Lille mirakel

[Poojenta]

Så er det et lite mirakel på vei igjen

Veien så langt har vært litt kronglete, men enkel. Å lage et prøverørsbarn er både romantisk, og så lite romantisk man kan få det. Likevel er det sånn det måtte gjøres for oss. Billig var du ikke, men så ønsket ikke jeg meg en dyr og fancy veske (samme prisen), jeg ønsket meg deg! Uansett hvem du er og hvordan du ser ut.

Nå når magen vokser og det er relativt synlig, så gleder jeg meg mer og mer. Du har gitt meg noen utfordringer, det hører med, men det er ikke slik at jeg synes det er så stas likevel. Kvalme 24/7, mareritt og utrolig trøtthet har du servert meg, jeg håper bare det går over snart.

Storebror og storesøster har fått vite at du skal komme. Storesøster er bare 2, og forstår ikke så mye. 'skal du bli storesøster?' Sa jeg, 'ja' sa hun å lekte videre.
Storebror har lyttet på magen, og sier du sparket og prompet inni der, det er jo mulig, men jeg tror nok han må vente litt før han kan kjenne deg.

Storebror er også litt mer bekymret. Hvordan skal dette gå? Han har jo en lillesøster som til tider har vært litt voldsom. Han var bekymret for om du også skal lugge å slå han, ja for hans lillesøster kan være en ramp... Vi snakket i kveld om hva han kan gjøre dersom/når det skjer. For vi tror jo ikke at du ikke vil lugge litt og vise at du også vil bestemme. Etter den praten gav han meg en klem, og sa 'men da er det greit, da kan babyen komme'.

Så nå skal vi bare vente til du lager litt leven i magen, så kan vi bli litt kjent med deg før du kommer ut. Vi gleder oss til å få vite hvem du er, og bli kjent med deg. Det er en god stund til enda, men plutselig er tiden der

 

[Poojenta]

Kjære lille deg. Nå er det ikke lenge til vi skal på ultralyd igjen (fredag). Jeg har drømt mye de siste dagene. Jeg drømmer at ikke alt er som det skulle være. Om dette er et forvarsel, eller om det bare er mine tanker som blander seg inn i drømmene mine det vet vi ikke enda. Jeg vet bare at den beskjeden om at du er litt mindre enn du burde være har gått mer innpå meg enn jeg i utgangspunktet tenkte at den skulle. Legen sa jo at alt ser fint ut, likevel blir jeg bekymret for deg. Det er vel bare et tegn på at du er ønsket og at vi bryr oss om deg

Storesøster har på sin måte forstått at du ligger i magen. Stadig vekk sier hun: 'jeg er mamma, jeg har baby magen'. Når jeg spør om det er gutt eller jente kan hun ikke svare, men hun sier at baby sover og at baby er veldig søt. Hun behandler ikke dukken sin veldig fint, så du skal nok slippe å ha henne som barnevakt i starten

Storebror gleder seg bare nå. Jeg viste han noen triks, og fortalte han hva han skulle gjøre hvis du vil lugge han. Da roet han seg ned.

Jeg grugleder meg til ultralyd. Jeg håper ikke jeg er sanndrømt. I så fall ligger du uten hjertelyd der inne. Med alle mine symptomer, så er det vel mer sannsynlig at du fortsatt lever, så da krysser vi fingrene for det. Det er søren meg ikke enkelt å bære på noe man hverken ser eller føler

 

[CH92]

Så fint og vondt å lese på en gang. Håper alt står bra til med lille inne i magen og at denne uken går fort så du får se. Jeg har også drømt at jeg har begynt å blø for eksempel, er vel bare overtenkningen vår som prosesseres om natta og ikke noe sannhet i det

 

[Poojenta]

Så fint og vondt å lese på en gang. Håper alt står bra til med lille inne i magen og at denne uken går fort så du får se. Jeg har også drømt at jeg har begynt å blø for eksempel, er vel bare overtenkningen vår som prosesseres om natta og ikke noe sannhet i det

Jeg håper det Det er ikke lett å gå rundt med alle disse tankene... I morgen skal jeg ha de to andre hjemme.

 

[Poojenta]

Kjære lille venn.

