Liker du å gå gravid?

Utrolig glad for at jeg er gravid og får et barn til men er sliten og lei av å gå gravid sammenhengende i 2 år..gruer meg enda mer til slutten..siste mnd med første var pyton..tørr ikke tenke åssen det blir nå med lillemor i tillegg:wacky: men dette er siste gang så skal bli deilig å avslutte svangerskap og stress etter å bli gravid etter 7 år som prøvere:)
 
Jeg hater å gå gravid. Jeg gjorde det med første og jeg gjør det nå. Men jeg vet premien blir fantastisk [emoji173]

Jeg føler meg jævlig for å si det sånn. Utilpass. Usexy. Er stor i utgangspunktet, men føler meg som en hval allerede. Sover dårlig. Spiser dårlig. Svangerskapsdiabetes. Puster og peser. Bekkenløsning. Hissig. Hormonell. Null sexlyst. Vil grave meg ned. Livredd for å miste etter alle SA tidligere.

Fatter ikke at det skal bli sånn. Jeg ønsker å være aktiv, nyte svangerskapet når vi endelig har fått det til.

Elsker å kjenne spark, og at det er liv. Jeg er så stolt når jeg forteller om at vi er gravide og fødselen ser jeg frem til [emoji173]

Som jeg skulle skrevet det selv. Har ikke SA bak meg, men har mistet. Alle tre svangerskapene har vært blytunge fysisk og til dels psykisk på grunn av det. Prøver å tenke positivt-og dette blir siste for min del, det hjelper litt. Vet også at kroppen min (med unntak av kilo og bekken) henter seg raskt inn igjen etter fødsel og det blir godt.
 
Bortsett fra smerter i bekkenet er det fantastisk på dette tidspunktet [emoji178] Å kjenne de små sparkene og bevegelsene, synge til og prate med babyen, få susser på magen fra storebror på 2,4 år...
Denne tiden nyter jeg når jeg kan, for jeg vet at det blir tyngre seinere, og ikke fullt så lett å finne ting ved graviditeten å glede seg over [emoji6]
 
Jeg syns det er veldig koselig å gå gravid, spesielt nå som det er tredje gang (og forhåpentligvis siste). Men gruer meg vanvittig til nok en fødsel.. ingen mengde terapi i denne verden kan få meg til å synes det er ok å føde :eek:
 
Jeg koser meg mer denne gangen med å gå gravid, men syntes det er kjipt å være så trøtt. Føler at jeg sover bort hele livet nesten :p
 
Liker det å kjenne spark og bevegelse.
Først nå klarer jeg å slappe av med tanken på at dette ser ut til å gå bra. Lang prosess med SA og exu bak oss, og er "vant" til at det skal gå galt... men nå nyter jeg det på tross av dårlig rygg, bekken og mangel på søvn
 
Nei[emoji85] Så mye plager... artig å kjenne liv da og gleder meg masse til bebbisen er her men[emoji173]️
 
Nå har jeg kommet til et punkt at jeg synes det er greit. Formen er forholdsvis grei, og funnet et aktivitetsnivå som ikke trigger vondtene. Virker også som jerntilskuddet også begynner å virke.. [emoji7]
 
Jeg synes det er fantastisk å være gravid :happy: har veldig få plager så det gjør nok hele opplevelsen annerledes enn for de som er mye plaget.
Jeg merker likevel at jeg blir raskere sliten og at jeg må prioritere litt hva jeg bruker tid og krefter på :p Synes det er koselig med forberedelsestiden hvor jeg kjøper inn klær og utstyr og gjør klart rommet: hele spenningen og alle forventningen før alt starter for alvor :) og elsker å kjenne liv og vite at jeg snart skal få ei lita jente i armene mine :Heartpink
 
Jeg syntes det var greit med de to første. Nå syntes jeg det er tungt og er såååå sliten. Jeg sov 9 timer natt til i går og 7 timer på dagen, sov fra 10 til 07 i natt og nå skal jeg snart legge meg igjen [emoji14]
 
Sier som ei tidligere, elsker AT jeg er gravid! At jentene skal bli storesøstre igjen og er så stolte, at jeg får kjenne herlige spark igjen, at jeg får føde enda en gang og få enda ei nydelig lita jente [emoji173]️
Men der stopper det.. svangerskapsdiabetesen i tillegg til litt hjerteproblemer fra før ødelegger alt, jeg fungerer overhodet ikke. De to forrige var jeg i storform med, så dette er virkelig et slag i trynet.. dårlig dag i dag også, så jeg er muligens litt ekstra negativ men..
 
