Lillas dagbok - Prøver på nr 2!

lilla2103

Glad i forumet
Himmelbarn
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
September To Remember
Hei!

Vi er et par på 30 år som forsøker å få vårt første barn. Etter en kjemisk graviditet og en MA (påvist 11+4) har jeg nettopp fått påvist en ny MA i uke 7 (edit: det viste seg å være en BO). Tenkte derfor å opprette en dagbok for å lette litt på trykket i en ellers vanskelig tid.

Termin for forrige svangerskap var i slutten av desember, og i stedet for å runde 12-uker i dette svangerskapet på det samme tidspunktet, sitter jeg her og venter på at det skal begynne å blø.

Jeg vet det ikke er tilfellet, men det føles som om absolutt alle rundt meg både blir gravide raskt, og ikke minst klarer å beholde det. Etter tre tap på rad begynner man jo å tvile på egen evne til å bære frem barn. Det virker jo som om jeg blir forholdsvis lett gravid, men at jeg ikke klarer å holde på det. Har også fått påvist lav AMH-verdi, og føler at tiden er på vei til å renne ut.

Dette med å miste flere ganger på rad medfører utrolig mye uvisshet. Vil vi klare å få barn? Hvor lang tid vil det ta? Vil vi miste enda flere ganger? Jeg kan drive meg selv helt gal med disse spørsmålene. Å være omringet av gravide venninner hjelper selvsagt ikke. Synet av en barnevogn eller gravidmage rykker meg tilbake i tristheten hvis jeg skulle være så heldig å klare å la være å tenke på dette i noen minutter. Lengselen etter å gå gravid og bære frem et barn helt til termin kan ikke beskrives på noe annen måte enn desperasjon.

Hva gjelder veien videre blir det nå utredning for habituell abort. Før det må jeg gjennom en runde cytotec og deretter vente på at alle hormonene er ute av kroppen. Den forrige gangen var ikke veldig hyggelig, men det må jo bare gjennomføres. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tiden til å gå frem til utredning og en ny graviditet, men man har jo ikke noe valg. Prøver å minne meg selv på at det er andre som både har opplevd verre og prøvd lengre. Og ikke minst at jeg ikke er alene i dette.

Jeg har heldigvis ikke uflaks i alt - jeg har en fantastisk samboer, gode venner og et ellers veldig bra liv. Nå mangler bare den siste brikken. Baby skal det bli, på en eller annen måte.

Håper du vil følge med her :)
 
Last edited:
Det er alltid litt rart å våkne opp dagen etter noe fælt. Man kommer liksom ikke på det vonde før det har gått noen sekunder, og så skyller det innover som en flodbølge. Sånn var det litt i dag.

I går snakket jeg og samboer om IVF, og hadde en samtale med Medicus (de tilbyr sånn uforpliktende samtale om barneønske). Nå blir det jo først utredning for habituell abort og eventuelle støttemedisiner (har lest at man kan få blodfortynnende og progesteronstøtte mens man venter på svarene av blodprøvene?), og deretter eventuelt IVF. Vi er uenige om veien videre, delvis ihvertfall. Jeg ønsker å gå privat med en gang, mens sambo ønsker at vi stiller oss i kø i det offentlige og prøver selv i mellomtiden. Og eventuelt går privat dersom det er veldig lang kø i det offentlige. Det er helt uaktuelt for meg å måtte vente seks måneder for å komme i gang med IVF (og forstår at dette ikke er uvanlig), og selv om ventetiden ser ut til å være kortere, så innbiller jeg meg at de tidene som er angitt på Helsenorge bare er veiledende og at det kan ta mye lengre tid enn det som står der.

Tror jeg må ha noen milepæler i denne prosessen for å få det til å gå fortere:

- Cytotec-behandling
- Negativ graviditetstest
- Henvisning IVF
- Utredning habituell abort
- Begynne med støttemedisiner

Kanskje jeg egentlig burde hatt denne dagboken under assistert befruktning? Vi har jo ikke begynt med det enda så følte at det også ble "feil". Jaja, det får være en slags limbo-dagbok, med en fot i begge leire :)

Uff. Jeg lover at denne dagboken ikke bare skal være klaging, jeg må bare komme meg litt ovenpå før jeg kan bli positiv igjen tror jeg.