Ultralyden viste en fin og perfekt liten baby, nå venter vi bare i spenning på neste gang vi skal få se deg.
Pappa vil så gjerne vite om du er gutt eller jente. Det spiller jo ingen rolle, men han er ivrig på å få ryddet litt i barneklærne, så da får vi se. Det som er spennende er jo hvem du er. Det er det enda et halvt år til vi finner ut.

De siste dagene har jeg fått kjenne sparkene dine. Jeg var i tvil først, men så dyttet jeg litt og du svarte. Da ble jeg sikker. Det er godt å vite at du er der.

Storebror koser stadig med deg, han er veldig interessert. Hver søndag leser vi hva som skjer med deg i utviklingen, og finner ut hvor stor du er sammenlignet med frukt/grønnsaker. Han har mange spørsmål, og har også kommet med navn til deg. Jeg er ikke helt sikker på om hans forslag til navn blir det vi går for, men jeg hører på hva han sier. Han vil gjerne passe deg når du kommer ut. Han kommer til å bli god å ha. Vi er litt mer usikre på om kommende storesøster vil ta like godt imot deg.

Hun leker forøvrig mye med dukken for tiden. Vi bytter bleier, synger, legger den til å sove, mater, har den på potte, ja stort sett alt en baby gjør. Hun forbereder seg nok litt. Innimellom har hun også baby i magen, det er spennede.

Jeg har vært litt sliten pga jobb i det siste, da fikk vi litt ekstra hvile pga sykemelding. Det hjalp godt! Energien min er på vei opp, selv om jeg føler meg tyngre, og magen vokser. Jeg gjør det jeg kan for å beskytte deg, du er jo babyen min

 

[Poojenta]

Lille bille i magen!
Den siste uken har du sparket hver dag. Det er så godt å kjenne deg, da kan jeg roe meg litt og tenke at alt er bra. Nå er vi kommet til uke 18+0, det er fem dager til ultralyd igjen. Det blir fint å se deg. Det føles som en evighet siden sist!

Sist ultralyd da de at navlestrengen muligens var litt dårlig plassert. Det kunne bety at du ikke fikk nok næring, jeg er spent på hva de sier neste gang. Da skal de sjekke den igjen. Dine spark betrygger meg om at du hvertfall vokser

Nå er vi også snart halvveis, tenkt det! Altså, nå har jeg fått over med begge søsknene dine, så jeg forventer jo egentlig det denne gangen også.

I morgen kommer jeg til å ta kontakt med legen for å få en sykemelding igjen. Vi to trenger å redusere litt for å komme oss igjennom ukene med overskudd til alt som skal foregå hjemme også. Denne helgen har jeg vært en zombie, det er ikke en god følelse, men det må du ikke ta på din kappe. Det hadde nok vært ca like slitsomt uten deg i kroppen også. Jobben er slitsom til tider!

Storebroren din snakker til deg hver dag. Han lurer på hvordan du har det inni magen, og hvordan du kan høre oss. Om det går et rør igjennom navlen på et vis. Det er jo ikke lett å forstå... Han fortalte også klassen sin om deg på fredag. Han hadde vært stolt og glad sa lærerne. De hadde også sagt at du var heldig som får en så fin storebror. Det er vi helt enige i. Han er helt fantastisk og kommer til å gi deg mye omsorg og kjærlighet.
Storesøster klapper og koser med magen innimellom hun også, men hun skjønner ikke like mye av det..

Det er bare to uker til advent begynner og vi skal feire jul, ja, tenk neste år skal du også være med. Det blir fint

Du er godt synlig nå, (altså at magen har vokst godt). Det er fint. Det er ikke tungt enda, men likevel så har jeg fått noen plager. Jeg våkner hver natt i fire/fem tiden. Jeg merker bekkenløsning og ryggsmerter innimellom. Jeg har også fått mer eksem enn på årevis. Det er litt kjedelig for min mor fikk det med meg, og jeg arvet det fra henne. Håper du slipper, for atopisk eksem er virkelig ikke kjekt.

Jeg skal kose meg med den tiden som er igjen, så må du og jeg samarbeide slik at det blir en fin tid for oss alle

 

[Poojenta]

Lille frøken luring, ja for du er ei lita luring.