Tja, vanskelig å svare på. Jeg elsker AT jeg er gravid. At vi skal få et lite kjærlighetsbarn. At storebror og storesøster gleder seg vilt. At mine besteforeldre skal få oppleve å bli oldeforeldre igjen. Gleder meg til følelsen av nyfødt nurk på brystet, det finnes ingen bedre følelse. Gleder meg til å ha permisjon.

Jeg elsker spark og bevegelse. Og hikking. :Heartred

Men det er slitsomt. Jeg liker ikke at jeg ikke kan være så god mor for de andre to som jeg skulle ønske. Jeg liker ikke å måtte stå og se på de andre i slalåmbakken feks. Jeg er en dårligere arbeidstaker og kollega enn normalt. Og jeg har vondt overalt og er usigelig trøtt hele døgnet. Og vet at det skal bli verre for hvervuke som går. Pluss alle bekymringene selvsagt. Kan vi virkelig være så heldige å få et friskt barn for tredje gang?

Men alt i alt vet jeg at jeg kommer til å bli trist når jeg er ferdig med å være gravid for aller siste gang..

Slenger meg på denne!! Var så jeg skulle skrevet det selv!!
Må si at jeg elsker stort sett å gå gravid. Men der er den samvittigheta overfor de andre to, og jobben, som tynger meg mest.. det å føle at jeg ikkje strekker til. Vil så gjerne. Men kynnere og kranglete bekken, er virkelig noe jeg kjenner på, og kommer til å kjenne helt til jeg er ferdi. Men prøver så godt jeg kan, å se bort fra De plagene å baare kose meg... [emoji173]️[emoji173]️
blir kanskje etter hvert[emoji85][emoji85]
 
Har det helt vanlig egentlig...seff litt tyngre fysisk med en stor ball på magen.
Men for det meste glemmer jeg at jeg er gravid[emoji85]
 
Jeg syns det er fantastisk og slitsomt å være gravid. Jeg er glad jeg får oppleve det, og nyter det, samtidig som jeg ikke fungerer som normalt i det hele tatt. Første halvdel av svangerskapet var jeg sengeliggende med kvalme og oppkast, og hadde det vart helt til fødsel, vet jeg ikke hva jeg hadde tenkt. Men nå som jeg er mye bedre, er det nesten glemt. De plagene jeg har nå kjennes som prisen jeg må betale, og det er verdt det. Kvalmen hadde forsåvidt også vært verdt det, uansett! Det er litt sånn at jeg er glad det er noen måneder igjen, og ikke er slutt helt enda. Vi slet lenge før jeg ble gravid, og det er ikke sikkert jeg får oppleve det igjen. Og samtidig er jeg utålmodig, sliten og gleder meg til kroppen fungerer som normalt igjen og ikke minst til å møte babyen :)
 
Jeg syns det var fantastisk med førstemann! Da hadde jeg kun meg selv å tenke på, følte meg vel, spiste sunt og trente!

Denne gang har jeg hittil lagt på meg like mye som jeg gjorde til sammen med førstemann, jeg klarer ikke å være like sunn, jeg husker ikke sist jeg trente, jeg er mer trøtt og i tillegg har jeg storesøster i beste selvstendighetsfase som også krever sitt’ så nope, liker det ikke like mye denne gang! :p
 
Ja jeg liker det. Føler meg takknemlig og ydmyk at jeg får lov å være gravid, med tanke på hvor mange som sliter med å få det til. Tar det absolutt ikke for gitt :Heartred Synes jeg ser fin og flott ut med stor mage. Jeg er også veldig heldig og har minimalt med plager, så glemmer det også litt av og til:D
 
Jeg må si uansett plager, så føler jeg det blir mer og mer verdt det. Når du får den gode kontakten med den lille i magen så er det så ubeskrivelig at jeg blir rørt. Føler meg mer og mer takknemlig og setter mer og mer pris på å være gravid uansett hva slags tull som skjer i livet og med smerter.
 
Både og! Syns det er veldig koselig åse magen vokse, og kjenne sparkene og glede meg over ny baby. MEN sliter med samvittighet ovenfor de to andre barna, mindre oppfølging der, mindre tålmodighet. Også lei av å sove dårlig, være sykemeldt, ikke klare gå på ski når jeg ser de forholdene som er i marka nå ;)
 
Prøver å nyte dette svangerskapet siden det er mitt siste.
Helt hærlig med spark[emoji173]️ og magen er ikke spesielt stor så er ikke veldig iveien enda. Kunne egentlig ønske magen var litt større , men skjer vel litt iløpet av de neste, siste 10 ukene[emoji173]️
 
Det her e min siste svangerskap, så prøver å nyte så godt jeg kan, men det skal ikke være enkelt. Har det ubehagelig med kynnere og ryggplager. Men å kjenne sparkene er heelt herlig [emoji16][emoji7]
 
Back
Topp