Likegyldig?

[LilleRiskornet]

Noen flere med en liten i magen som verken gruer eller gleder seg? Eller som opplevde det selv under graviditeten? Gikk det over når lille kom ut?

Alt føles litt likegyldig og man blir litt apatisk til hverdagen..
Kjenner jeg blir litt ukomfortabel når folk/familie vil snakke om lille i magen..prøver oftest å svare kort og bytte tema.

Er veldig glad for den lille, men det føles ikke ekte enda, selv om jeg kjenner bevegelser å slikt. Er 33+6.

Noen som kjenner seg igjen?

 

[bellulf]

Føler meg igjen i dette. Alle kommenterer om hvor kjekt det skal bli og det eneste jeg tenker er å ta en dag om gangen. Følge opp mine to gutter som er snart 7 og 9 år. For meg så går dagene i ett uansett med skolen,lekser, holde huset, middag,aktiviteter og kvalitets tid med dem. Så håper og tror at det endrer seg etter minstemann er født....

 

[LilleRiskornet]

Føler meg igjen i dette. Alle kommenterer om hvor kjekt det skal bli og det eneste jeg tenker er å ta en dag om gangen. Følge opp mine to gutter som er snart 7 og 9 år. For meg så går dagene i ett uansett med skolen,lekser, holde huset, middag,aktiviteter og kvalitets tid med dem. Så håper og tror at det endrer seg etter minstemann er født....

Heldige du som har noe som opptar hverdagen. Her har jeg vært 100%sykemeldt grunnet bekkenløsning siden slutten av februar.. enda 1,5 måned til termin og dagene går så tregt..

 

[Maian]

Har kjent det slik tidligere med de andre. Men denne gang gleder jeg meg

 

[bellulf]

Heldige du som har noe som opptar hverdagen. Her har jeg vært 100%sykemeldt grunnet bekkenløsning siden slutten av februar.. enda 1,5 måned til termin og dagene går så tregt..

Har også 100% sykemelding pga bekkenløsning, så klarer ikke mye. Plus gubben i huset jobber ekstremt mye. Så da får jeg meste parten av ting hjemme. Så føler meg ganske isolert...

 

[LilleRiskornet]

Har også 100% sykemelding pga bekkenløsning, så klarer ikke mye. Plus gubben i huset jobber ekstremt mye. Så da får jeg meste parten av ting hjemme. Så føler meg ganske isolert...

Her går gubben også hjemme, så får aldri fred heller. Bor i tillegg hos svigermor, så det er bestandig folk her [emoji17]

 

[Mamma til to gullgutter]

Noen flere med en liten i magen som verken gruer eller gleder seg? Eller som opplevde det selv under graviditeten? Gikk det over når lille kom ut?

Alt føles litt likegyldig og man blir litt apatisk til hverdagen..
Kjenner jeg blir litt ukomfortabel når folk/familie vil snakke om lille i magen..prøver oftest å svare kort og bytte tema.

Er veldig glad for den lille, men det føles ikke ekte enda, selv om jeg kjenner bevegelser å slikt. Er 33+6.

Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har hatt det akkurat likedan som deg, og har det fortsatt sånn.
Er selv 31+4..
Jeg hadde det slik forrige svangerskap også.

Du er ikke alene om å ha det sånn, men det kan hjelpe å lufte dette litt for jordmor og forklare hvordan du har det. For din egen del. Det hjalp hvertfall meg

 

[bellulf]

Her går gubben også hjemme, så får aldri fred heller. Bor i tillegg hos svigermor, så det er bestandig folk her [emoji17]

Greit med litt alene tid, men til tider så blir det for mye. Jeg må planlegge dagene godt for å ikke gå med ekstreme smerter.

 

[*Butterfly*]

Jeg gleder meg til å se babyen, men utenom det så føles det akkuratt nå som om jeg gleder meg mer til å bli ferdig med å gå gravid (100% sykemeldt siden november) en babytiden. Vet ikke hva jeg går til så det føles uvirkelig. Jeg blir satt ut av folk som snakker om tiden etter baby blir født, det føles bare uvirkelig og rart..

 

[*MissMe*]

Når du ikke helt vet hva du går til, antar det er førstemann, så er kanskje likegyldighetsfølelsen bare følelsen av at du ikke helt vet hvordan det blir? Kanskje like greit å ikke byggeseg opp masse forventninger som ikke blir møtt når babyen kommer?
Denne gangen gleder jeg meg så enormt mye til å få kroppen igjen! Nettopp blitt 100% sykemeldt og vet at ventetida blir lang. Samtidig så er jeg full av plager og ikke i form...

 

[Anleggsfrue]

kjenner meg veldig godt igjen, eneste jeg gruer meg til er hvordan tiden blir etterpå. Er så mye nytt og skummelt....