Likegyldig til nytt søsken

En tråd i 'Livet med barn 1-5 år' startet av Viica, 24 Nov 2020.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Viica Betatt av forumet

    Kom hjem med lillesøster for snart en uke siden, og storebror på 3 år viser 0 interesse. Det er akkurat som at lillesøster ikke er her. Merker jeg synes det er litt vanskelig, da jeg ikke vet hva han synes om situasjonen, viser ingen følelser. Hadde også gledet meg til å se reaksjonen hans og han som storebror, men så kommer det ingen reaksjon.

    Noen som har erfaring med lignende? Hva kan man gjøre for at dette skal bli enklere/bedre for han?
     
  2. dagosi Gift med forumet Himmelbarn Novemberbarna 19

    Men lider han noe nød av at lillesøster kom til verden? Jeg tror jo at det å være likegyldig til dette lille vesenet er bedre enn å bli sjalu eller sinna på eller kanskje til og med det å forvente at denne lillesøsteren skal kunne bli med å leke som veldig mange barn tenker når de skal få søsken. Mens om han lever ved siden av uten å lide noen nød for at hun har blitt endel av familien deres så vil jo gleden over henne bli større når hun tar mer del i leken med han. Men har selv ingen erfaring, bare tenker i forhold til egne erfaringer gjennom andres barn som man har observert og hørt om. Håper du kan slå deg til ro med at en dag så vil de få mye glede av hverandre både på godt og vondt :smiley-angry026
     
    • Enig Enig x 2
    • Liker Liker x 1
  3. Dipsy Glad i forumet Septemberlykke 2021 Himmelbarn Assistert-jentene

    Jeg tror dette er ganske naturlig. Barn er jo veldig opptatt av lek, og den lille er sånn sett ikke så veldig spennende enda. La han bruke den tiden han trenger på å venne seg til det nye familiemedlemmet, fortsett å inkludere han så får de nok veldig glede av hverandre når hun blir litt større ❤️
     
    • Liker Liker x 1
    • Informativ Informativ x 1
  4. Veivalsa Forumet er livet Marshmallows2021 Himmelbarn Febbisbebbis'18 Snøfnuggene 2018

    Helt vanlig reaksjon på å få søsken, enten det er MASSE store følelser eller total avvisning av babyen eller en av foreldrene.
    Dette vil gå seg til.

    Noen ting du kan prøve :)
    • Vær babyens stemme og hold babyen frem for barnet. "Se her, babyen/navn sier hei til deg" også mer dirkete, lat som at du er babyen "Har du vært i barnehagen i dag, *navn*?" "Jeg har lyst til at du viser meg lastebilen din/bok/annen leke" eller hva som helst annet, men lat som at du er babyen som snakker direkte til storebror. Barn i 2-4 årsalderen er gjerne mottagelig for denne type kommunikasjon selv om de ser at det er du som snakker, og det kan gjøre at de forstår/knyttes mer til babyen bedre når den forteller og snakker til barnet.
    • Når babyen gråter kan du snakke med storebror. Oi, babyen gråter, hva tror du den trenger?
    • For å skape en relasjon mellom søsken og ny baby, kan det hjelpe å snakke om at storebror også har vært baby i konkrete situasjoner med det nye barnet. "Da du var baby lå du også i den lekegrind" eller "Da du var baby, så gråt du og måtte få flaske/pupp fordi du var sulten. Se, nå trenger babyen også melk, akkurat sånn som du måtte ha". Vis gjerne bilder eller film av storebror som liten baby.
    Synes det er flere gode tips her. Det er mer som beskriver den mer utadvendte reaksjonen, men generelt mye kan jo en del være aktuelt likevel. Og slike reaksjoner kan komme en stund etterpå også :)
    https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Smabarn/Soskensjalusi___et_nytt_barn_i_familien/
     
    • Liker Liker x 3
  5. Stolt mamma Forumet er livet Septemberbarna 2019

    Når vi kom hjem med nr 3. Var nr 1 på 3 år veldig interessert, mens nr 2 som da var 2 år (som er veldig knyttet til meg) var helt avvisende. Her lot vi nr 2 få bruke den tiden hun trengte. Spurte om hun ville gi nattakos, være med å bade/skifte på o.l på lik linje som vi spurte nr 1. Når hun sa nei sa vi at det var helt greit. Presset henne ikke til noe. Var også oppmerksom på å gi henne alenetid med meg og pappaen for at hun skulle erfare at hun fremdeles var prioritert. Det tok nesten 1 år før hun begynte å akseptere minstemann. Hun er fremdeles ikke overstadig begeistret over å måtte dele oppmerksomheten, men hun deler leker og er klar på at minstemann tilhører familie og viser stolt frem når vi har besøk eller er på besøk.
     