Ønsker alle en fin onsdag :)
 
Last edited:
Det var leit å høre... :( Det skjønner jeg godt, det kan jo være fint med en pause i jula og alt. Hvor lenge har dere prøvd? Har dere vurdert å få hjelp?
Har ikke brukt prevensjon ganske lenge nå, prøvd aktiv siden feb/mars ca. Skal ikke ha hjelp (utover kanskje noe medisin om noe er feil)
 
Masse lykke til. :)

vi er også litt i limbo-land. Ser ivf-søknaden der framme, men har ting som må gjøres i mellomtiden. Er henvist til lap for operasjon av endo-cyste, ventetiden der er inntil 12 uker. I mellomtiden prøver vi letrozol. Og så, om ingen av delene skulle funke, er ivf neste steg.

og jeg forstår der i privat vs. Offentlig-tankegangen. Det går an å gjøre begge deler. Stå i offentlig kø og gå privat samtidig.

Og den følelsen av at «alle» blir gravide bortsett fra meg selv... Ja, den kjenner jeg. Man blir jo helt irrasjonell i tankegangen, og jeg føler meg til tider som verdens verste menneske.

Stor klem til det, vi får dette her til. :)
 
Masse lykke til. :)

vi er også litt i limbo-land. Ser ivf-søknaden der framme, men har ting som må gjøres i mellomtiden. Er henvist til lap for operasjon av endo-cyste, ventetiden der er inntil 12 uker. I mellomtiden prøver vi letrozol. Og så, om ingen av delene skulle funke, er ivf neste steg.

og jeg forstår der i privat vs. Offentlig-tankegangen. Det går an å gjøre begge deler. Stå i offentlig kø og gå privat samtidig.

Og den følelsen av at «alle» blir gravide bortsett fra meg selv... Ja, den kjenner jeg. Man blir jo helt irrasjonell i tankegangen, og jeg føler meg til tider som verdens verste menneske.

Stor klem til det, vi får dette her til. :)

Så hyggelig at du legger igjen spor her :)

Håper det fungerer for dere med letrozol i mellomtiden, har lest mange suksesshistorier med det her på forumet.

Sant det du sier om å ta en runde privat mens man venter på det offentlige. Jeg får nok mannen med på det, jeg er nok bare hakket mer utålmodig. Hva tenker dere om dette, tenker dere å stå i kø til det offentlige og evt. ta privat i mellomtiden, eller? Kan jeg spørre hvilket sykehus som blir aktuelt for dere?

Ja, det er absolutt en irrasjonell tankegang og den stemmer jo ikke. Må bare minne oss selv på at andres suksess ikke går utover våre sjanser!

Stor klem til deg også, håper vi kan havne i en termingruppe om ikke alt for lenge :Heartred
 
Så hyggelig at du legger igjen spor her :)

Håper det fungerer for dere med letrozol i mellomtiden, har lest mange suksesshistorier med det her på forumet.

Sant det du sier om å ta en runde privat mens man venter på det offentlige. Jeg får nok mannen med på det, jeg er nok bare hakket mer utålmodig. Hva tenker dere om dette, tenker dere å stå i kø til det offentlige og evt. ta privat i mellomtiden, eller? Kan jeg spørre hvilket sykehus som blir aktuelt for dere?

Ja, det er absolutt en irrasjonell tankegang og den stemmer jo ikke. Må bare minne oss selv på at andres suksess ikke går utover våre sjanser!

Stor klem til deg også, håper vi kan havne i en termingruppe om ikke alt for lenge :Heartred
Ja, håper Letrozol gjør det for oss. Er litt stressa nå, el-testene gikk fra nesten usynlig teststrek til knallsterk på en dag, så jeg håper vi rekker å hive oss rundt før el er her. o_O

Enn så lenge tenker vi ikke i fellesskap så mye på IVF. Det er bare godt for meg å vite at gyn og jeg har lagt en plan (og mannen er selvsagt informert om denne ;) ). Vi får heller snakke om vi kjører privat mens vi står på venteliste til offentlig når den tid kommer. Jeg ble henvist til Riksen i mars, men fikk avslag pga for høy BMI. Byttet gyn i høst, og hun ville heller sende meg til Porsgrunn. Har hørt mye bra om Porsgrunn, så jeg er veldig komfortabel med det, selv om det blir litt lenger reisevei. Om vi ikke treffer med Letrozol regner jeg med at gyn og jeg plukker opp tråden over nyttår.

