Liker du alle barna dine like mye?

Enig. Det ødelegger mye for det/de barna som aldri er gode nok. Sitter fortsatt i hodet mitt at jeg ikke er like bra som alle andre, det er jo det jeg har blitt fortalt hele oppveksten.
«Hvorfor kan du ikke være mer som x. X får bedre karakterer enn deg, hvorfor er ikke du like flink. Hvorfor har ikke du like mange venner. Skulle ønske du var mer som x. X gjorde ikke sånn på din alder. X var mye bedre til dette»
Men men. Man kan ikke forandre barndommen sin, man må bare prøve å gjøre bedre å unngå de samme feilene.

Dette var vondt å lese. Stor klem til deg ❤️
 
Man kan jo ikke behandle alle barna likt, forskjellige behov fordrer jo ulik behandling. Jeg vet at mine to eldste begge hadde følt seg meget urettferdig behandlet, om jeg behandlet de likt.

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke gaver og materielle goder etc, der bør det jo være tilnærmet likt i hvert fall.

Å behandle barna likt er ikke det samme som at en er mer glad i den ene enn den andre.

Jeg elsker begge barna mine like høyt.
Men de er ulike, så kan ikke behandle de likt.
Men behandler de rettferdig.. føler jeg. Håper de føler det samme
 
Det med forskjellsbehandling går selvsagt ikke på ting som at eldre barn får bli oppe senere osv. Det går på ting som at alt den ene gjør er viktig for foreldrene å delta på, mens den andre ikke er så viktig. Eller som at ene får penger for gode karakterer, mens andre gjør ikke. Eller ene får lov til å være drittsekk og si stygge ting uten at det får konsekvenser, mens den andre blir straffet for å gjøre bare halvparten så ille. Eller at ene får dyre gaver utenom bursdag, mens andre ikke får. Har maaaange eksempler på dette. Det merkes også godt på måten foreldrene snakket på, at de alltid snakker om det ene barnet, mens det andre husker de knapt når har bursdag. At de vet alle detaljer om det ene barnets liv og venner, men ikke en gang kan nevne en av interessene til det andre barnet.
Behandling etter alder og ulike behov er ikke det jeg snakker om her.
 
Digger de, men på forskjellige måter! Men kan ikke plukke ut en jeg liker bedre.
 
Elsker alle like mye, men behandler de forskjellig utifra væremåte og alder. Prøver å være rettferdig da. Har et sett besteforeldre som har favoritter blant barna våre da, og det er ikke enkelt i det hele tatt! Tydelig forskjellsbehandling og interesse for dem.. Ser og snakker bare om en eller to foran de andre feks.. Og barna merker det godt :-(
 
Dette har jeg lurt på selv, går nå gravid med nr 2. Elsker jenta mi over alt på jord og ble overrasket etter å ha fått henne om hvor mye det går an å elske et annet menneske, helt utrolig! Håper og tror at jeg har nok kjærlighet til de begge og at jeg kommer til å bli like glad i dette barnet.
 
Nå har vi bare en. Men har vokst opp med forskjellsbehandling der enkelte søsken var mer likt enn andre :p
Bevisst eller ubevisst vet jeg ikke, men det var store forskjeller
Samme her og er sånn enda. Noe så stort som at jeg og mine barn ikke blir bedt med til Syden. Men min halvsøster og eks svigerinne med sønn( min bror bor ikke Norge men er yndlingen) får betalt sydenferie. Så det er sånn enda. Hu sier at jeg ikke kan få noe fordi mine svigerforeldre har penger. Men de gjør da hvertfall likt på barn og svigerbarn. Og ja hvis det er noe så spør jeg svigers eller pappa( de er skilt). Mine barn skal aldri forskjellsbehandles. Det er en forferdelig følelse. Mamma kjenner oss heller ikke og bare går utfra ting. Ikke har hu feiret bursdagen til 3 åringen noen gang heller, nå bodde vi endelig nærmere og kunne gjøre der endte år, men merkelig at hu kunne komme i 6 åringen bursdag hvert år uansett. Jeg hater min mor enda mer etter at jeg fikk barn selv.
 
Samme her og er sånn enda. Noe så stort som at jeg og mine barn ikke blir bedt med til Syden. Men min halvsøster og eks svigerinne med sønn( min bror bor ikke Norge men er yndlingen) får betalt sydenferie. Så det er sånn enda. Hu sier at jeg ikke kan få noe fordi mine svigerforeldre har penger. Men de gjør da hvertfall likt på barn og svigerbarn. Og ja hvis det er noe så spør jeg svigers eller pappa( de er skilt). Mine barn skal aldri forskjellsbehandles. Det er en forferdelig følelse. Mamma kjenner oss heller ikke og bare går utfra ting. Ikke har hu feiret bursdagen til 3 åringen noen gang heller, nå bodde vi endelig nærmere og kunne gjøre der endte år, men merkelig at hu kunne komme i 6 åringen bursdag hvert år uansett. Jeg hater min mor enda mer etter at jeg fikk barn selv.

Klem og forståelse herifra ❤️
 
https://www.aftenposten.no/familieo...g---Det-er-vanlig-at-foreldre-har-en-gullunge

Tror det er fler som føler det sånn, men at det er vanskelig å innrømme for seg selv og for andre.

Jeg har ei. Elsker henne utrolig høyt, men vi kan til tider ha et anstrengt forhold. Personlighetene våre kræsjer endel, mens hun og faren kunne vært hverandre. De forstår hverandre ut og inn.

Jeg føler på at jeg er redd for at jeg skal favorisere det nye barnet som snart kommer, om hun får en personlighet som blir mer lik min. Veldig redd for at eldstemor skal føle at jeg gjør det.. Hun er så følsom og sart. :Heartred

Men tenker at det bare er sunt å være bevisst på det. Som han Dr. Phil sier: "You can not change what you don`t aknowledge." Er jo flåsete den mannen, men det er jo sant da..
 
Last edited:
Jeg har bedre kjemi med sønnene mine, enn med datteren min. Hun er skikkelig pappajente og de to har et spesielt bånd.
Jeg er like glad i alle 3 ♡♡♡
 
Jeg liker begge like godt - med ulike kvaliteter. Kunne aldri klart å plassere en av dem foran eller vak den andre i hvor godt jeg liker dem. I tillegg til at jeg selvfølgelig elsker dem like høyt. Regner med at det også blir slik med jenta i magen, selv om det føles rart nå når jeg enda ikke kjenner henne :Heartred
 
Back
Topp