Lillas dagbok - Prøver på nr 2!

[Søskendrøm2022]

Det stemmer, det hadde jeg glemt at du hadde skrevet lengre bak! Åh, det var godt å høre. Har også hørt at det er mye gris med det andre, og ikke minst det å måtte styre med å sette stikkpiller midt på dagen... Veldig glad at jeg har fått det i tablettform Men du tar det hele tiden, eller fra eggløsning til mens? Jeg skulle ikke ta det før positiv test så vidt jeg forstod Men det kan jo hende det har noe å gjøre med at jeg har regelmessige sykluser og har EL? Åh, alltid noe å lure på

Jeg tar en pille morgen og en pille kvelden fra dagen etter positiv eggløsningstest Slutter når jeg eventuelt får mensen. Ble jo gravid den ene syklusen jeg brukte det, og valgte da å slutte når testen ble negativ igjen. Blødningen kom da to dager etterpå, og begynte å spotte nesten samme dag som jeg sluttet.

 

[lilla2103]

0 DPO
Jeg fortsatte å teste etter EL med CB digital gjennom helgen. Fikk første blinkende på torsdag, og bruker vel å ha 3-4 dager med blinkende før fast smiley og LH-økning. Søndagsmorgen blinket den fortsatt, men jeg synes streken begynte å bli sterkere så bestemte meg for å teste på nytt på kvelden. Ny test røk 18.30, fortsatt blinkende Jeg ble så irritert at jeg holdt meg et par timer til før jeg fyrte av gårde en ny test, og da va smileyen endelig fast Sprang til sambo der han satt i stua og viftet triumferende med testestaven De små gleder, si...

Regner derfor med at EL er i dag/kveld, og derfor 0 DPO i dag. Vi har gjort en meget god innsats på aksjefronten denne PP (og legger inn i kveld også), så det skal virkelig ikke stå på det

Ellers har vi fått tatt noen av blodprøvene for utredningen, resten må jeg vente med til syklusdag 1-3. De genetiske testene tar vel rundt 8 uker, så her gjelder det å smøre seg med tålmodighet.

Jeg har vel egentlig veldig lave forventninger til denne PP, det ville liksom vært for godt til å være sant om det klaffet med en gang etter BOen. Men, man håper jo alltid... Hadde vært en fantastisk inngang til julen med positiv test. Prøver å minne meg selv på at det blir det nok ikke, litt fordi jeg bare ikke orker å gå helt i kjelleren hvis mensen kommer. Den tid, den sorg. Jeg skal i hvert fall være takknemlig for at hele abortprosessen har gått så fort ift. sist gang. Nå kom jo EL før det er gått to uker siden cytotec, det er ikke verst! Som sagt, viktig å glede seg over de tingene som faktisk fungerer

Håper alle får en fin mandag!

 

[lilla2103]

1 DPO
Og DA går startskuddet for symptominnbilning

Fikk lagt siste runde med aksjer i går, meget fornøyd med innsatsen denne PP! Sambo var på vei til å sovne da jeg hintet forsiktig (les: sa rett ut) at dette jo var EL-dagen så kanskje vi burde sikre oss litt... Og det gjorde vi Kan ikke være like spontant hver gang

Er så takknemlig for min fantastiske kjæreste som legger like mye i dette som meg, og som ikke "krever" at jeg holder EL hemmelig osv. Dette er jo et felles prosjekt (kanskje det vi gjør i livet som er mest felles?) og det føles så inderlig bra at vi begge vil det så mye.

 

[AnLinnea]

1 DPO
Og DA går startskuddet for symptominnbilning

Fikk lagt siste runde med aksjer i går, meget fornøyd med innsatsen denne PP! Sambo var på vei til å sovne da jeg hintet forsiktig (les: sa rett ut) at dette jo var EL-dagen så kanskje vi burde sikre oss litt... Og det gjorde vi Kan ikke være like spontant hver gang

Er så takknemlig for min fantastiske kjæreste som legger like mye i dette som meg, og som ikke "krever" at jeg holder EL hemmelig osv. Dette er jo et felles prosjekt (kanskje det vi gjør i livet som er mest felles?) og det føles så inderlig bra at vi begge vil det så mye.

