Lille Even

Så leit at dere også har mistet. :(

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har gjort de siste ukene, dagene har kommet og gått på et vis. Har trent hund noen dager, og ellers prøver jeg å se fremover og finne noen høydepunkt å se fram til. Neste uke begynner jeg i jobb igjen, føler jeg er klar for det og dagene kommer da til å gå litt fortere. Har også to hunder som krever litt oppmerksomhet, og har vært på noen treninger også. Det har vært veldig godt å ha den hobbyen nå kjenner jeg. Skal begynne å trene igjen også, sammen med samboeren.
 
Så leit at dere også har mistet. :(

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har gjort de siste ukene, dagene har kommet og gått på et vis. Har trent hund noen dager, og ellers prøver jeg å se fremover og finne noen høydepunkt å se fram til. Neste uke begynner jeg i jobb igjen, føler jeg er klar for det og dagene kommer da til å gå litt fortere. Har også to hunder som krever litt oppmerksomhet, og har vært på noen treninger også. Det har vært veldig godt å ha den hobbyen nå kjenner jeg. Skal begynne å trene igjen også, sammen med samboeren.
Takk for det, og i like måte. Vi har et mål om å komme oss ut hver dag, om det er bare å gå på butikken eller gå en liten tur så hjelper det. I dag var vi på minnelunden og la ned blomster, tente lys og satte ned en liten kaninbamse. En kunne se hvor de hadde gravd, så på en måte var det godt å vite hvor han ligger. Det er nære jobben min, så jeg kan gå innom på vei til eller fra og det er godt å vite. Har også et mål om trening igjen, foreløpig er turgåing mer enn nok for min del, men sånn etter ei stund. Lykke til på jobb, jeg klarer ikke helt se for meg når det blir aktuelt igjen, men det blir sikkert godt som du sier, og at dagen går litt fortere. Samboeren min er hjemme til og med onsdag, og så skal han enten begynne gradert eller fullt igjen.
 
Even ble født i går kl 11:45, 135 gram og 26 cm lang. Det hele var ganske raskt overstått, jeg hadde akkurat rukket å be om epidural da han meldte sin ankomst. Slapp heldigvis å sette den. Vondt var det, aller mest i hjertet. Men han var fin, bitteliten og lik sin bror i kropp og ansikt. I dag har vi vært tilbake på sykehuset for å stelle han og gjøre eska hans litt mer personlig, syns det var så trist at han skulle ligge på et alt for stort putevar fra sykehuset. Har strikket lue og et lite teppe med hjerte på, og så pakket vi han inn i en av storebrors gamle kosekluter, mens han fikk en annen som laken. En bitteliten bamse fikk han også med seg. Han blir lagt på minnelunden i morra, og blir ikke kremert. Så da tenkte vi å dra dit i helgen sammen med storebror og tenne lys og legge ned blomster, og så kjøper vi to bamser-en til storebror og en som kan ligge på graven til lillebror. Heldigvis er det lov å pynte her, hvis ikke hadde vi nok valgt å legge han hos besteforeldrene mine.

Hvordan kommer en seg gjennom dette her? I etterkant? Jeg har noen jeg kan snakke med, profesjonelle folk, så den biten er dekka. Men ellers, sånn i hverdagen-hva gjør dere andre? Har foreløpig kjøpt tulipaner i friske farger, og har tenkt å fortsette med det til det føles bedre. Kjenner behov for friske farger og er veldig glad for at det er sol og vårfint ute, selv om det fremdeles er vinter.

Kondolerer så mye ❤

Dagene og ukene etterpå ble veldig vanskelige for meg. Vi mistet gutten vår, Anton i uke 28. Vi hadde en veldig fin minnestund med de nærmeste i familien vår, uken etter fødselen. Kisten hans var så liten. Denne minnestunden gjorde at vår familie fikk delta nært i denne sorgen sammen med oss. Noe som var veldig godt for oss.
Vi mistet vår gutt for seks uker siden nå. Jeg har så smått begynt å gå på butikken nå og gå turer alene.
Vi valgte å dele et bilde med en liten tekst på sosiale medier forrige uke, noe som var fint for oss.
Jeg holder på å lage en minnebok nå, med bilder fra svangerskapet, ultralyder, bilder av Anton etter fødselen og gravidbilder som jeg tok i uke 28.
Jeg tror at det er trygt å bestille bilder på fotoknudsen eller så kan man vel også gå til en fotobutikk. Du kan sende en mail eller ringe og høre med de. Eller så kan du høre om noen du kjenner har en fotoprinter du kan låne.

Ønsker deg gode dager i denne sorgfulle tiden ❤
 
Kondolerer så mye ❤

Dagene og ukene etterpå ble veldig vanskelige for meg. Vi mistet gutten vår, Anton i uke 28. Vi hadde en veldig fin minnestund med de nærmeste i familien vår, uken etter fødselen. Kisten hans var så liten. Denne minnestunden gjorde at vår familie fikk delta nært i denne sorgen sammen med oss. Noe som var veldig godt for oss.
Vi mistet vår gutt for seks uker siden nå. Jeg har så smått begynt å gå på butikken nå og gå turer alene.
Vi valgte å dele et bilde med en liten tekst på sosiale medier forrige uke, noe som var fint for oss.
Jeg holder på å lage en minnebok nå, med bilder fra svangerskapet, ultralyder, bilder av Anton etter fødselen og gravidbilder som jeg tok i uke 28.
Jeg tror at det er trygt å bestille bilder på fotoknudsen eller så kan man vel også gå til en fotobutikk. Du kan sende en mail eller ringe og høre med de. Eller så kan du høre om noen du kjenner har en fotoprinter du kan låne.

Ønsker deg gode dager i denne sorgfulle tiden ❤
Kondolerer, så fælt å miste de små i magen. Hyggelig med minnestund, det kan jeg tenke meg hjalp. Takk for tips om Fotoknudsen, mannen skal sjekke med et trykkeri han samarbeider med via jobb også. Har også lyst til å lage minnebok, men har dessverre ingen ultralydbilder, det er jeg lei meg for. Har til gjengjeld masse bilder av Even, og av blomster han har fått, minnelunden etc. Har det bedre nå, og har klart å snakke med folk om det som har skjedd uten å gråte. Men føler meg absolutt ikke klar for jobb enda. Heller ikke for å være mye alene. Mannen er på jobb for første gang i dag, han skal jobbe litt redusert fremover, så får vi se. Lurt å låne fotoprinter også.
 
Back
Topp