Lenge har storebror ønsket å kjenne sparkene dine, men de har enten vært svake eller forsvunnet når han har lagt hånden på magen. Men i dag gav du han et glis!
Han syntes det var koselig og lyste opp i et stort smil, jeg kjente det, mamma.
Storebror gleder seg veldig, og han snakker om deg til de han møter og kjenner. Lillesøster (som blir storesøster) har fortsatt noe hun også, hun er ekstremt klengete på meg, så det blir spennende å se hva som skjer når du kommer. Det blir nok ei lite sjalu søster der, men det går nok bra til slutt.

Nå har vi feiret jul, neste jul skal du også være med. Det gleder vi oss til. Vi gleder oss til å ha deg med i pulk, på ski og på aking. Det blir nok fint!

Mamma er fortsatt mye sliten, det går nok ikke over med en gang du kommer ut, men det hjelper nok på. Da slipper jeg å tenke på jobb samtidig, da blir det bare dere tre og huset, det høres mye ut, men det er mye mindre jobb enn nå...

Om bare noen dager skal vi få se deg igjen, jeg håper du vokser som du skal, det er det de skal sjekke. At du får nok næring. Nå i julen har du nok fått litt mer sukker enn vanlig, men jeg blir fortere mett, så det blir ikke all verdens likevel.

 

[Poojenta]

Du har vært så rolig noen dager nå, etter at jeg kastet opp.
Jeg vet ikke om du hadde snudd deg eller hva det var, men litt bekymret ble jeg. Likevel visste jeg at du var der inne, for bevegelser var der, de var bare så annerledes enn det jeg er vant til. I dag var du heldigvis tilbake med de vanlige kraftige sparkene.
Storesøster og storebror har begge koset med magen i dag. Storesøster gleder seg nok minst like mye til hun skal få 'stor jente seng', for den sengen hun har, den skal du få, og det er helt greit for henne. I dag gikk det opp for meg at det jo ikke er lenge til du trenger den sengen.

Elevene mine er også ganske opptatt av deg. De lurer på hva du skal hete, om du sparker, om søsknene dine gleder seg og om vi (jeg og du) kommer på besøk når du er født.

 

[Poojenta]

Du gjør meg helt sprø!
Hormonene mine sender meg til gråt og rørthet helt ut av det blå. Jeg elsker deg før jeg har møtt deg. Du er en aktiv liten tulling, som sparker meg våken om natten, jeg blir øm og tussete av å kjenne dine bevegelser.
Noen ganger blir jeg også litt redd, redd for deg. Din storesøster kommer nok til å kjenne på et snev av sjalusi, selv om hun nå er flink til å både stryke, kysse og kose med magen. Når du er her, og hun får enda en å dele oppmerksomheten med så kan det by på noen utbrudd. Hun er midt i selvstendighetsalderen, og hun vet hva hun vil

Likevel vet jeg at de neste månedene skal bli tunge. Bekkenet og ryggen sier i fra innimellom og jeg kan ikke gjøre alt det jeg vanligvis gjør, eller det jeg vanligvis burde. Heldigvis er pappen din oppmerksom og passer på at jeg ikke overdriver, og at jeg hviler mellom slagene.

Nå har vi nådd 3.trimester, så det er ikke alt for lenge igjen. Tenk at du kan komme når som helst. Kroppen forbereder seg hvertfall. Jeg har kynnere hele tiden! Noen ganger er de plagsomme, og andre ganger så kiler de bare litt.

Jeg lurer mer og mer på hvordan du ser ut. De to andre er ganske like, så det er sannsynlig at du vil ligne litt på dem, men man vet jo aldri helt. Det eneste vi vet er at du vil bli elsket!

 

[Poojenta]

I dag skal vi på besøk til jordmor. Det blir fint.
Jeg gleder meg til å høre lyden av deg igjen. Jeg kjenner deg godt, men merker og at du har mindre plass nå. Sparkene og bevegelsene er annerledes enn for noen uker siden.
Det er nå bare 2.5 mnd til du skal komme, og jeg gleder meg mer og mer. Nedtelling til permisjon har jeg begynt med. Ja, det var i går 8 uker til permisjonen starter, og jeg håper tiden går fort.