Så godt at dere er sammen om dette, på samme måte Det er det beste! Som du skriver er det kanskje det dere kommer til å ha mest felles noen gang, og da er det bra at du opplever dere som et team!

 

[lilla2103]

2 DPO
Jeg har tenkt å prøve å leve så normalt som mulig i DPO-land denne gangen. Jeg har vekslet litt fra å være totalt avholden fra alkohol mellom EL og mens de første PP (som for så vidt resulterte i en graviditet som ikke holdt), og å leve mer "vanlig" (men med et begrenset alkoholinntak), som jo også har resultert i graviditet som ikke holdt. Kan ikke vinne, tydeligvis

Det er jo så mange julebord og sosialt fremover hvor det er alkohol involvert, og jeg har blitt enig med meg selv om at jeg skal ta meg noen glass på de forskjellige tilstelningene. Det er imidlertid alltid en liten stemme som gnager i bakhodet om at "enn hvis du er gravid og dette ødelegger det?". Men, kan ikke tenke sånn! Det som blir det blir, og inntil jeg har en positiv test skal jeg prøve å kose meg i førjulstiden jeg også

Av andre "farlige substanser" sitter jeg nå med den tredje kaffekoppen for dagen og lurer på om jeg burde kutte litt tilbake Kan kanskje klare meg med to om dagen.

God onsdag til deg som leser

 

[Luna94]

2 DPO
Jeg har tenkt å prøve å leve så normalt som mulig i DPO-land denne gangen. Jeg har vekslet litt fra å være totalt avholden fra alkohol mellom EL og mens de første PP (som for så vidt resulterte i en graviditet som ikke holdt), og å leve mer "vanlig" (men med et begrenset alkoholinntak), som jo også har resultert i graviditet som ikke holdt. Kan ikke vinne, tydeligvis

Det er jo så mange julebord og sosialt fremover hvor det er alkohol involvert, og jeg har blitt enig med meg selv om at jeg skal ta meg noen glass på de forskjellige tilstelningene. Det er imidlertid alltid en liten stemme som gnager i bakhodet om at "enn hvis du er gravid og dette ødelegger det?". Men, kan ikke tenke sånn! Det som blir det blir, og inntil jeg har en positiv test skal jeg prøve å kose meg i førjulstiden jeg også

Av andre "farlige substanser" sitter jeg nå med den tredje kaffekoppen for dagen og lurer på om jeg burde kutte litt tilbake Kan kanskje klare meg med to om dagen.

God onsdag til deg som leser

Ja, ikke dumt å leve som normalt, og spesielt kanskje på denne tiden hvor det skjer så mye?
Tenkt mye på det selv, og er ikke så lett bestandig å prøve å gjøre det som føles best og rett men prøvingen blir SÅ mye tyngre om en hele tiden skal begrense seg, hvert fall når det ikke går likevel

Kos deg, også får vi ta begrensingene når det først er nødvendig ❤

God onsdag til deg!

 

[lilla2103]

Ja, ikke dumt å leve som normalt, og spesielt kanskje på denne tiden hvor det skjer så mye?
Tenkt mye på det selv, og er ikke så lett bestandig å prøve å gjøre det som føles best og rett men prøvingen blir SÅ mye tyngre om en hele tiden skal begrense seg, hvert fall når det ikke går likevel

Kos deg, også får vi ta begrensingene når det først er nødvendig ❤

God onsdag til deg!

Nei det har du helt rett i, og man rives liksom mellom følelsen av å ikke ville begrense seg mer enn man må før man faktisk er gravid (og ikke minst kunne leve et normalt liv i prøvetiden) og det å ville legge forholdene så mye som mulig til rette for at det skal gå bra. Jeg håper at en semi-avslappet holdning til det hele gjør susen

Takk for det! Gleder meg til oppdatering i din dagbok

 

[lilla2103]

3 DPO i PP1 etter BO (PP5 etter MA og totalt PP7)

I dag tok jeg en graviditetstest for å se om den var negativ, og det var den Tenkte 3 DPO var et passende tidspunkt å ta den på, da den uansett ikke ville vært positiv om jeg ble gravid igjen.

