lurt ettersom en ikke klarte å holde på hemmligheten. Så idag hadde jeg en kjempe morsom samtale med søstern.......... hehe..... fortalte at jeg var gravid, ble mye latter og hun ble litt stille....... så kom hun med samme nyhet - hun skal ha mnd etter meg - tenk det da dere!!!! Blir kjempe stas.
Skal informere mamma idag også da jeg skal ned og hente ungene. Må innrømmer jeg er veldig spent på reaksjonen hennes.
Navn??? har tenkt litt allerede ja... har jo to gutter som heter Thomas og Tobias. Tobias er oppkalt etter tipptippoldefaren sin på mannen min sin side. Morsomt med oppkallinger, ja ihvertfall da man liker navnet. Da førstemann skulle få navnet sitt hadde jeg ei liste med 10 guttenavn som mannen min fikk velge ut i fra... vi ble nemlig ikke enige.... med andremann ja så fikk jeg vel så og si med meg halve slekta med å presse mannen min til å like navnet Tobias...... og da sa han at dersom vi fikk et barn til skulle han bestemme [&:] håper virkelig han har glemt det gitt........
22. januar var jeg på innvending ultralyd hvor jeg fikk se hvor langt jeg var på vei. Må innrømme jeg ikke var forberedt på å se et lite miniatyr menneske der inne. Lå der og fekta med armene.... blir noe helt annet da man ser at det virkelig er noe der inne. For man merker jo hele tiden forandringer på kroppen.... ja for det er sikkert og visst... måtte ut å kjøpe mamma bukse her om dagen. Magen har vokst ja. Og buksene jeg har er ubehaglige å ha på nå.
Sykehus??? ja det er også et tema, har født på to forskjellige sykehus. Førstemann fødte jeg på sykehus X med spinalbedøvelse da vi fant ut at epidural ikke funka på meg. Det var en lang fødsel, men følte jeg hadde mer kontroll enn da jeg skulle ha andremann. Det var på sykehus Y (et mye mindre sykehus hvor de virkelig har tid til en i barselstiden) hvor de satte epidural og nektet å sette spinal da vi igjen så at epidural ikke funka. Ergo jeg fødte uten noe, og det må jeg si jeg ikke ønsker en gang til.
Skulle gjerne født på sykehus X og hatt barselstiden på sykehus Y...... men det går jo ikke - så jeg velger nok sykehus X nå, selvom det er et stort sykehus og jeg føler det er litt på samlebånd........
Ungene har ikke fått vite noe. Er så rart med eldstemann, for uka før jeg tok graviditetstest i midten av desember så sa han at du har baby i magen du mamma..... nå skal det sies at bestemoren hans mener han har evner til å se ting. Og jeg ble litt skremt da han kom å sa det. Jeg var jo over tiden.... men ventet en uke med å ta testen som viste at jeg var gravid..... scary...
Blir en spennende tid fremover......