Magen har gjort et byks igjen. Det er storm ute nå. 'Ingunn', og på grunn av været måtte jeg ta på meg min vanlige regnjakke i går, heldigvis fikk jeg kneppet den, hvis ikke hadde jeg blitt kliss våt. Vinden åpnet jakken, det er helt vanvittig mye vind og nedbør.

I dag har jeg sykemeldingsdag/hviledag så jeg sitter inne å koser meg med å kjenne etter livstegn fra deg, kose med magen og slappe av sånn at vi skal komme oss igjennom de neste ukene frem til permisjon.

 

[Poojenta]

Tenk at det bare er noen få uker til vi får møte deg nå. Du har vokst deg sterk, det kan vi se på bevegelsene dine i magen.

I dag kunne du være en distraksjon for storebror og hans ørebetennelse. Du lagde saltoer i magen, og han lo og klappet magen for å gi deg kos. Det var fint.

Du har enda ikke fått navn, men det fikk ikke de to andre heller før de var født, så vi finner nok på noe. Det spørs om ikke det blir oppkalling på deg og.

Jeg har så smått begynt å gjøre klar til din ankomst. Dvs, jeg har bestilt seng til storebror og storesøster sånn at sprinkelsengen blir ledig. Jeg skulle helst ha kjøpt ny seng til mor og far og, men det har vi ikke fått gjort. Ny bil har vi ikke landet på enda, men det bør vi non snart gjøre. Vi må jo ha plass til alle når vis skal ut å kjøre. Jeg planlegger også hvordan jeg skal ommøblere/flytte på ting i skuffer og skap for å få plass til dine klær, det blir nok en rå med det og. Ja, du skal bo i et lite, koselig og varmt hus med masse kjærlighet.

 

[Poojenta]

I dag er det bare 40 dager igjen til termin. Mulig du kommer før, men jeg tviler egentlig på det.

Klærene dine er vasket og logger klar i skuffene, fødebagen er ca klar, og jeg er ganske klar. Det r tungt nå, men det er jo ikke så lenge igjen, så dette klarer vi

Jeg er veldig lettrørt for tiden, så hormonene er på plass

Den siste tiden har det vært mye sykdom her i huset, og jeg håper vi er kommet over det nå sånn at vi kan få vasket ut baselusker og gjøre det mer klart til du kommer.

Jeg blir ikke helt klok på deg. Du har en døgnrytme som ikke passer meg, det skal vi jobbe med... Du er veldig aktiv i ti tiden på kvelden, da skal vi jo legge oss lille venn, det fikser vi når du kommer ut.

Du har ikke noe navn enda, men vi gleder oss til å møte deg. Jeg vedder på at du er like søt som e andre to. Du er så heldig! Du får to skjønne gode søsken som elsker hverandre, de både sier det og viser det. Når den ene er syk passer den andre på. Når de møtes etter en dag i b.hagen og på skolen er det kos og klem og gjensynsglede. Tenk så heldig du er som får bli en del av det

Men en liten ting må du gjøre noe med. Du må legge deg med hodet ned, det føles som om magen sprenges når du ligger på tvers. Det er virkelig ikke godt. Jeg ville blitt storfornøyd om du kan gjøre noe med det ila de neste dagene

 

[Poojenta]

Nå har vi kommet til uke 38.
På sykehuset denne uken da de at du er litt liten i forhold til hva du skulle vært. Du har jo navlesnoren litt klønete/feil festet, så det er nok nå vi merker at du får litt mindre næring enn du kanskje burde hatt. Heldigvis følger de med på sykehuset, og har gitt meg beskjed om å ikke bekymre meg, så da gjør jeg ikke det. Heldigvis at jeg klarer det.

Jeg måtte dog se igjennom alt av klær for å se om vi hadde noe i str 50, for hvis du er så liten så blir vel 56 litt for stort i starten. Vi hadde noen bodyer og strømper. Trenger vi mer, så får vi kjøpe det etter fødsel. Klær har du nok av, men det er jo litt greit om du ikke drukner i dem..

Du sparker og koser deg, men du har enda ikke festet deg, og jeg tror fortsatt ikke at du kommer til å gjøre det. Det går fint, du ligger riktig vei, så det skal gå fint å få deg ut.