Nei, andres suksess gjør ikke noe med våre sjanser. Og det er jo egentlig ikke urettferdig, bare uflaks. Ord som er enkle å si, men følelsene er liksom ikke enige. Jaja. Vi er fortsatt unge, både du og jeg, (sier de i alle fall), så vi har tiden på vår side enn så lenge. :)
 
Ja, håper Letrozol gjør det for oss. Er litt stressa nå, el-testene gikk fra nesten usynlig teststrek til knallsterk på en dag, så jeg håper vi rekker å hive oss rundt før el er her. o_O

Enn så lenge tenker vi ikke i fellesskap så mye på IVF. Det er bare godt for meg å vite at gyn og jeg har lagt en plan (og mannen er selvsagt informert om denne ;) ). Vi får heller snakke om vi kjører privat mens vi står på venteliste til offentlig når den tid kommer. Jeg ble henvist til Riksen i mars, men fikk avslag pga for høy BMI. Byttet gyn i høst, og hun ville heller sende meg til Porsgrunn. Har hørt mye bra om Porsgrunn, så jeg er veldig komfortabel med det, selv om det blir litt lenger reisevei. Om vi ikke treffer med Letrozol regner jeg med at gyn og jeg plukker opp tråden over nyttår.

Nei, andres suksess gjør ikke noe med våre sjanser. Og det er jo egentlig ikke urettferdig, bare uflaks. Ord som er enkle å si, men følelsene er liksom ikke enige. Jaja. Vi er fortsatt unge, både du og jeg, (sier de i alle fall), så vi har tiden på vår side enn så lenge. :)

Oi, det var kjapp stigning ja! De sier vel at EL kommer 24-48 timer etter positiv test, så det høres jo ut som at det klaffer perfekt om dere får til en runde i dag :)

Skjønner - bare det å ha en plan er jo veldig beroligende. Leit å høre om avslag pga. BMI. Er du langt unna grensen? Porsgrunn har jeg også hørt mye bra om faktisk, så kanskje det er hell i uhell?

Nei, dette med "rettferdighet" har jeg også tenkt mye på... Det blir en del selvmedlidenhet og tanker om at livet er urettferdig, som jo bare er kontraproduktivt og ikke hjelpsomt i det hele tatt. Jeg prøver å skyve disse tankene vekk, men ikke alltid så lett som du sier. Vi har jo andre ting i livet som kanskje enkelte som får barn lett ikke har, det er sånn jeg må prøve å tenke ihvertfall. Gresset er alltid grønnere osv.

Ja, vi er jo faktisk fortsatt unge og det er viktig å minne seg selv på :) Det er faktisk veldig få i min vennegjeng som har begynt å få barn (til tross for at jeg klare på at jeg er omringet av gravide, det er faktisk ikke veldig mange). Målet nå er at det blir et barn i løpet av 2020, og det håper jeg virkelig vi begge får til :)
 
Oi, det var kjapp stigning ja! De sier vel at EL kommer 24-48 timer etter positiv test, så det høres jo ut som at det klaffer perfekt om dere får til en runde i dag :)

Skjønner - bare det å ha en plan er jo veldig beroligende. Leit å høre om avslag pga. BMI. Er du langt unna grensen? Porsgrunn har jeg også hørt mye bra om faktisk, så kanskje det er hell i uhell?

Nei, dette med "rettferdighet" har jeg også tenkt mye på... Det blir en del selvmedlidenhet og tanker om at livet er urettferdig, som jo bare er kontraproduktivt og ikke hjelpsomt i det hele tatt. Jeg prøver å skyve disse tankene vekk, men ikke alltid så lett som du sier. Vi har jo andre ting i livet som kanskje enkelte som får barn lett ikke har, det er sånn jeg må prøve å tenke ihvertfall. Gresset er alltid grønnere osv.

Ja, vi er jo faktisk fortsatt unge og det er viktig å minne seg selv på :) Det er faktisk veldig få i min vennegjeng som har begynt å få barn (til tross for at jeg klare på at jeg er omringet av gravide, det er faktisk ikke veldig mange). Målet nå er at det blir et barn i løpet av 2020, og det håper jeg virkelig vi begge får til :)
Er ca 1 kg unna grensen til Riksen nå, har fått god hjelp av Metformin siden mars/april og generelt fokus på kosthold. Har valgt å gå på Roede-kurs siden mai, og syns det har vært god hjelp nå. Har kursleder alene, veldig mye mer hjelp i det for meg enn å dele erfaringer med andre, som jeg finner heller uinteressant. :rolleyes: Tar det rolig, spiser vanlig mat, men i begrensede mengder.

