Liker ikke samboers venner

[Mamamoo13]

Jeg kan ikke fordra vennene til samboeren min. Han har alltid hatt litt dårlig selvtillit og tiltrukket seg en del rare folk. De er rølpete og ikke min type folk i det heletatt. Vil ikke ha de i huset eller i nærheten av datteren min. Han ene begynte en gang å snakke om at han hadde sloss på byen og kranglet med politiet. Dette fortalte han med datteren min tilstede. Jeg ble rasende og han har ikke vært her siden. Jeg skal reise bort i helgen sammen med datteren min. Vi skal på hytta med foreldrene mine. Jeg vet at samboeren min planlegger å ha besøk på lørdagskvelden. Kjenner det vrenger seg i magen. Jeg vil ikke ha de folkene i mitt hjem. Ønsker heller ikke at naboene skal se de her. Men samtidig er det vennene til samboeren min. Jeg kan liksom ikke nekte han å treffe de. Han er en stille og rolig mann. Forstår ikke hva han skal med disse folkene. Kjenner blodtrykket stiger bare ved tanken. Men så er jo dette hjemmet hans og. Er det feil av meg å si at han får treffe de et annet sted? Er jeg overfladisk? Jeg vet ikke. Pleier å godta de fleste mennesker. Men disse klarer jeg bare ikke godta.

 

[Klaramari]

Du kan nekte dem være rundt deg og ditt barn men å være i huset når dere er borte synes jeg kanskje er litt drøyt :/
Ja det er møkka venner men fortsatt hans venner, og det er deres felles hjem. Tenk viss han nektet dine venner når du var hjemme aleine. Du kan si hva du føler ang de være hjemme i huset og bekymringene ang naboene, men han bør få velge hva han gjør med dine følser og bekymringer.

 

[FruSolar]

HM... Kinkig situasjon!

Om disse folkene fremstår som mennesker du aldri villa hatt i ditt liv, og ikke vil utsette barna dine/deres for så bør dere nok ta en skikkelig prat om disse folkene og hva de faktisk betyr for han...

Hadde jeg hatt det slik med min manns venner/bekjente så hadde jeg måtte prate med han om dette.

Før jeg stiftet familie og vi giftet oss så hadde jo også jeg en del bekjente som jeg PR i dag ikke lenger har kontakt med - både fordi vi ikke lenger har noe til felles (sklir naturlig vis fra hverandre når man stifter familie mens de fortsetter feste/rølpe/singel livet), og andre fordi jeg ikke jeg ikke ønsker at barna mine skal oppleve dem (mennesker med dårlige verdier/alkoholiserte/ustabile).

 

[Mamamoo13]

Du kan nekte dem være rundt deg og ditt barn men å være i huset når dere er borte synes jeg kanskje er litt drøyt :/
Ja det er møkka venner men fortsatt hans venner, og det er deres felles hjem. Tenk viss han nektet dine venner når du var hjemme aleine. Du kan si hva du føler ang de være hjemme i huset og bekymringene ang naboene, men han bør få velge hva han gjør med dine følser og bekymringer.

Nei det er nettopp det. Det er hans hus og. Føler ikke at jeg kan nekte han å ha besøk når jeg er borte. Jeg kommer nok ikke til å gjøre det heller. Han får bare sørge for å rydde etter seg og be de som røyker om å røyke ute. Så får vi ta derfra.

 

[Trultemor2016]

Hadde litt av samme problemet her i huset da jeg ikke takler alle kompisene til samboer. Vi har gjort det så greit at hvis dem er her så er dem i garasjen (samboer elsker å være i garasjen) eller i ungkarsbua i kjelleren. Har jeg besøk av venninner så trekker han seg somregel ut eller ned da også.
Jeg føler ikke jeg kan kaste dem ut da samboeren må få lov å ha sine venner.

Når lillemann kommer så stoler jeg nok på han som en far at han ikke utsetter lillemann for ting små ikke skal høre å se. Han er tross alt faren.
Jeg vet han river kjeft når han er med kompiser og han vil ikke være i nærheten av meg når han er med dem, for han vil ikke vise den siden av seg. Jeg vet hvordan han er, men bare det at han ikke vil vise det viser hvor voksen han er.

La mannen være med kompiser så lenge det ikke er i nærheten av deg og de små. Han passer nok på at de små ikke får høre om slossing osv når han må.

 

[Mamamoo13]

HM... Kinkig situasjon!

Om disse folkene fremstår som mennesker du aldri villa hatt i ditt liv, og ikke vil utsette barna dine/deres for så bør dere nok ta en skikkelig prat om disse folkene og hva de faktisk betyr for han...

Hadde jeg hatt det slik med min manns venner/bekjente så hadde jeg måtte prate med han om dette.

Før jeg stiftet familie og vi giftet oss så hadde jo også jeg en del bekjente som jeg PR i dag ikke lenger har kontakt med - både fordi vi ikke lenger har noe til felles (sklir naturlig vis fra hverandre når man stifter familie mens de fortsetter feste/rølpe/singel livet), og andre fordi jeg ikke jeg ikke ønsker at barna mine skal oppleve dem (mennesker med dårlige verdier/alkoholiserte/ustabile).

Jeg har prøvd å prate med han om de. Han forstår hva jeg mener og sier selv at han skulle ønske han hadde noen andre å henge med. Vi har faktisk utsatt å gifte oss fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre med disse folkene. Han tør ikke å la være å invitere de. Men han er enig med meg i at de passer ikke inn med andre venner av oss og familie. Fks kona til han ene av de mistet jobben pga tyveri. Jeg kjenner at det er langt over grensen for hva jeg ønsker å introdusere til våre venner og familie.
Jeg har og glidd fra venner som jeg ikke lenger føler jeg har noe til felles med. Og har stiftet nye vennskap i senere tid. Hadde håpt samboeren min og kunne gjort det. Satset mer på de som er noe å ha på.

 

[Camilla87]

Skjønner deg godt. Må være slitsomt.
Hvis det dreier seg om rus og vold så synes jeg absolutt du kan stå på krava og forlange at dem møtes et annet sted enn hjemme hos dere i det minste...
Altså han burde jo få lov til å ha vennene sine på besøk, og å feste/drikke litt. Men jeg har ihvertfall nulltoleranse for noen form for rusmidler og det å røyke inne. FYSJ! Og hvis det er snakk om at dem er kriminelle (?) og/eller ødelegger ting og er generelt tvilsomme mennesker - så tror jeg faktisk jeg ville vurdert å be dem om å holde seg langt unna mitt hjem.
Vanskelig situasjon... Men bra at han forstår deg da, kanskje han vil respektere ditt ønske om at de ikke henger hos dere - og på sikt forhåpentligvis kutte dem ut.

 

[Klaramari]

Nei det er nettopp det. Det er hans hus og. Føler ikke at jeg kan nekte han å ha besøk når jeg er borte. Jeg kommer nok ikke til å gjøre det heller. Han får bare sørge for å rydde etter seg og be de som røyker om å røyke ute. Så får vi ta derfra.

Det er det minste du kan kreve! Men skjønner det ikke er en gøy situvasjon!:/