    • Liker Liker x 1
  6. Kabakaba Gift med forumet Julegavene 2019

    Ikke erfaring fra det spesifikt, men på generell basis vil jeg poengtere to ting. Der første er at det er helt normalt å være avventende og ikke utvise store følelser/reaksjoner på nytt søsken/familiemedlem. Det er vel heller positivt. For det betyr at storebror ikke føler er endring i sin tilværelse=han har det bra. Tilknytningen kan ta tid og komme gradvis. Det andre jeg ville si er: vær varsom med hvilke forventninger du har i forhold til små barn. Du forventet en annen reaksjon enn du fikk, og så ble dette et problem som du føler du må fikse. Men jeg ser ikke noe problem her annet enn at du legger høye forventninger på barnet. Bare noe å være obs på. Prøv heller å ha er åpent sinn og observer interaksjonen mellom barna, og ikke legge føringer på hvordan barnet «burde» reagere. Håper du skjønner hva jeg mener. Jeg husker bare veldig godt selv fra egen barndom at voksne ofte hadde tydelige forventninger til meg og hvordan jeg skulle reagere/føle på ting, for så bli åpenbart skuffet. Det var slitsomt, og gjorde at jeg følte jeg måtte lyge ofte for å slippe presset om «ble du ikke glad», «var ikke det fint» osv. Det er jo ikke alt man har en følelsesmessig reaksjon på, og det burde være rom for dette også.
     
    • Liker Liker x 2
    • Enig Enig x 1
  7. Barnehagelæreren Glad i forumet Maiblomstene 2020 Junilykke 2020 ♡

    Dette er helt normalt, men forstår at du som mamma kjenner på det ❤️ Ingen reaksjon kan også være tegn på en reaksjon - om du forstår.
    Før eller senere så vil han gi det oppmerksomhet på en eller annen måte, men det er like så vanlig å ikke gi det noe som helst oppmerksomhet til å begynne med. Ja, det kan være det at for han så er hverdagen akkurat det samme og han kjenner ikke på dette samme måte som dere foreldre gjør, men det kan også være at han trenger tid å omstille seg til ny hverdag. Eller det kan være at det ikke er noe interessant (akkurat nå) - ei så brutalt det kan høres ut, hehe, men barna lever ofte i nuet og har egne preferanser og ting de tenker på, så det er ikke sikkert han har latt det synke inn enda. ☺️

    Av og til blir det ikke som (vi foreldre) forventet. Tenker at det bare er å go with the flow her. Jeg forstår at du er bekymret for at «noe er galt», men ikke gi det noe overdrevent fokus - bare fortsett som normalt, og vær den mammaen/pappaen du/dere alltid har vært som han kjenner godt. Spør og inkluder han gjerne i det du gjør med baby, men la barnet ta føringen for følelser, tanker og hva det vil/ikke vil snakke om eller gjøre ❤️
     
    • Liker Liker x 1
    • Enig Enig x 1
  8. Veivalsa Forumet er livet Marshmallows2021 Himmelbarn Febbisbebbis'18 Snøfnuggene 2018

    Å avvise/ikke vise reaksjon - det betyr ikke at alt er bra, og det betyr ikke at han ikke reagerer inni seg uten å vise det utad. Så der er jeg helt uenig i at det er utelukkende positivt at han ignorerer babyen og at det dermed betyr at han aksepterer den og den nye tilværelsen :)
    Det er derimot en ganske vanlig reaksjon på endring, særlig hos mindre barn som ikke evner å snakke om følelsene sine. Så jeg tenker det er minst like viktig å være oppmerksom på storebror her og egentlig hjelpe han på plass i den nye familiekonstellasjonen, på akkurat samme måte som om han hadde veldig voldsomme følelsesutbrudd. Jeg tror han heller trenger hjelp til å bygge relasjon mellom seg selv og det nye barnet. Han avviser det muligens fordi han ikke ønsker denne forandringen. Det er også helt vanlig, og ganske naturlig for barn når de får søsken, at de ikke i begynnelsen helt uten videre godtar å dele de menneskene man er mest glad i og avhengig av.

    Det finnes jo mennesker som generelt viser eller uttrykker lite følelser med språk eller mimikk, og da er mangel på reaksjon ikke synonymt med at den personen holder til igjen/tilbake :) men ts har ikke nevnt noe om at dette barnet generelt i liten grad uttrykker tanker og følelser, så derfor ville jeg ikke trukket denne konklusjonen her. Det kan være svaret i noen tilfeller, men jeg tror det hører mer til unntaket enn regelen :)
     
    • Liker Liker x 1

Del denne siden