I går falt humøret i takt med at kvelden kom. En bølge av sjalusi overfor to av mine gravide venninner kom helt plutselig, og det tok meg litt på senga. Jeg har liksom klart å sette de følelsene litt til side i det siste, men nå kom de tilbake for fullt. Selv om jeg vet at det jeg føler er menneskelig og naturlig, så får jeg enormt dårlig samvittighet. På den ene siden gleder jeg meg stort på deres vegne, på den andre føler jeg at det "burde" vært meg... Uff, det er en fæl ting å skrive, men håper det er takhøyde for slikt her...

Jeg synes selv at jeg (kanskje med unntak av rett etter MAen i sommer) har klart å være en god støtte for gravide venninner. Jeg spør ofte hvordan det går, ber om å få se UL-bilder, spør om utstyr og gir linker til ting jeg selv har sett på osv. Trøster når de er bekymret for noe, deler erfaringer fra det jeg har lest på nett og oppmuntrer på veien. Det føles nesten som et lite pliktløp av og til. Jeg klarer liksom ikke glede meg like mye som jeg føler at jeg burde, eller som jeg ville ha gjort dersom jeg selv var der jeg "skulle" være i løpet. De er snart i mål, og jeg er ikke på startstreken en gang, og det er rett og slett utrolig vanskelig for meg å akseptere.

Jeg har googlet meg ihjel hva gjelder hvordan man skal takle disse følelsene, og har prøvd å følge de forskjellige tipsene. Akseptere at man føler det slik, snakke med sine gravide venninner om det, holde seg opptatt med andre ting osv. Det funker jo til en viss grad, men av og til faller korthuset sammen

Det jeg kjente mest på i går er det at venninnene mine jo ikke kan forstå hvordan dette føles. Jeg vet at de prøver å forstå, og de spør ofte hvordan det går og er utrolig omsorgsfulle sånn sett. Mine venninner er helt fantastiske, og jeg er utrolig heldig som har dem. Men ingen av de har mistet én gang, en gang. Og her sitter jeg med tre. Verden er urettferdig, det sier jeg til meg selv hele tiden. Men dette er bare så utrolig dritt. Hvordan kan det ha seg at andre er så heldige, og at jeg skal ha så mye uflaks? Skjønner folk hvor urettferdig dette er, setter de nok pris på sine egne svangerskap? Får heldigvis litt realitetsorientering på BV. Det er mange som opplever akkurat det samme som meg, og verre.

Det er bare en ting å gjøre. Akseptere det som har skjedd og rette blikket fremover. Lettere sagt enn gjort.

Sånn, det var dagens utblåsning

 

[FrøkenMG]

3 DPO i PP1 etter BO (PP5 etter MA og totalt PP7)
I dag tok jeg en graviditetstest for å se om den var negativ, og det var den Tenkte 3 DPO var et passende tidspunkt å ta den på, da den uansett ikke ville vært positiv om jeg ble gravid igjen.

I går falt humøret i takt med at kvelden kom. En bølge av sjalusi overfor to av mine gravide venninner kom helt plutselig, og det tok meg litt på senga. Jeg har liksom klart å sette de følelsene litt til side i det siste, men nå kom de tilbake for fullt. Selv om jeg vet at det jeg føler er menneskelig og naturlig, så får jeg enormt dårlig samvittighet. På den ene siden gleder jeg meg stort på deres vegne, på den andre føler jeg at det "burde" vært meg... Uff, det er en fæl ting å skrive, men håper det er takhøyde for slikt her...

Jeg synes selv at jeg (kanskje med unntak av rett etter MAen i sommer) har klart å være en god støtte for gravide venninner. Jeg spør ofte hvordan det går, ber om å få se UL-bilder, spør om utstyr og gir linker til ting jeg selv har sett på osv. Trøster når de er bekymret for noe, deler erfaringer fra det jeg har lest på nett og oppmuntrer på veien. Det føles nesten som et lite pliktløp av og til. Jeg klarer liksom ikke glede meg like mye som jeg føler at jeg burde, eller som jeg ville ha gjort dersom jeg selv var der jeg "skulle" være i løpet. De er snart i mål, og jeg er ikke på startstreken en gang, og det er rett og slett utrolig vanskelig for meg å akseptere.