Nå mangler det bare lader i fødebagen, men jeg får bare rive med meg den jeg har når jeg må dra.

I natt drømte jeg at vannet gikk, og at du var på vei. Pappa og jeg satte oss i bilen, og jeg skulle ringe sykehuset for å si at vi kom, men så våknet jeg...
I dag er det en del modning i kroppen. Akkurat nå er det du som lager liv, du kan sparke!

De siste ukene har det vært blandet vær, enten regner det hele dagen, eller så skinner solen. Jeg håper det blir en del godvær etter fødsel sånn at vi kan gå litt turer å kose oss.

Det er mange som venter på deg nå. Oss og, men du må gjerne holde deg inne litt til å vokse deg litt større.

 

[Poojenta]

Da begynner vi å bli klar for deg, frøken.
Klærene har blitt vasket og fått plass i en av kommodene for en liten stund siden.
Alt er klart til fødebagen, må bare få de siste innkjøpene oppi.
Jeg har freshet meg opp med fotbehandling, forming av øyenbryn og hårklipp.
Navn har du ikke enda, det er vanskelig å finne et, synes vi. Vi får se på deg når du kommer ut, kanskje vi finner et navn til deg da?..

I dag kjenner jeg en del murringer, men du må vente litt til. Helst vi jeg at du kommer på lørdag, så kan vi dele bursdag. Det hadde vært fint.

 

[Poojenta]

Etter midnatt i dag hadde jeg håpet at du skulle komme. I dag har kropper hatt en del modningsrier, jeg bare håper de tar seg opp. Det hadde vært så utrolig koselig om vi kunne dele bursdag, du og jeg
Jeg får labbe litt rundt i huset de neste timene for å se om jeg kan hjelpe litt til

 

[Poojenta]

Nå er det en uke igjen til fødselen blir igangsatt, om du ikke bestemmer deg for å komme før.
Jeg klarer fint å vente en uke, jeg har tålmodighet, og kroppen klarer seg fint så det skal gå bra.

Vi gleder oss veldig til å se hvordan du ser ut, og enda mer til å se hvem du blir når du vokser til.

Det eneste vi vet akkurat nå er at du er heldig. Vi elsker deg, og søsknene dine kommer til å bli dine gode venner.

 

[Poojenta]

Du har slitt med helt ut i natt, eller ikke du, men kroppen.
Den har jobbet og jobbet, jeg fikk heldigvis sove. Nå sitter jeg å lurer på om det er i dag du skal komme?
De riene jeg hadde i går lignet de jeg hadde på starten med storesøster, men denne gangen tok de seg ikke opp, de dabbet av...
Er det sånn at du skal drive å lure oss, at vi tror du kommer, men så bruker du lang tid?

Vi har fire dager til igangsetting, så det er absolutt ikke lenge igjen, men å gå med dette i fire dager, det blir tortur..

Vi har veldig lyst til at du skal komme ut å hilse på oss, så det.må du gjerne gjøre ila dagen

 

[Poojenta]

Så var dagen her, termin. Vi hadde time på sykehuset klokken 10, men ble sittende en time å vente før vi kom inn. Etter en sjekk ble vi sendt hjem for å vente på plass. Sykehuset har altså sagt at vi skal settes igang i dag hvis du ikke setter igang selv, noe du tydeligvis ikke har tenkt å gjøre. Og det ser ikke helt ut til at sykehuset har tenkt å holde sin avtale heller.
Tenk det, de har ikke plass til oss med mindre du kommer akutt! Nå vet jeg at du har det bra, så det er ikke akutt å få deg ut, men når de har sagt at vi ikke får gå over termin så bør vel det løftet holdes.

Vi har altså ventet på telefon fra sykehuset i hele dag. Det er kjedelig og føles håpløst. Vi var så klar for å se deg, men nå virker det som om du skal få bestemme selv når du skal få komme.

Jeg prøver å holde motet oppe, men nå er ikke det så lett lengre. Vi gikk hjem fra klinikken, og jeg har gått en tur til, samt gått endel rundt i huset for å se om vi kan få det til selv, men du har visst god tid du...

