Lille du i magehuset❤

[Maylo88]

Da bestemte jeg meg for å hive meg på å skrive dagbok bølgen mens man er gravid.
Hvorfor ikke, når jeg allikevel har så mange tanker som surrer for tiden.

Mitt første innlegg i dagboken min.
Lille du inni der.. magen vokser, så jeg tror du trives. Jeg håper jeg kan kjenne bevegelsene ifra deg snart. Vi er veldig spente på å kunne kjenne bevegelsene dine alle sammen (Eller deres). Vi er spente på å se hvor mange det er inni magehuset og spente på hvem du/dere er. Stolte storesøsken, mamma og psppa som venter i spenning og gleder seg til det blir vår og mai.

I uke 12 var jeg på første legetime. Fikk egentlig ikke første jordmortime før i uke 16. Men ringte å fikk den endret fordi jeg har så sinnsykt mye jeg ønsker å prate om i forhold til denne graviditeten.

Nå er jeg i uke 14+2 og i morgen er første jordmor time. Jeg gleder meg og gruer meg litt. Jeg har ett lite håp om å få høre hjertelyden, da jeg føler det kan være med på å trygge meg litt. At jeg vet at det er liv inni magehuset.

Kynnerne er der innimellom allerede.. tror jeg. Merker det tidligere denne gangen. For nå vet jeg hva det er. Forrige gang visste jeg ikke at det var kynnere før jeg lå på føden

 

[Maylo88]

Fiiine fiine dagen idag!
Idag gikk turen til jordmora, noe jeg både gledet og gruet meg til.
Dette var første møtet med jordmora denne graviditeten. Vi pratet om ALT! Hvordan forrige graviditet var og forrige fødsel. Om alle mine bekymringer og alle spørsmål.
Blodtrykket ble målt, jeg veide meg og hun forsøkte å lytte på magen. Og ho fant hjertelyden!
Emdelig fikk jeg høre den etterlengtede lyden og jeg følte meg med ett 100 kilo lettere!
Der var så godt og trygt å få høre den gode lyden av de søte små raske hjerteslagene.
Og ikke nok med det. Jeg kjente bevegelse ikveld. Og fikk med det bekreftet mistanken om at det var det jeg kjente igår også.

En travel men fin dag idag

Nå er det natta

 

[Maylo88]

11. Desember var det tid for OUL Timen hadde jeg flyttet på for at sambo skulle få være med. Han har to barn fra før, men har ikke rukket å være med på noen ultralyder tidligere på grunn av jobben.
Vi leverte unger på skolen og i barnehagen før vi kjørte avgårde til sykehuset.
Spenningen bygde seg opp og jeg gledet meg. Jeg husker att dette var noe jeg husket godt fra første svangerskap, men att jeg samtidig ikke husket alle detaljene. Bare at det var fint å ligge der på benken å studere den lille i magehuset.
Denne gangen syns jeg det var kanskje ekstra spesielt. Det første som møtte oss på skjermen, var en liten baby, som lå å suttet på tommelen sin, smakte på fingrene sine, gnikket seg i øynene, klødde seg i hodet, vinket og sov. babyen lå og hadde det helt perfekt inni magehuset
Kjønnet ville vi ikke vite, selv om nysgjerrigheta mi bestandig er så stor at jeg trodde det ville gjøre vondt å ikke vite. Var det faktisk en lettet følelse. En spenning og en litt artig følelse jeg gikk ut derifra med. Jeg visste jo at babyen hadde det bra. Og når folk maser om kjønn, kan jeg bare si vet ikke Og navnene er vi heller ikke så gira på å dele enda heller
Denne gangen er det en liten hemmelighet jeg bærer på.