Jeg har googlet meg ihjel hva gjelder hvordan man skal takle disse følelsene, og har prøvd å følge de forskjellige tipsene. Akseptere at man føler det slik, snakke med sine gravide venninner om det, holde seg opptatt med andre ting osv. Det funker jo til en viss grad, men av og til faller korthuset sammen

Det jeg kjente mest på i går er det at venninnene mine jo ikke kan forstå hvordan dette føles. Jeg vet at de prøver å forstå, og de spør ofte hvordan det går og er utrolig omsorgsfulle sånn sett. Mine venninner er helt fantastiske, og jeg er utrolig heldig som har dem. Men ingen av de har mistet én gang, en gang. Og her sitter jeg med tre. Verden er urettferdig, det sier jeg til meg selv hele tiden. Men dette er bare så utrolig dritt. Hvordan kan det ha seg at andre er så heldige, og at jeg skal ha så mye uflaks? Skjønner folk hvor urettferdig dette er, setter de nok pris på sine egne svangerskap? Får heldigvis litt realitetsorientering på BV. Det er mange som opplever akkurat det samme som meg, og verre.

Det er bare en ting å gjøre. Akseptere det som har skjedd og rette blikket fremover. Lettere sagt enn gjort.

Sånn, det var dagens utblåsning

Klem til det. Jeg deler følelsene dine.

Mange ting er enklere sagt enn gjort. Som å akseptere. Ikke grave seg ned i egen dritt. Innse at verden er urettferdig.

Og spesielt når det kommer til folk som tilsynelatende ikke har møtt den samme motstanden som andre har.

Jeg unner virkelig ingen andre fortvilelsen og bekymringene. Samtidig syns jeg det er vanskelig å skulle snakke åpent om det. Mye enklere på et forum på nett.

Jeg syns du er tøff som støtter dine gravide venner. Selv går jeg helt under jorda. Jeg syns begge deler er vanskelig å forholde seg til.

Ha en så god dag du kan!

 

[Søskendrøm2022]

3 DPO i PP1 etter BO (PP5 etter MA og totalt PP7)
I dag tok jeg en graviditetstest for å se om den var negativ, og det var den Tenkte 3 DPO var et passende tidspunkt å ta den på, da den uansett ikke ville vært positiv om jeg ble gravid igjen.

I går falt humøret i takt med at kvelden kom. En bølge av sjalusi overfor to av mine gravide venninner kom helt plutselig, og det tok meg litt på senga. Jeg har liksom klart å sette de følelsene litt til side i det siste, men nå kom de tilbake for fullt. Selv om jeg vet at det jeg føler er menneskelig og naturlig, så får jeg enormt dårlig samvittighet. På den ene siden gleder jeg meg stort på deres vegne, på den andre føler jeg at det "burde" vært meg... Uff, det er en fæl ting å skrive, men håper det er takhøyde for slikt her...

Jeg synes selv at jeg (kanskje med unntak av rett etter MAen i sommer) har klart å være en god støtte for gravide venninner. Jeg spør ofte hvordan det går, ber om å få se UL-bilder, spør om utstyr og gir linker til ting jeg selv har sett på osv. Trøster når de er bekymret for noe, deler erfaringer fra det jeg har lest på nett og oppmuntrer på veien. Det føles nesten som et lite pliktløp av og til. Jeg klarer liksom ikke glede meg like mye som jeg føler at jeg burde, eller som jeg ville ha gjort dersom jeg selv var der jeg "skulle" være i løpet. De er snart i mål, og jeg er ikke på startstreken en gang, og det er rett og slett utrolig vanskelig for meg å akseptere.