Er litt usikker på BMI-grensen til Porgrunn, har hørt både 32 og 35. Det er jo veldig stor forskjell. Fint for meg om det er 35, men jeg bør jo absolutt under 32 uansett.

Ja, håper det er hell i uhell. :) Var forsåvidt fornøyd med min tidligere gyn, hun er dyktig, men ting tok veldig lang tid. Gikk til en privat i høst, og da skjedde ting veldig fort. Fikk time på sykehuset for utredning etter 4 uker, var der forrige uke, og da ble det sendt henvisning til operasjon. Veldig fornøyd med byttet, selv om det er litt dyrere.

Jeg håper også på vellykket graviditet ila 2020. Om det blir fødsel i 2020 er ikke så nøye, men jeg vil bare få det til. Jeg har også relativt få som har små barn akkurat nå. De fleste har ikke, eller har barn som er noen år gamle. Og det er rart med det, det at de har barn er ikke så vondt, det verste er annonsering av graviditet, å se at de er gravide og føder disse barna. Jeg syns det er veldig hyggelig å leke med 3-åringen til et vennepar av oss, eller vise interesse for 7-åringen til en kollega.

Nei, vi har jo egentlig ganske fine liv. Mannen min og jeg har det fint sammen, vi har masse tid til å dyrke felles interesse og bare ha det hyggelig - sammen. Og det er veldig fint og verdifullt! (Også sniker denne men-tanken seg på, som igrunn er veldig destruktiv. Enig med deg, vi må sette pris på det vi har, ikke bare lengte etter det vi ikke har).
 
Trist å høre om kronglete vei!

Ville bare innom å si at vi hadde veldig godt inntrykk av Medicus. Gikk i Oslo, og til en Anne. Mener å ha lest at hun har spesialisert seg mye på de som mister. Vi har ikke samme historikk, da vi ikke har opplevd å miste sent, men mistet 5 ganger mens vi forsøkte på nr 2. Tok litt over ett år, også fikk vi progesteron fra Medicus. Var innom det offentlige også for utredning, men de mente det bare var uflaks, at ingenting kunne hjelpe. Ivf var ikke et alternativ for oss, siden problemet var å miste og ikke det å bli gravid. Er gravid i uke 19 nå etter den ene runden med progesteron. Kan være tilfeldig, men kan og være at det ga oss hjelp.

Det kan jo være aktuelt med blodfortynnende etc. siden du mister senere, også kan du få sjekket stoffskifte rundt uke 6 om du blir gravid igjen.

Håper dere snart finner en løsning som passer! Det er veldig sjeldent at det skjer 3 ganger på rad, eller mer.
 
Trist å høre om kronglete vei!

Ville bare innom å si at vi hadde veldig godt inntrykk av Medicus. Gikk i Oslo, og til en Anne. Mener å ha lest at hun har spesialisert seg mye på de som mister. Vi har ikke samme historikk, da vi ikke har opplevd å miste sent, men mistet 5 ganger mens vi forsøkte på nr 2. Tok litt over ett år, også fikk vi progesteron fra Medicus. Var innom det offentlige også for utredning, men de mente det bare var uflaks, at ingenting kunne hjelpe. Ivf var ikke et alternativ for oss, siden problemet var å miste og ikke det å bli gravid. Er gravid i uke 19 nå etter den ene runden med progesteron. Kan være tilfeldig, men kan og være at det ga oss hjelp.

Det kan jo være aktuelt med blodfortynnende etc. siden du mister senere, også kan du få sjekket stoffskifte rundt uke 6 om du blir gravid igjen.

Håper dere snart finner en løsning som passer! Det er veldig sjeldent at det skjer 3 ganger på rad, eller mer.

Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive, det setter jeg stor pris på :) gratulerer så mye med 19 uker, så deilig! Leit å høre om vanskelighetene med nummer to, håper de vonde følelsene har avtatt i takt med den nye graviditeten :)

Takk for at du deler erfaring om Medicus. Jeg fikk også veldig godt inntrykk av dem! Hadde ikke tenkt på at vi ‘bare’ kunne få støttemedisiner derfra, men det er jo en mulighet. Vi klarer visst også å bli gravide, det er det å holde på det som er vanskelig... Så ikke sikkert vi trenger full IVF. Damen vi snakket med i går sier at de også hjelper mange som har mistet flere ganger, og som tyr til IVF rett og slett fordi de ikke orker å prøve og feile selv lengre. Ved IVF får man jo de ‘beste’ blastocystene, så man får ihvertfall en god start :)

Jeg skal (forhåpentligvis) få henvisning til gynekolog i dag, så tar vi det derfra. Akkurat nå er jeg mest ivrig etter å komme i gang med støttemedisiner og prøve selv. Takk for tips om stoffskifte, det ante jeg ikke!

