Etter en tøff start på barsel, ammeproblemer og en liten som skrek 24/7 i 6 uker må jeg innrømme at det tok laaang tid før jeg fikk den gode morsfølelsen.
Jeg gråt, var sur, følte meg som verdens verste, og var rett og slett ikke glad i den lille gutten som flytta inn her..
Men, når han smiler til meg om morgenen når jeg titter oppi senga til han, legger seg inntil brystet mitt og suger meg på skulderen når han vil kose, når han ser på meg med verdens peneste øyne og sier grrrrrr brrrrr gaaaaoh, smelter jeg!
Når han våkner om natta og gråter, og jeg legger hånda inntil kinnet hans, og han snur seg mot den med øynene igjen og drar inn pusten som for å lukte på meg, for så å sovne igjen.. Sukk!
Jeg kan virkelig ikke beskrive hvor ufattelig glad jeg er i den lille bylten min! (som forøvrig begynner å bli stor!)
Se som vi koser oss en tidlig morgen [:D]
Jeg ser at den tråden her kommer sammen med mange andre "sukk-tråder" i kveld, men jeg måtte bare ha det ut [:D]
Jeg gråt, var sur, følte meg som verdens verste, og var rett og slett ikke glad i den lille gutten som flytta inn her..
Men, når han smiler til meg om morgenen når jeg titter oppi senga til han, legger seg inntil brystet mitt og suger meg på skulderen når han vil kose, når han ser på meg med verdens peneste øyne og sier grrrrrr brrrrr gaaaaoh, smelter jeg!
Når han våkner om natta og gråter, og jeg legger hånda inntil kinnet hans, og han snur seg mot den med øynene igjen og drar inn pusten som for å lukte på meg, for så å sovne igjen.. Sukk!
Jeg kan virkelig ikke beskrive hvor ufattelig glad jeg er i den lille bylten min! (som forøvrig begynner å bli stor!)
Se som vi koser oss en tidlig morgen [:D]
Jeg ser at den tråden her kommer sammen med mange andre "sukk-tråder" i kveld, men jeg måtte bare ha det ut [:D]
Knall skjønn! [:D]