Jeg har googlet meg ihjel hva gjelder hvordan man skal takle disse følelsene, og har prøvd å følge de forskjellige tipsene. Akseptere at man føler det slik, snakke med sine gravide venninner om det, holde seg opptatt med andre ting osv. Det funker jo til en viss grad, men av og til faller korthuset sammen

Det jeg kjente mest på i går er det at venninnene mine jo ikke kan forstå hvordan dette føles. Jeg vet at de prøver å forstå, og de spør ofte hvordan det går og er utrolig omsorgsfulle sånn sett. Mine venninner er helt fantastiske, og jeg er utrolig heldig som har dem. Men ingen av de har mistet én gang, en gang. Og her sitter jeg med tre. Verden er urettferdig, det sier jeg til meg selv hele tiden. Men dette er bare så utrolig dritt. Hvordan kan det ha seg at andre er så heldige, og at jeg skal ha så mye uflaks? Skjønner folk hvor urettferdig dette er, setter de nok pris på sine egne svangerskap? Får heldigvis litt realitetsorientering på BV. Det er mange som opplever akkurat det samme som meg, og verre.

Det er bare en ting å gjøre. Akseptere det som har skjedd og rette blikket fremover. Lettere sagt enn gjort.

Sånn, det var dagens utblåsning

Nok en gang føler jeg vi har det veldig likt. Jeg følger også om mine gravide venninner tett. Har to som begynte å prøve sånn ca. samtidig som meg, og det klaffet for dem begge i første og de har termin samme (!) dag. Jeg skal arrangere babyshoweren deres på nyåret og får stadig vekk bilder og videoer fra ultralyd. Noen dager er det tøffere enn andre, og jeg får et skyld av sjalusi over at det har vært så lett for dem, og håpet at de i hvert fall kunne få én måned der det ikke gikk så de kunne kjenne på en smule av det jeg har følt på. Kjenner ingen som snakker åpent og går gjennom det samme som meg.

Men jeg holder motivasjonen oppe ved at jeg vet det gjør meg til en bedre venn å klare å være glad på deres vegne selv om jeg er i en situasjonen der det er tilnærmet umulig for meg å være det. Hadde en venninne en gang som ikke orket å henge med alle venninnene sine som hadde kjæreste, fordi hun hadde så lyst på det selv, og jeg husker jeg syntes det var en skikkelig dårlig egenskap. Hun tok pause fra oss i et halv år, til hun fikk kjæreste selv. Jeg mener gode vennskap klarer å være glade (eller fremstå som det i hvert fall) for andre selv om man ikke har det den andre har akkurat til samme tid.

Men nå det er sagt håper jeg skikkelig at jeg har blitt gravid til venninne mine føder. Jeg begynte å prøve rett før dem, og det blir nok tøft å hilse på barna deres og ikke ha gått over startstreken på et svangerskap selv.

Du virker som en veldig god venninne

 

[lilla2103]

Klem til det. Jeg deler følelsene dine.

Mange ting er enklere sagt enn gjort. Som å akseptere. Ikke grave seg ned i egen dritt. Innse at verden er urettferdig.

Og spesielt når det kommer til folk som tilsynelatende ikke har møtt den samme motstanden som andre har.

Jeg unner virkelig ingen andre fortvilelsen og bekymringene. Samtidig syns jeg det er vanskelig å skulle snakke åpent om det. Mye enklere på et forum på nett.

Jeg syns du er tøff som støtter dine gravide venner. Selv går jeg helt under jorda. Jeg syns begge deler er vanskelig å forholde seg til.

Ha en så god dag du kan!

Takk for hyggelig melding

Enig med deg, det er lettere å blow off steam på forum enn til gravide (og andre, for så vidt)

Skjønner godt at du går under jorda, det har jeg selv lyst til ofte. Heldigvis virker det som om hun venninnen din som nettopp har blitt gravid har forståelse for at du ikke klarer å ta så stor del i hennes graviditet akkurat nå. Slike venner er gull!

Ha en fin dag du også!

 

[lilla2103]

Nok en gang føler jeg vi har det veldig likt. Jeg følger også om mine gravide venninner tett. Har to som begynte å prøve sånn ca. samtidig som meg, og det klaffet for dem begge i første og de har termin samme (!) dag. Jeg skal arrangere babyshoweren deres på nyåret og får stadig vekk bilder og videoer fra ultralyd. Noen dager er det tøffere enn andre, og jeg får et skyld av sjalusi over at det har vært så lett for dem, og håpet at de i hvert fall kunne få én måned der det ikke gikk så de kunne kjenne på en smule av det jeg har følt på. Kjenner ingen som snakker åpent og går gjennom det samme som meg.