Masse lykke til videre i graviditeten, håper dere koser dere masse :D
 
Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive, det setter jeg stor pris på :) gratulerer så mye med 19 uker, så deilig! Leit å høre om vanskelighetene med nummer to, håper de vonde følelsene har avtatt i takt med den nye graviditeten :)

Takk for at du deler erfaring om Medicus. Jeg fikk også veldig godt inntrykk av dem! Hadde ikke tenkt på at vi ‘bare’ kunne få støttemedisiner derfra, men det er jo en mulighet. Vi klarer visst også å bli gravide, det er det å holde på det som er vanskelig... Så ikke sikkert vi trenger full IVF. Damen vi snakket med i går sier at de også hjelper mange som har mistet flere ganger, og som tyr til IVF rett og slett fordi de ikke orker å prøve og feile selv lengre. Ved IVF får man jo de ‘beste’ blastocystene, så man får ihvertfall en god start :)

Jeg skal (forhåpentligvis) få henvisning til gynekolog i dag, så tar vi det derfra. Akkurat nå er jeg mest ivrig etter å komme i gang med støttemedisiner og prøve selv. Takk for tips om stoffskifte, det ante jeg ikke!

Masse lykke til videre i graviditeten, håper dere koser dere masse :D

Vi hadde ikke lavt amh, så IVF kan hende er et alternativ til dere, for å plukke ut gode egg :)
Men ja, du kan få støtte hos Medicus uten å kjøre ivf også. Jeg fikk medisiner etter kun blodprøver og tlf. Siden det gikk med en gang endte jeg opp med kun en tidlig UL der i ettertid. Så det ble ganske rimelig også for å få hjelp.
 
Vi hadde ikke lavt amh, så IVF kan hende er et alternativ til dere, for å plukke ut gode egg :)
Men ja, du kan få støtte hos Medicus uten å kjøre ivf også. Jeg fikk medisiner etter kun blodprøver og tlf. Siden det gikk med en gang endte jeg opp med kun en tidlig UL der i ettertid. Så det ble ganske rimelig også for å få hjelp.

Godt poeng - den lave AMHen taler for IVF på et tidspunkt ja.

Det med støtte fra Medicus utenom IVF skal jeg notere meg, litt avhengig av hvor lang tid det tar med henvisning til gynekolog via fastlegen så skal det absolutt vurderes :)

Må egentlig bare fokusere på å bli ferdig med cytotec-kuren og det som følger med, og ta det derfra. Er så utrolig utålmodig, og som legen nettopp sa til meg så ligger jeg 10 steg foran helsevesenet i denne prosessen :hilarious:
 
Vil bare si at jeg heier på dere, og vil følge med på reisen fremover :Heartred

Tusen takk for det AnLinnea, det var veldig koselig å lese :)

Er innom dagboken din av og til, og det er veldig fint å lese at det går bra med graviditeten. Det blir fint med et hjerteplaster etter senaborten, det må ha vært helt forferdelig å gjennomgå. Håper du klare å nyte graviditeten videre! :Heartred
 
Tusen takk for det AnLinnea, det var veldig koselig å lese :)

Er innom dagboken din av og til, og det er veldig fint å lese at det går bra med graviditeten. Det blir fint med et hjerteplaster etter senaborten, det må ha vært helt forferdelig å gjennomgå. Håper du klare å nyte graviditeten videre! :Heartred
Tusen takk Lilla :Heartred

Jeg begynner så smått å glede meg nå. Men det har jammen meg tatt tid. Var hardt for oss det som skjedde. I morgen er det oul, så det blir spennende!
 
Tusen takk Lilla :Heartred

Jeg begynner så smått å glede meg nå. Men det har jammen meg tatt tid. Var hardt for oss det som skjedde. I morgen er det oul, så det blir spennende!

Åh, så spennende! Masse lykke til, håper det blir en kjempefin opplevelse :Heartred
 
Back
Topp