 

[Poojenta]

Din fødselshistorie:

Termin dagen kom, og du hadde enda ikke kommet. Det betydde at vi skulle igangsettes på sykehuset samme dag.
Vi hadde time på formiddagen, der ble det klart at jeg hadde sammentrekninger, var moden og to cm åpning. Pga plassmangel på føden ble vi sendt hjem for å vente på plass.
I min stahet så valgte vi å gå hjem. Tiden gikk, og det kom aldri noen telefon fra sykehuset. Klokken ble 16 og jeg var litt utålmodig, så jeg gikk en tur til. Sammentrekningene var svake, og lite effektive, kanske ville en tur få fart på dem?
Jeg kom hjem fra tur og sente far og sønn på trening. Brått fikk jeg en melding fra sykehuset om å gå til ventesonen min da min tut nærmet seg. Jeg ble overrasket da jeg ikke hadde hørt noe, så jeg ringte vakttelefonen på føden. Jeg fikk snakke med en hyggelig dame som sa hun kikket på journalen min da jeg ringte og hun hadde tenkt å ringe meg å si vi kunne komme inn 18.30. Jeg ringte mannen om at han skulle skynde seg hjem etter trening så vi kunne dra opp.

Jeg lagde middag til svigerfar og de to søsknene dine, før jeg gjorde meg klar til å føde. Jeg ble nervøs og spent. Hvor lang tid skulle det ta før vi nå fikk møte deg?

18.30 var vi på sykehuset. Vi ble tatt imot av en skjønn jordmor og en jordmorstudent. De var et godt team, og vi følte oss godt ivaretatt. Vi møtte også på jordmoren som tok oss inn da storebroren din ble født, det var hyggelig.

Vi kom inn på et rom, vi snakket litt sammen, og mannen tøyset (litt på alvor), at vi skulle være kjapp, og bli ferdig før vaktskiftet klokken 22.00.

19.05 ble vannet tatt. Det fosset ut. Jeg hadde advart dem om at det nok var mye fostervann, da det hadde vært det de to andre gangene også. Det rant og rant og det kjentes ut som om jeg tisset skikkelig på meg. Vi byttet både bind og tisselaken flere ganger, jeg fylte de opp.. Etter ca 15 min var jeg klar for å bevege meg. Da fikk jeg en prekestol å holde meg i. Riene kom sterkere og sterkere. Det var godt å kjenne på. Det er rart å si.

Litt før halv ni gikk mannen opp for å hente noen skiver. Han tok med litt til meg og litt til han. Han kom ned og spiste. Jeg ville vente for jeg kjente på meg at det snart kunne skje noe. Brått ble jeg kvalm og kald, da krabbet jeg opp i sengen og tok dynen over meg for å varme meg litt. Jordmorstudent en lurte på om hun skulle tilkalle den andre jordmoren, det gjorde hun. Så kom kraftigere rier. Jeg pustet rolig, og de kom flere på rad, det er vel det de kaller stormrier? Jordmor fikk satt elektrode på deg i siste sekund, de hadde prøvd før, men hodet ditt var ikke festet så du snek deg unna. Denne gangen gikk det.
Etter den var festet kunne jeg begynne å trykke. Jeg kjente hodet ditt kommer lengre og lengre ned i bekkenet. Jeg pustet og konsentrerte meg om å følge kroppen, samt anbefalingen fra jordmor. De veiledet meg på en fin måte, mens jeg jobbet med kroppen.
Innimellom hørte jeg jordmoren snakke til studenten, hun var helt overrasket over fødselen. En slik kontroll og tilstedeværelse hadde hun ikke sett før. Det skal sies at vi fødte på en avdeling som ofte tar de traumatiske og kompliserte fødslene. Dette var ikke i nærheten av komplisert eller traumatisk.
Klokken 21.13 var du ute.
Det ble litt styr i etterkant da morkaken og slimhinnene ikke ville slippe. De dro snurret og jobbet for å få dem ut, og det gikk til slutt.
Jordmoren og studenten takket for at de fikk være med på fødselen, og vi takket dem for at de var der.

Jeg sitter igjen med følelsen av å ha gjennomført en drømmefødsel. Jeg er litt lei meg for at jeg aldri skal få gjøre det igjen, men når jeg ser på deg så tenker jeg at det er greit å avslutte med en så skjønn og rolig baby.