Men jeg holder motivasjonen oppe ved at jeg vet det gjør meg til en bedre venn å klare å være glad på deres vegne selv om jeg er i en situasjonen der det er tilnærmet umulig for meg å være det. Hadde en venninne en gang som ikke orket å henge med alle venninnene sine som hadde kjæreste, fordi hun hadde så lyst på det selv, og jeg husker jeg syntes det var en skikkelig dårlig egenskap. Hun tok pause fra oss i et halv år, til hun fikk kjæreste selv. Jeg mener gode vennskap klarer å være glade (eller fremstå som det i hvert fall) for andre selv om man ikke har det den andre har akkurat til samme tid.

Men nå det er sagt håper jeg skikkelig at jeg har blitt gravid til venninne mine føder. Jeg begynte å prøve rett før dem, og det blir nok tøft å hilse på barna deres og ikke ha gått over startstreken på et svangerskap selv.

Du virker som en veldig god venninne

Ja, selv om det er kjipt at det er flere som har det sånn er det godt å høre at jeg ikke er alene om disse tankene...

Herregud - det satt på første forsøk for begge og de har samme termindato??? Altså, det der ville jeg blitt gal av. Så utrolig fint gjort av deg å arrangere babyshower! Jeg holder også på å arrangere på nyåret for min ene venninne. Har tenkt til å slå skikkelig på stortromma, også for å bøte på min egen dårlige samvittighet for tankene som av og til slår meg I tillegg er hun verdens fineste person, som aldri forventer noe av noen og som setter pris på hver minste lille ting. Hun blir å bli utrolig glad for dette, og jeg gleder meg veldig til å se uttrykket hennes når hun skjønner hva som skjer

Veldig sant det du sier om å være en god venn, og ja det eksempelet med venninnen din setter jo ikke akkurat henne i et godt lys. Helt enig angående det å være glad (eller i det minste klare å fremstå som glad ), det er en del av det å være en god venn! Neste gang er det du som har noe som andre ønsker seg, osv.

Tusen takk for hyggelig melding og takk det samme - du må jo være venninnen alle vil ha

 

[FrøkenMG]

Nok en gang føler jeg vi har det veldig likt. Jeg følger også om mine gravide venninner tett. Har to som begynte å prøve sånn ca. samtidig som meg, og det klaffet for dem begge i første og de har termin samme (!) dag. Jeg skal arrangere babyshoweren deres på nyåret og får stadig vekk bilder og videoer fra ultralyd. Noen dager er det tøffere enn andre, og jeg får et skyld av sjalusi over at det har vært så lett for dem, og håpet at de i hvert fall kunne få én måned der det ikke gikk så de kunne kjenne på en smule av det jeg har følt på. Kjenner ingen som snakker åpent og går gjennom det samme som meg.

Men jeg holder motivasjonen oppe ved at jeg vet det gjør meg til en bedre venn å klare å være glad på deres vegne selv om jeg er i en situasjonen der det er tilnærmet umulig for meg å være det. Hadde en venninne en gang som ikke orket å henge med alle venninnene sine som hadde kjæreste, fordi hun hadde så lyst på det selv, og jeg husker jeg syntes det var en skikkelig dårlig egenskap. Hun tok pause fra oss i et halv år, til hun fikk kjæreste selv. Jeg mener gode vennskap klarer å være glade (eller fremstå som det i hvert fall) for andre selv om man ikke har det den andre har akkurat til samme tid.

Men nå det er sagt håper jeg skikkelig at jeg har blitt gravid til venninne mine føder. Jeg begynte å prøve rett før dem, og det blir nok tøft å hilse på barna deres og ikke ha gått over startstreken på et svangerskap selv.

Du virker som en veldig god venninne

To venninner med samme termindato, er det egentlig lov??

 

[lilla2103]

4 DPO i PP1 etter BO (PP5 etter MA og totalt PP7)

...og dagene i DPO-land snegler seg avgårde som alltid

Fikk en gladnyhet i går som gjorde dagen litt bedre - samboer har visst helt utmerket spermkvalitet!

Da er det liksom én mindre ting å bekymre seg for

I helgen blir det masse sosialt så regner med dagene flyr avgårde, og på mandag er jeg 7 DPO. Den første testen ryker nok ikke før fredag neste uke, da jeg skal på julebord og tenker det er et must å ta en test ift. alkohol.

Ellers må jeg innrømme at jeg tidvis ser på babyting og lager lister over hva jeg vil ha... Ikke noen innkjøp altså, kun listelaging Ikke sikker på om dette bare er dumt eller om det er positivt fordi jeg jo da innstiller meg på at dette blir å gå bra til slutt og at vi blir å trenge de tingene

Ha en fin helg du som leser

 

[Brooke]

Hurra for super sperm
Hvis du føler for å lage liste, så er det ikke noe i veien for det
Jeg skriver opp navn jeg syns er fine når jeg kommer over det

Håper du får en koselig helg

 

[lilla2103]

6 DPO

Deilige søndag! I dag skal jeg gjøre ca. ingenting

Det har vært en fin helg med julebord og annen kos. Har nesten ikke drukket noe alkohol, jeg klarer liksom ikke kose meg med det når jeg håper så inderlig at det er noe på gang Mest sannsynlig er det jo ikke det, og jeg forbereder meg på neste EL som er i romjula.

Innbiller meg at puppene er litt ømme, men det kan liksågodt skyldes trening. Ellers er jeg trøtt, men det betyr stort sett ingenting

Første test ryker som sagt fredag som kommer. Er da 11DPO. En del av meg har lyst til å ta en digital med en gang for å slippe og tyde streker, men tror jeg skal holde meg til babyplan sine tidligtester som jeg har skuffen full av

TENK om det hadde klaffet nå! Hadde vært en super inngang til julen, nå som jeg har fått medisiner og alt. Tror faktisk jeg hadde klart å ha litt troa på at det skal gå bra pga. det Tror jeg bare skal prøve å kose meg med håpet helt til fredag, skuffet blir jeg likevel om det ikke går

 

[Sjokolade]

6 DPO
Deilige søndag! I dag skal jeg gjøre ca. ingenting

Det har vært en fin helg med julebord og annen kos. Har nesten ikke drukket noe alkohol, jeg klarer liksom ikke kose meg med det når jeg håper så inderlig at det er noe på gang Mest sannsynlig er det jo ikke det, og jeg forbereder meg på neste EL som er i romjula.

Innbiller meg at puppene er litt ømme, men det kan liksågodt skyldes trening. Ellers er jeg trøtt, men det betyr stort sett ingenting

Første test ryker som sagt fredag som kommer. Er da 11DPO. En del av meg har lyst til å ta en digital med en gang for å slippe og tyde streker, men tror jeg skal holde meg til babyplan sine tidligtester som jeg har skuffen full av

TENK om det hadde klaffet nå! Hadde vært en super inngang til julen, nå som jeg har fått medisiner og alt. Tror faktisk jeg hadde klart å ha litt troa på at det skal gå bra pga. det Tror jeg bare skal prøve å kose meg med håpet helt til fredag, skuffet blir jeg likevel om det ikke går

Deilig med rolige søndager. Jula kan absolutt være stressende nok
Krysser fingrene for positiv test på fredag

 

[lilla2103]

7 DPO

NÅ er jeg overbevist om at hodet/kroppen tuller med meg. I dag på vei til jobb følte jeg meg plutselig uggen og småkvalm. Det er jo alt for tidlig for å kjenne på det, så jeg legger til grunn at det er innbilning eller at det var noe galt med middagen i går Er ikke LITT frista til å teste en gang, og hadde det ikke vært for julebord i helgen så hadde jeg ventet til etter IKM.

Dersom mensen kommer på søndag (som den forhåpentligvis ikke gjør) skal jeg ta de siste blodprøvene mine som er syklusavhengige. Greit å få gjort det før jul, så er jeg kanskje heldig å få svar før ferien eller rett etter.

Ellers har vi gjort ferdig nesten alt av julegaver, og det er deilig. Har aldri vært så tidlig ute før, er alltid hun der som er på kjøpesenteret 22. desember. Så det er jeg fornøyd med!

Har også kommet skikkelig i gang med babyshowerplanleggingen til min gravide venninne som har termin i slutten av februar. Det er godt for hodet å holde seg opptatt med slike ting merker jeg, selv om det er babyting. Kobler liksom litt ut av å organisere, bestille pynt, lage events, planlegge bakst mv. Hun er en av mine nærmeste venninner, og en som aldri forventer noe og blir glad for hver minste ting. Hvis hun ikke begynner å gråte når hun kommer inn så blir jeg nesten skuffet Det skal bli en helt fantastisk dag, det fortjener hun!

 

[lilla2103]

8 DPO
Fortsatt ømme pupper, men fortsatt uvisst om dette egentlig bare er stølhet etter trening. Sitter og tar og knar på dem hele tiden (på jobb vel og merke), det er ganske ugreit faktisk

Var ikke vanskelig å motstå testetrangen i dag heller. Dersom det faktisk er noe på gang er det veldig liten sannsynlighet for at jeg får noe mer enn en test jeg må vri og vrenge på for å kunne se noe på, og det orker jeg ikke akkurat nå kjenner jeg. Vil holde på håpet så lenge jeg kan.

En del av meg er litt bekymret for at vi bare kjørte på uten mensen etter BOen. Men, gjort er gjort. Har fått litt motstridende beskjeder fra helsepersonell, men jeg forstår det slik at grunnen til at man helst skal vente en syklus rett og slett er fordi det er lettere å fastsette termin. Siden jeg tester etter EL tenker jeg ikke at dette blir noe problem, og hva den terminen blir og når jeg får vite den er ikke så viktig for meg. Det viktige er å bli gravid, og å holde på det. Så får terminen bli det den blir Hvis det klaffer nå (lov å håpe!) så blir termin i slutten av august.

Pga. alt som har skjedd er jeg også bekymret for om vi ventet for lenge med å få barn. Prøver å minne meg selv på at ingen av oss ville sette i gang for 3 eller 2 år siden. Å være ung når man får barn har nok mange fordeler. Full av energi, kanskje man ikke har rukket å bli så påvirket av alle rundt seg hva gjelder hva som er den "riktige" måten å gjøre ting på i barneoppdragelsen, man er relativt unge når barna flytter ut, og ikke minst det å slippe å kjenne på dette stresset om å komme i gang etter man har rundet 30. Og sikkert en haug med andre ting som jeg ikke kommer på.

Men det er jo også fordeler med å få barn litt senere i livet. Vi har fått reist og opplevd masse i den tiden vi har vært sammen uten barn, og det har også en verdi. I tillegg har vi naturlig nok bedre økonomi enn hva vi hadde da vi var 25. Jeg har også alltid hatt lyst til å jobbe noen år før vi begynte å tenke på barn. Nei, det er fordeler og ulemper med alt, og det nytter ikke å tenke på hva man burde og kunne gjort. Nå er vi i den situasjonen vi er, og når den lille en gang (forhåpentligvis) kommer til, så tror jeg at jeg blir å kjenne at alt er perfekt som det er (håper jeg).

Ellers gleder jeg meg til julefri kjenner jeg. Det er mye tanker som kverner oppi hodet for tiden, og det blir godt å komme seg litt vekk og koble litt av.

Oi, dette ble et lengre innlegg enn hva jeg hadde tenkt. Mye på hjertet tydeligvis Ha en fin tirsdag du som leser

 

[lilla2103]

9 DPO

Er så øm i puppene! Kan ikke noe for å bli håpefull av det, siden de andre graviditetene også har startet med ømme pupper. Begynner å lure på om jeg skal ta en test i morgen i stedet for fredag... Dersom puppevondten faktisk skyldes graviditet så bør det vel være nok hormoner på gang for å slå ut på en test? Uff, redd jeg jinxer det hele Det viktigste er at jeg klarer å motstå trangen til å suse avgårde til apoteket på dagtid for å kjøpe meg en digital og teste på jobb Sambo vil gjerne være med når jeg tester og det skal jeg jo ikke ta i fra han

Tillater meg å være forsiktig optimist i dag